A

ABC-kalkyle

Aktivitetsbasert kostnadshenføring og styring, skal gi bedre grunnlag for å beregne produktkostnadene, men er mer komplisert å gjennomføre. Dette fordi også de indirekte kostnadene skal brytes ned og fordeles mer detaljert til de respektive nivå og funksjoner i bedriften. ABC-kalkyle vil gi en mer nøyaktig kalkyle en dekningsbidsragsmetoden og baserer seg på et mer langsiktig perspektiv. Et problem med ABC kalkylen kan være at den skiller ut ledig kapasitet. Se også Selvkostmetoden.

Absoluttverdi

Absoluttverdien av et tall er alltid det positive tallet, uansett fortegn. For eksempel er absoluttverdien av – 4 lik 4.

Adam Smiths usynlige hånd

En metafor Adam Smith benyttet om markedskreftene i et frikonkurransemarked. Selv om hver enkelt aktør handler i sin egeninteresse blir utfallet at det samfunnsøkonomiske overskudd maksimeres. Det er som om den enkelte aktør var ”styrt av en usynlig hånd for å fremme et formål som ikke var del av hans intensjoner”.

Adam Smiths lov om egeninteresse

Produsentene i en markedsøkonomi vil i egeninteresse justere sin produksjon slik at den er i overensstemmelse med konsumentenes ønsker.

Adaptive forventninger

Forventninger kan spille en viktig rolle i det økonomiske liv. For eksempel avhenger produksjon av forventet etterspørsel, investeringer avhenger av forventet avkastning, og bedriftenes prissetting avhenger av hva de forventer om konkurrentenes priser. Det er særlig tre typer forventninger som har vært drøftet i litteraturen: Naive forventninger, justerte (adaptive) forventninger og rasjonelle forventninger. Naive forventninger betyr at man forventer det samme neste år som i år. Justerte forventninger tar sikte på å justere for tidligere forventningsfeil. Eks: Forventet prisstigning neste år er lik fjorårets forventning om prisstigningen justert for den feil vi hadde i forventningen om årets prisstigning. Rasjonelle forventninger bygger på all tilgjengelig informasjon som er relevant for utviklingen. Hvis du har rasjonelle forventninger, vil du ikke systematisk ta feil.

AD-AS-modellen

En modell som beskriver sammenhengen mellom samfunnets produksjon, etterspørsel og prisnivå, og som viser de kortsiktige svingningene i økonomisk aktivitet rundt den langsiktige trend.

Administrasjon

Læren om planlegging, styring og kontroll av arbeidsoppgaver med det formål å oppfylle fastlagte mål. 

Administrative man

Alternativ til Economic man. Administrative man er en hypotetisk beslutningstaker som er underlagt gitte begrensninger, dette kan være mangel på informasjon, tidsmangel eller lignende. Administrative man tilskreber å handle rasjonelt når han skal ta beslutninger. 

Administrativ inflasjon

Økning i priser som det offentlige administrerer, det vil si fastsetter eller kontrollerer.

AFP

(Avtalefestet pensjon) En tidligpensjonsordning som er fremforhandelt mellom partene i arbeidslivet. Den gjelder dermed ikke alle arbeidstakerne i Norge.

Agentur

En form for selvstendig virksomhet som består i at man på vegne av en annen virksomhet handler med varer og tjenester for denne. Agentene overtar ikke eiendomsretten til de varene og tjenestene som de omsetter.

Aggregert etterspørsel

Samlet etterspørsel etter varer og tjenester som en funksjon av prisnivået, gitt nivået på andre variable. Består av konsum, realinvesteringer og nettoeksport.

Aggregert tilbud

Samlet produksjon som funksjon av prisnivået, gitt nivået på andre variable.

Akkordlønn

Avtalt lønn pr produsert enhet.

Aksept

Godtakelse av et tilbud som gjør at det blir inngått en avtale.

Akselerasjonsprinsippet

En investeringsteori som antar at investeringene er proporsjonale med endringer i aggregert etterspørsel og derved med endringer i bruttonasjonalprodukt.

Aksje

En aksje er en eierandel i et aksjeselskap. Hver aksje lyder på like store beløp. Summen av alle aksjene er selskapets aksjekapital.

Aksjeemisjon

Utstedelse av nye aksjer i forbindelse med utvidelse av et selskaps aksjekapital.

Aksjefond

Pengefond eller sameie som tar i mot penger fra publikum og investerer dem videre i aksjer og andre verdipapirer.

Aksjeforvaltning

Styring og oppfølging av en portefølge aksjer (eller andre egenkapitalinstrumenter, da gjerne kaldt potefølgeforvaltnig)

Aksjeindekser

En aksjeindeks angir den gjennomsnittlige avkastningen for de aksjer som inngår i indeksen. Noen aksjeindekser utarbeides av aksjebørser, mens andre utvikles av for eksempel konsulentselskaper, aviser eller investeringsbanker.

Aksjeindeksobligasjon

Et produkt som består av to elementer: en obligasjonsdel og en opsjonsdel. Tanken bak dette produktet er at en skal få med seg oppturen i aksjemarkedet samtidig som en garantert at produktet verdi ikke går under en vis verdi. Ulempen med produktet er at det er knyttet en del kostnader både til å betale for opsjonen og til konstruksjon av produktet.

Aksjegevinst

Fortjeneste ved salg av skjer. Kalles også kursgevinst, siden slike salgsgevinster oppstår når aksjene selges til høyere kurs enn de ble kjøpt for. Aksjegevinsten inngår som en del av totalavkastningen, som også omfatter mottatte utbytter, fondsaksjer, fordelaktiv deltakelse ved aksjekapitalutvidelse osv.

Aksjeselskap AS

Selskap som kan ha fra en til mange aksjonærer. En foretaksform der eierene sitt ansvar for selskapets gjeld er begrenset til den del av aksjekapitalen som de har kjøpt. Egenkapitalen består av aksjekapital, reservefond og disposisjonsfond. Generalforsamlingen er selskapets øverste organ. Aksjeloven inneholder detaljerte bestemmelser om selskapets organisering og virksomhet.

Aktiv forvaltning

Forvalterne velger selv verdipapirer som man på basis av egne analyser og vurderinger gir best avkastning. Motstykket til aktiv forvaltning er passiv forvaltning, det vil si at forvalterne kun har som mål å oppnå den samme avkastningen som på nærmere angitte indekser av aksjer eller obligasjoner.

Aktiva


Bedriftens eiendeler. Aktiva viser hvorledes selskapets kapital er investert og fordelt i omløpsmidler og anleggsmidler.

Aktiva klasser

Ulike typer verdipapirer som f.eks. aksjer, derivater og obligasjoner.

 Aktivitetsnivå

Den økonomiske virksomheten i et land. Kan måles ved sysselsettingen eller nasjonalproduktet.

AKU-ledighet

Arbeidsledighet som prosentvis andel av arbeidsstyrken målt ut fra Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. Ledige («arbeidssøkere uten arbeidsinntekt») er her definert som personer som verken utførte eller var midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid i undersøkelsesuken, men som ved å kontakte den offentlige arbeidsformidling, annonsere selv, svare på annonse e.l. forsøkte å skaffe seg inntektsgivende arbeid i løpet av de fire ukene.

Alderspensjon

Lovfestet inntekt fra folketrygden for pensjonister (eldre enn 67 år).

Allmenningsproblemet

Vi har en ressurs som mange har mulighet til å beskatte, men som ingen bærer hele kostnaden ved beskattigen av. Vi bærer hele kostnaden ved å begrense vår bruk av ressursen, men bare en liten del av nytten ved at ressursen blir svakere beskattet kommer oss til gode. Dette har sammenheng med manglende eiendomsrett. Ingen eier en så stor andel av ressursen at det lønner seg eller at de har rett til å gjennomføre de tiltakkene som er nødvendige for at ressursen skal bli fornuftig forvaltet. Ingen har heller mulighet til å gå til erstatningssak mot eventuelle skadevoldere.

Dette medfører at ressursen blir for sterkt beskatter i forhold til hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den samlede nytten går ned. Klassiske eksempler er fiskeri og forurensning f.eks. CO2-utslipp. Knyttet til betingete fornybare ressurser.  

Allmennmoral

Allment utbredte grunnoppfatningar om rett og galt, godt og ondt i en kultur. Utgjør den moralske forståelsesramme som ethvert individ langt på vei sosialiseres inn i, i og med sitt samfunnsborgerskap. Totalt sett utgjør allmennmoralen det moralske bakteppe vi foretar våre konkrete, hverdagslige vurderingar på.

Allokering

Fordeling, benyttes i økonomisk terminologi særlig om fordelingen av produksjonsfaktorer mellom bedrifter eller næringer. Ordet ”fordeling” benyttes derimot om fordeling av inntekt, formue og levekår (velferd) mellom personer eller grupper.

Allokeringsgevinst

Gevinst som oppstår ved å allokere produksjonsressursene på en alternativ måte. Kan måles ved endringer i for eksempel nasjonalproduktet.

Allokeringspolitikk

Politikk som tar sikte på å påvirke allokeringen av ressurser i en økonomi, noe som igjen er motivert ut fra ønsket om å korrigere markedssvikt. (Se markedsvikt). Allokeringspolitiske tiltak kan f.eks være konkurranselovgivning som fremmer konkurranse i næringslivet og miljøavgifter for å begrense forurensning.

Allokeringstap

Motsatt av allokeringsgevinst.

Alternative goder

(Substitutter) To goder som er slik at en økning i prisen på det ene, øker etterspørselen etter det andre. (Godene substituerer (erstatter) hverandre, og krysspriselastisiteten er positiv.)

Alternativkostnad

Verdien av den beste alternative anvendelsen av ressursene.

Altruisme

Som psykologisk påstand om menneskets motivasjon: Det at mennesket handler for å hjelpe andre, eller på andre måter handler genuint uselvisk. Poenget er ikkje at mennesket med dette ikke også sjølv kan finne glede ved handlinga, finne den tilfredstillende, men at handling gjøres på grunn av at den medfører noe positivt for andre.

Amrikansk opsjon

Opsjon som kan innløses når som helst frem til og med bortfallsdagen.

Anarkisme

Politisk bevegelse som vil ha en samfunnsordnig uten lover og statsmakter. Den vil ordne samfunnets problemer gjennom frivillig arbeid av enkeltindivider og virksomheter. Den privare eiendomsretten skal oppheves, og produksjonsmidlene skal overføres til kollektiver. 

Angrefrist

Tidsrom (10 dager eller 3 måneder) etter visse typer kjøp (f.eks. messesalg og dørsalg) hvor angrefristloven gir kjøperen rett til å levere varen tilbake hvis hun angrer på kjøpet.

Analytiske kontrollhandlinger

Analytiske kontrollhandlinger består i analyser av økonomisk informasjon gjennom en undersjøkelse av mulige sammenhenger mellom både økonomiske og ikke-økonomiske data. Analytiske kontrollhandlinger omfatter også undersøkelser av identifiserte fluktasjoner og sammenhenger som ikke samsvarer med annen relevant informasjon eller som i vesentlig grad avviker fra forventede beløp.

Angrefristloven

Loven gjelder ved forbrukerkjøp utenfor fast utsalgssted, dørsalg, telfonsalg, messer osv. Kjøperen har 10 dager eller tre måneders angrefrist

Angrefristskjema

Skal leveres sammen med varen ved forbrukerkjøp utenfor fast utsalgssted.

Anleggsmidler

Driftsmidler, eiendeler, som er bestemt til varig eie eller bruk, for eksempel bygninger, maskiner, utstyr, biler.

Annuitetslån

Et lån der summen av renten og avdrag er den samme i hele låneperioden. (Forutsatt at renten er den samme hele tiden.)

Ansvarlig selskap ANS

Bedrift som har to eller flere eiere. De er personlig og solidarisk ansvarlig for bedriftens gjeld. Eierne lager en selskapsavtale som regulerer forholdet mellom eierne, jfr. Selskapsloven av 1985.

Appresiering

Ved flytende valutakurser presser markedet verdien på landets valuta opp. Når for eksempel norske kroner appresieres, synker valutakursen, mens kronekursen går opp.

Arbeider

Enhver som mot vederlag utfører arbeid av hvilken som helst art i en annens tjeneste.

Arbeidsdeling

Et prinsipp som ble beskrevet av Adam Smith. Prinsippet går ut på at produksjonsoppgavene fordeles på forskjellige personer, virksomheter og land. Arbeiderne blir eksperter på enkelte oppgaver, og på grunn av spesialiseringsfordelene blir produksjonen mer effektiv. 

Arbeidsgiver

Enhver, som sysselsetter en eller flere arbeidere.

Arbeidsgiverforening

Enhver sammenslutning av arbeidsgivere eller arbeidsgiveres foreninger, når den har det formål å vareta arbeidsgivernes interesser overfor deres arbeidere.

Arbeidsintensiv

Brukes om produksjonsprosesser som bruker mye arbeidskraft i forhold til andre innsatsfaktorer.

Arbeidskapital

Differanse mellom langsiktig kapital, egenkapital og langsikktig gjeld, og verdien av bokførte anleggsmidler. Viktig nøkkeltall for foretak da kortsiktig finansiering gjerne er mye dyrere en langsiktig gjeld.  

Arbeidskontrakt

Skriftlig avtale eller kontrakt om lønns- og arbeidsvilkår.

Arbeidskraft

En av de tre produktive innsatsfaktorene (ressursene) vi opererer med i samfunnsøkonomien, de to andre er realkapital og naturressurser. Samlet arbeidskraft i et land måles ved hjelp av arbeidsstyrken, som er de av befolkningen som enten har en jobb, eller som leter etter en.

Arbeidsledighet

Den del av arbeidsstyrken som er i stand til, og villig til å arbeide til gjeldende incentiver, men som ikke finner arbeid. Når vi snakker om arbeidsledighet i modellene våre, mener vi imidlertid ledighet utover naturlig arbeidsledighet, det vil si konjunkturledighet, og da spesielt keynesiansk ledighet.

Flere måter å definere dette på. Tre varianter her: 1. De som ønsker jobb men som ikke får det til gjeldende lønnsbetingelser. 2. Personer uten inntektsgivende arbeid, men som forsøker å skaffe seg arbeid og kan begynne i arbeid straks. 3. Differansen mellom arbeidsstyrke og sysselsetting. Det eksisterer to offisielle mål på arbeidsledighet i Norge: NAV’s tall for registrerte ledige ved arbeidskontorene og Statistisk Sentralbyrå’s tall fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU-tallene). Se også konjunkturledighet og strukturledighet.

Arbeidsledighetstrygd

(Dagpenger) Ytelser som arbeidsledige får. Pr. dag utgjør de 2,4 promille av årsinntekten.

Arbeidsløshet

En person er arbeidsløs hvis han a) er i stand til å arbeide, b)ønsker å ha et inntektsgivende arbeid og c) ikke har slikt arbeid.

Arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøloven av 1997 tar sikte på å bedre både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljø i en bedrift.

Arbeidsproduktivitet

Bruttonasjonalprodukt pr sysselsatt.

Arbeidsstegnig (LOCK OUT)

En hel eller delvis arbeidsstans som en arbeidsgiver iverksetter for å tvinge fram en løsning av en tvist med en fagforening.

Arbeidsstyrke

Summen av antall sysselsatte og antall ledige.

Alternativt: Arbeidsføre personer i alderen 16-74 år som enten er sysselsatte i inntektsgivende arbeid eller er arbeidssøkere uten arbeidsinntekt.

Arbeidstilsynet

Statlig direktorat med lokale underavdelinger som skal føre tilsyn med at arbeidsmiljøloven blir fulgt.

Arbitrasje

Gevinsten ved å kjøpe et gode billig i ett marked og så selge det til en høyere pris i et annet marked.

AS

Et aksjeselskap er et selskap hvor eierne har betalt inn en aksjekapital fordelt på antall aksjer i selskapet. Eierne har ikke noe personlig ansvar for selskapets gjeld ut over den aksjekapital som eierne har skutt inn. Selskapets øverste organ er generalforsamlingen, hvor aksjonærene har stemmerett vektet etter andelen av aksjene de eier.

ASA

Allmennaksjeselskap, i likhet med i aksjeselskap så har ingen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser. Et allmennaksjeselskap skal ha en aksjekapital på minst en million norske kroner.

Asymmetrisk informasjon

Skjevfordelt informasjon. Betegner situasjoner der aktører involvert i en transaksjon/avtale har ulik grad av informasjon. Klassikeren er bruktbilselgeren som vet mer om bruktbilens sanne kvaliteter enn det potensielle kjøpere gjør. Andre eksempler er banken som vet mindre enn låntager om låntagers evne og vilje til å betale tilbake lånet, bedriftsledere som ikke kan observere den enkelte arbeiders innsats. Se også skjevt utvalg og moralsk hasard.

Atomist

Én av uendelig mange konsumenter eller produsenter.

Attføring

Planmessig arbeid for å hjelpe funksjonshemmede personer til i størst mulig grad å klare seg selv og oppnå høvelig sysselsetting og sosial tilpasning.

At-the-money option

En opsjon hvor markedsprisen på det underliggende ligger akkurat på utøvelseskursen.

Autarki

Et land som er økonomisk isolert – altså ingen handel med andre land.

Autarkipris

Den pris som oppstår i fravær av konkurranse fra utenlandske produsenter.

Automatisk stabilisering

Mekanismer i økonomien som bidrar til å dempe konjunktursvingninger. Eksempler på slike er skattesatsen og den marginale importtilbøyelighet.

Avanse

Beregnes som forskjellen mellom en vares salgspris og inntakskost. Avansen regnes i prosent av inntakskost.

Avbetalingslån

Finansieringsform hvor en del av kjøpesummen blir betalt kontant og resten i faste (månedlige) avdrag.

Avdrag

Et delbeløp til delvis nedbetaling av en gjeld.

Avgift

Offentlig skatt på varer og tjenester også betegnet som indirekte skatter. Gjerne pålagt varer og tjenester hvor den bedriftøkonomiske kostnaden ved å produsere varen eller tjenesten ikke reflekterer den samfunnsøkonomiske kostnaden. F.eks. tobakksavgift på tobaksprodukter eller avgifter på forurensning. En avgift er alltid knyttet til en bruk, veiavgift, renovasjonsavgift osv. Ordet avgift brukes også noen ganger om noe som egentlig er en avgift, men en skatt, den vanligste eksemplet her er arveavgiften som da er en skatt.

Avgiftsbyrde

Beskriver hvor mye henholdsvis produsenter og konsumenter belastes som følge av et avgiftspålegg der belastningen kan uttrykkes ved reduksjon i produsent- og konsumentoverskudd.

Avgiftsproveny

Den inntekten myndighetene får som følge av et avgiftspålegg. I tilfellet med en stykkskatt blir denne inntekten lik antall omsatte enheter multiplisert med avgiftssatsen.

Avkastning

Samme som forrentning, det vil si inntekter fra en real- eller finansinvestering, ofte regnet i prosent av den investerte kapitalen.

Avskrivninger

En planmessig fordeling av en eiendels verdiforringelse over flere regnskapsperioder. Eksempel: En maskin som koster 100 000 kroner i anskaffelse har en brukstid på fem år. Dersom verdiforringelsen er like stor hvert år blir avskrivningen 20 000 kroner pr. år.

Avtagende utbytte med hensyn på skalaen

Betyr at produksjonsøkningen er prosentvis lavere enn den prosentvise økning i faktorbruken. Dvs at en dobling av innsatsfaktormengdene gir mindre enn en dobling av produksjonen.

Avtale

Oppstår når et tilbud besvares med en aksept.

B

Baklengs induksjon

Løsningsprosedyre for dynamiske spill (spill med sekvensielle trekk).

Balanse

Viser bedriftens økonomiske stilling. En oppstilling av bedriftens eiendeler, gjeld og egenkapital.

Balansert budsjett

Et budsjett hvor statens totale inntekter akkurat dekker statens totale utgifter i løpet av samme finansår.

Balansert budsjettendring

En budsjettendring der økte utgifter over statsbudsjettet finansieres ved tilsvarende økte inntekter. Virkningen av en balansert budsjettendring er ekspansiv
se Haavelmos teorem.

Balansert vekst

En situasjon der veksten i BNP er lik veksten i realkapitalmengden, og BNP vokser med en fast prosentsats.

Bandwagon effekt

En positiv nettverkselastisitet som betyr at en persons etterspørsel etter et gode er høyere jo flere andre det er som har godet.

Bankenes reserver

Bankenes innskudd i Norges Bank.

Bankgaranti

Brukes om flere typer garantier som en bank stiller, for eksempel en garanti for at en kunde vil oppfylle sine gjeldsforpliktelser overfor en tredje part. Banken vil normalt kreve at kunden stiller sikkerhet for at den skal gi en slik garanti.

Bankpenger

Ved hjelp av sjekker og diverse konteringer, blant annet kreditt, skjer pengetransaksjoner uten at pengesedler er i omløp. På den måten skaper bankene ”penger”, kalt bankpenger. I våre makroøkonomiske modeller blir bankpengene skapt i pengemarkedet, og pengemultiplikatoren viser hvor stor økning vi får i mengden av bankpenger når basispengemengden øker med én krone.

Barnebidrag

Lovbestemt underholdningsbidrag til barn. Betales av den av foreldrene som ikke bor sammen med barna ved skilsmisse.

Barnetrygd

Lovbestemt, ikke behovsprøvd stønad til barnefamilier med barn under 16 år.

Basispengemengden

Den private sektors kontanter pluss bankenes reserver i sentralbanken. Kalles også sentralbankpenger eller monetære base (eng: high powered money eller monetary base). Også betegnet som M0.

Basispunkt

1/100 del av 1% (0,01%).

Baumols sykdom

Baumol har utviklet en forståelse for vekstprosessen i en økonomi med en tung arbeidsintensiv sektor med lav produktivitetsvekst. Analysen impliserer at arbeidsintensive velferdstjenester vil utgjøre en stadig større del av økonomien hvis ikke tjenestene velges bort når de blir dyre. Økende relativ pris på pris-uelastiske velferdstjenester er en sterk drivkraft bak offentlig sektors vekst og medfører at offentlig sektors andel av økonomien øker. Den amerikanske økonomiprofessoren William Baumol tok utgangspunkt i utøvende kunst da han utviklet modellen. Han påpekte blandt annet at det krevde nøyaktig like mange personer som på 1800-tallet å fremføre en klassisk strykekvartett. 

BB-kurven

Viser alle kombinasjoner av rentenivå og realinntekt (nasjonalprodukt) som gir balanse i utenriksøkonomien, det vil si likevekt i valutamarkedet. Samme som betalingsbalansekurven.

Bearmarked

En periode med pesimisme, en forventer fallende aksjekurser. Motsatt av bull market.

Bedriftforsamling 

 Aksjeloven sier at selspaper med mer enn 200 ansatte skal ha en bedriftsforsamling. Bedriftforsamlingen skal føre tilsyn med styre og daglig leders farvaltning av selsakpet. 

Bedriftsøkonomi

Vitenskapen som omhandler de økonomiske problemene i en virksomhet (økonomisk produksjonsenhet). En bruker en økonomisk metode som går ut på å få til en best mulig utnyttelse av enhetens tilgjengelige ressurser, og kommer gjennom det fram til hvordan virksomheten bør handle for at dens mål skal bli oppfylt. 

Begrenset revisjon

Formålet med begrenset revisjon er å gjøre revisor i stand til å uttale om han er blitt oppmerksom på noe som gir grunn til å tro at regnskapet ikke i det alt vesentligste er utarbeidet i samsvar med det aktuelle rammeverket for økonomisk rapportering. Begrenset revisjon vil være basert på revisjonshandlinger som ikkje gir den grad av bevis som ville vært nødvendig ved et revisjonsoppdrag.

Beholdning

En beholdning er en størrelse (økonomisk variabel) målt på et gitt tidspunkt, for eksempel formue per 31.12. En strøm er en størrelse (økonomisk variabel) målt mellom to tidsperioder og måles per tidsenhet, for eksempel inntekt per år.

Behov

Når folk har behov for et gode betyr det at de føler trang til å skaffe seg denne varen eller tjenesten. Vi skiller melllom nødvendige behov, sosiale behov og åndelige behov.

Behovsprøving

En vurdering av om noen har rett til å motta en ytelse. F.eks. økonomisk sosialhjelp eller stipend i Statens lånekasse. Søkeren vurderes da i forhold til en vedtatt norm.

Behovstilfredsstillelse

(Nytte) Hver vare eller tjeneste som tilfredsstiller et behov hos et individ, har nytte for individet. Summen av nytten av alle varer og tjenester som gir nytte til individet, er individets totale nytte.

Belåningsgrad

Et forholdstall som viser hvor stor del av bedriftens anleggsmidler som er belånt. 

Benchmarking

En systematisk måleprosess som fortløpende måler og sammenligner virksomheten med den ledende virksomheten på området. 

Beta (Beta-koeffisient)

Et verdipapirs betaverdi uttrykker verdipapirets kursfløsomhet/risiko i forhold til den gennerellemarkedsutviklingen.

Betalingsbalansekurven

Viser alle kombinasjoner av rentenivå og realinntekt (nasjonalprodukt) som gir balanse i utenriksøkonomien, det vil si likevekt i valutamarkedet. Samme som BB-kurven.

Betalingsbalansen (BB)

Endringer i valutareservene, lik nettoeksporten pluss nettokapitalinnstrømningen (nettokapitalflyten). Summen av alle poster i driftsregnskapet og kapitalregnskapet med utlandet. Viser alle transaksjoner et land har med resten av verden og omfatter kjøp og salg av varer og tjenester (nettoeksport), gaver og stønader og kapitalbevegelser. Kan også uttrykkes som forskjellen mellom tilbud av og etterspørsel etter valuta i et land.

Betalingsdyktighet

(Likviditet) Kan du betale forfalne regninger, er du likvid. Kan du ikke, er du illikvid. En bedrift er likvid i lovens forstand når summen av dens betalingsmidler og verdien av bedriften er større enn dens gjeld.

Betalingsvillighet

Det en konsument eller markedet som helhet er villig til å betale for et gitt antall enheter av et gode.

Betinget fornybar ressurs

Naturresurs som under visse betingelser vil fornye seg, men som også kan forsvinne f.eks. som følge av overbeskatning. Fiskerier og skog han her være eksempler. Ofte knyttet til allmenningsproblemet. 

Betinget verdsetting

En metode for å avdekke hva folk er villige til å betale for goder der det ikke eksisterer markedspriser, som f.eks miljøgoder.

Bidragsmetoden

En kalkulasjonsmetode der vi skiller mellom faste og varible kostnader. Salgspris minus variable kostnader er lik dekningsbidraget. Metoden benyttes også til økonomiske analyser for å finne dekningspunkt, dekningsgrad og sikkerhetsmargin.

Bilag

Dokumentasjon for posteringene i regnskapet. Et bilag kan være en faktura, kvittering eller en annen skriftlig dokumentasjon på en utgift eller inntekt.

Bilagskontroll

kontrollmetode benyttet av revisor, hvor hun ser på bilagene for å kontrollere at de hører hjemme i regnskapet, at de er ekte, at de inneholder all nødvendig informasjon, at det ikke mangler bilag og at bokføringen av bilagene er gjort korrekt. 

Bilateralt monopol

Et marked karakterisert ved én tilbyder og én etterspørrer.

Black Monday

Mandag den 19. oktober 1987.

Black-Scholes

En teoretisk prisfastsettelsesmodell for opsjoner. Ble utarbeidet i 1973 av de to amerikanske økonomene Fisher Black og Myron Scholes. Prisfastsettelsen skjer på bakgrunn av prisen på den underliggende fordringa, utøvelsesprisen, volatiliteten, restløpetiden og den risikofrie renten. Modellen benyttes primært til prising av europeiske opsjoner

Black Tuesday

Tirsdag den 29. oktober 1929. Det var den verste dagen under børskrakket i 1929.

Blandede goder

Goder som til en viss grad, men ikke helt, er karakterisert ved rivalisering og/eller eksklusivitet.

Blandet strategi

En strategi hvor spilleren gjør tilfeldige valg mellom to eller flere mulige handlinger, basert på et sett av valgte sannsynligheter.

Blandingsøkonomi

En økonomi hvor det er en blanding av planøkonomi og markedsøkonomi.

BNP

Forkortelse for bruttonasjonalprodukt. Samlet verdiskapning for hele landet, lik verdien (til markedspris) av alle de varer og tjenester landet produserer i løpet av en bestemt periode, vanligvis ett år, minus alle foretaks vareinnsats. Der markedspriser ikke eksisterer (som for en rekke offentlig produserte goder) benyttes kostpris. BNP er altså et mål på samlet verdiskaping i et land. Beregnes ved å trekke utgiftene til vareinnsats fra bedrifters salgsinntekter. Vi får da et mål på den merverdien som arbeidskraften i samspill med realkapitalen har tilført vareinnsatsen.

Bokføring

Registrering av bilag etter et bestemt system for at vi kan få oversikt over bedriftens resultat og økonomiske stilling. Vi bruker dobbel bokføring og en kontoplan som er satt opp etter Norsk Standard Kontoplan (NS 4102).

Bokført verdi

Den verdien selskapets eiendeler er oppført til i balansen. Kan avvike fra virkelig verdi, men verdien i regnskapet skal normalt ikke være mye lavere enn virkelig verdi, ved videre drift. 

Boligsparing for ungdom (BSU)

Ordning som gir personer under 34 år 20% skattefradrag på å spare i banken opp til kr 15 000,- pr år. I alt kan det spares maksimalt kr 100 000,- på denne måten og pengene må brukes til til kjøp av ny bolig eller nedbetaling av gjeld på egen bustad. (2000)

Bond

Rentebærende verdipapir med lang løpetid.

Bonus

Andel av en bedrifts overskudd som de ansatte får i samsvar med avtale som bedriften og de ansatte har inngått på forhånd. Bonusen er gjerne knyttet til produktivitetsøkning.

Book-to-marked value

Forholdet mellom en virksomhets bokførte verdi og markedsverdien. 

Bostyre

Et organ som opprettes i forbindelse med konkurs, og som etterkonkursloven § 83 består av bostyrer og kreditorutvalg. 

Bransjenemd

Klagenemd ved forbrukertvister. Avlaster Forbrukertvistutvalget.

Bretton Woods-avtalen

Avtale undertegnet 1944 i Bretton Woods, USA, som regulerte valutasystemet etter den andre verdskrig. Brøt sammen 1973.

Brukerbetaling

Brukerbetaling er betaling knyttet til bruk av offentlige tjenester, det kan være snakk om at en betaler for utføring av hele tjenesten eller kun en egenandel (en andel av den totale kostnaden) mens det offentlige betaler for resten av tjenesteproduksjonen. Eksempler kan være egenandel til barnehager eller SFO, gebyr ved byggesaksbehandling eller avgifter til kommunal renovasjon.

Bruttofortjeneste

Beregnes som forskjellen mellom en vares salgspris og inntakskost. Bruttofortjenesten regnes i prosent av salgsprisen.

Bruttolønn

Lønn før trekk. Vi skiller mellom ordinær bruttolønn før overtid og bruttollønn inkludert overtidstillegg.

Bruttonasjonalprodukt (BNP)

Samlet verdiskapning for hele landet, lik verdien (til markedspris) av alle de varer og tjenester landet produserer i løpet av en bestemt periode, vanligvis ett år, minus alle foretaks vareinnsats. Der markedspriser ikke eksisterer (som for en rekke offentlig produserte goder) benyttes kostpris. BNP er altså et mål på samlet verdiskaping i et land. Beregnes ved å trekke utgiftene til vareinnsats fra bedrifters salgsinntekter. Vi får da et mål på den merverdien som arbeidskraften i samspill med realkapitalen har tilført vareinnsatsen.

Bruttoproduksjonsverdien

Verdien av produksjonen av varer og tjenester i et foretak i løpet av et bestemt tidsrom, som regel ett år, når produksjonen avregnes etter den markedspris som gjelder for varene og tjenestene.

Bruttoproduktet

Differansen mellom bruttoproduksjonsverdien og vareinnsatsen.

Brutto realinvesteringer

Nyinvesteringer i realkapital. Se også realkapital og nettorealinvesteringer.

Brønnøysundregistrene

Offentlige dataregistre som; Foretaksregisteret, Regnskapsregisteret, Løsøreregisteret, Ektepaktregisteret

Budsjett

En oversikt over forventede inntekter og kostnader i framtida. Vi kan ha måndesbudsjett, årsbudsjett og langtidsbudsjett.

Budsjettandel

Den andelen av konsumentens samlede utgifter som går til ett bestemt gode. Fremkommer ved å dividere utgiftene til et gode med det samlede budsjettbeløp.

Budsjettbetingelsen

Grensen for godekombinasjoner konsumenten har råd til.

Budsjettkontroll

Sammenligning av regnskap og budsjett for en periode.

Budsjettlinjen

En grafisk fremstilling av budsjettbetingelsen som i togodetilfellet er en linje i godediagrammet som viser hvilke godekombinasjoner konsumenten maksimalt kan kjøpe.

Budsjettoverskudd

Et statsbudsjett hvor statens totale utgifter er mindre enn statens totale inntekter i løpet av året.

Budsjettunderskudd

Et statsbudsjett hvor statens totale utgifter er større enn statens totale inntekter i løpet av året.

Budsjettpolitikk

Samme som finanspolitikk. Finanspolitikken består av statens utgifter (til varer og tjenester) og statens inntekter (skatter og avgifter). Kort sagt bruk av økonomiske variable som fremkommer i statsbudsjettet. Statsbudsjettet, som legges frem av Regjeringen hver høst, er det viktigste styringsinstrumentet for finanspolitikken. Med ekspansiv finanspolitikk mener vi økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp. Med kontraktiv finanspolitikk mener vi reduksjon i statens utgifter eller økte skatter. Ekspansiv finanspolitikk skifter IS-kurven oppover, kontraktiv finanspolitikk skifter den nedover.

Bullmarked

En periode med opptimisme, en venter stigende børskurser.

Bunting

Et fellestilbud på to eller flere produkter for å redusere behovet for prisdiskriminering.

Berekraftig utvikling

Et produksjonsmønster og livsstil som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

Børs

Organisert markedsplass hvor kjøpere og selgere kommer sammen for å kjøpe og selge verdipapirer og valuta.

Børsnotering

Uttrykk som særlig brukes om at et selskaps aksjer blir tatt med på en børsliste, slik at kursene kan bli fastsatt på børsen.

Børspost

Det minste antall verdipapirer som må omsettes på børsen for å oppnå en offisiell kursnotering. For aksjer er dette et rundt antall aksjer som tilsvarer en verdi på ca. kr. 10.000.

C

Call option

(Kjøps opsjon) En rett men ingen plikt til å kjøpe underliggendetil en gitt pris enten på et tgitt tidspunkt eller innenfor et tidsintervall en gang i fremtiden.

Cap

(Rentetak) avtale som begrenser hvor høyt opp en variabel rente kan stige, innenfor en gitt tidsperiode.

CAPM

Forkortelse for capital asset pricing model. Modell som forklarer forholdet mellom forventet avkastning og risikoen til en investering.

Ceteris paribus

Betyr kort og godt: ”alt annet like” og forkortes ofte til cet par. Brukes som et hjelpemiddel til å forenkle virkeligheten, slik at vi kan konsentrere oss om de sammenhengene vi er interessert i, for eksempel ved å tenke på sammenhengen mellom to variabler ganske enkelt ved å anta at alt annet er likt.

Clearing

Avregning eller oppgjør, brukes særlig om at banker og andre finansinstitusjoner avregner sine tilgodehavender og krav mot hverandre.

Clearing-sentral

En institusjon som foretar avregning for partene i en handel. En clearingsentral fungerer som selgers kjøper og kjøpers selger i en handel, og garanterer på den måten for motpartens evne til å oppfylle avtalen.

Coase teorem

Hvis eiendomsretter eksisterer og private parter kan forhandle om ressursallokering uten kostnader, kan de selv løse problemet med eksterne virkninger.

Cobb-Douglas nyttefunksjon

En nyttefunksjon U(x,y) = xay1-a , der x og y er to goder og a er en konstant.

Cobb-Douglas produktfunksjon

En produktfunksjon av formen Y = AKαNβ hvor Y er produksjonsmengde, K er kapitalmengde, N er sysselsetting, A, α, β er konstanter.

Controller

En som har ansvar for finansvirksomheten, eller en som kontroller utgiftsposter og reviderer regnskapet.

Corporate finance

Fagområde innen finans som tar for seg finansielle beslutninger som bedrifter tar samt verktøy og analyser som de benytter for å ta disse beslutningene. Målet er å maksimere selskapets verdi samtidig som en minimerer firmaes finansielle risiko.

Også en finansiell tjeneste hvor blant annet tilrettelegging av kapitalanskaffelse, kjøp/salg av selskaper, verdivurderinger og restrukturering kan inngå. Tilbys av større banker og meglerforetak.

Cournot-elastisiteten

(priselastisiteten) Viser med hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endrer seg når prisen på godet øker med én prosent, cet. par. Den er alltid negativ, men oppgis ofte i absoluttverdi.

Cournot-kurven

(Pris-forbrukskurven) En kurve i to-godediagrammet som viser konsumentens endring i forbruk av de to godene når prisen på det ene gode endres (det vil si når budsjettlinjen svinger om et av aksepunktene).

Cournot-modellen

En markedsmodell hvor det bare er to produsenter (duopol) og hver produsent tar konkurrentens produktmengde som gitt når de maksimerer profitten.

Crowding out-effekten

Reduksjonen i private investeringer som følger av at en ekspansiv finanspolitikk presser renten oppover. Det er et faktum at høyere aggregert etterspørsel, for eksempel som følge av økt offentlig etterspørsel, kan presse renten oppover. Dersom beslutningene om å investere bygger på rene lønnsomhetsbetraktninger, vil høyere rente redusere investeringene, det vil si redusere etterspørselen og derved multiplikatoren. Investeringene blir på en måte fortrengt av den økte offentlige etterspørselen. Denne fortrengningseffekten, også kalt crowding out-effekten, er en viktig sekundæreffekt av den ekspansive finanspolitikken.

D

Dagpenger

Ytelser som arbeidsledige får. Pr. dag utgjør de 2,4 promille av årsinntekten.

Dagslånsrenten

Tidligere navn på døgnlånsrenten. (D-lånsrenten). Renten på bankenes kortsiktige lån (ofte dagslån) i Norges Bank, danner taket i rentekorridoren.

Daltons sats

Forholdet mellom konsumentbetalt del og produsentbetalt del av en stykkavgift er lik forholdet mellom tilbudselastisiteten og etterspørselselastisiteten.

Datterselskap

Et datterselskap er et selskap som er et annet selskap, morselskapet, eier en så stor del av aksjene i selskapet at de representerer flertallet av stemmene eller at det på annen måte har bestemmende innflytelse i selskapet. 

Daytrader

En som handler med verdipapirer på kort sikt. En daytrader kan for eksempel gå inn og ut av den samme aksjen flere ganger hver dag.

Debet

Venstre side av en konto, motsatte av kredit.

Debitor

Den (person eller virksomhet) som virksomheten har penger til gode av.

Deflasjon

Vedvarende nedgang i prisnivået, motsatt av inflasjon.

Dekningsbidrag

Det produsenten har til rådighet for å dekke de faste kostnadene. Sagt på en annen måte forskjellen mellom salgsinntekt og variable kostnader.

Dekningsbidragsmetoden

Metode for å finne fram til kostnad ved de forskjellige produktene. Tar ikke hensyn til alternativkostnader til utnyttelse av «faste ressurser». Tar i utgangspunktet bare hensyn til særkostnader. Se også ABC-kalkyle og Selvkostmetoden.

Dekningsgrad

Dekningsbidraget i prosent av totalinntekten. 

Deltakerlignet selskap

Et selskap som ikke er eget skattesubjekt, men hvor selskapet blir lignet samme med deltakerne (eierne). De enkelte eierne blir lignet for selskapets inntekt og formue.

Deltakermodellen

Skattemodell som ble innført for deltakerlignende selskaper fra og med skatteåret 2006. Modellen innebærer løpende beskatning av overskudd samt en ny runde med beskatning ved utdeling fra selskapet. 

Den tyske syke

Kjennetegnes av overbetalte arbeidere som har for lite å gjøre, næringslivsledere som skyr risiko og en overaktiv stat som kveler økonomisk aktivitet med høyt skattetrykk og alskens reguleringer. Sykdommen er i ferd med å ta strupetak på den gründervilje som i etterkrigstiden omskapte Tyskland fra en ruinhaug til et av Europas rikeste land. (Velferdsfødde tyskere har Europas lengste ferier, høyeste lønn, korteste arbeidstid, yngste pensjonister og eldste studenter.)

Depresiering

Ved flytende valutakurser presser markedet verdien på landets valuta ned. Når for eksempel norske kroner depresieres, stiger valutakursen, mens kronekursen går ned.

Depresjon

En vedvarende og dyp konjunkturnedgang
se konjunktursvingninger.

Derivat

Finansielt instrument (opsjon el. future) som er avledet av et annet verdipapir.

Det lange løp

Den tidsperiode som er lang nok til at bedriften kan tilpasse alle innsatsfaktorer til endringer i rammebetingelsene.

Determinerthetsaksiomet

Aksiomet som sier at konsumenten, stilt overfor et valg mellom to godekombinasjoner, A og B, må gi ett, og bare ett, av følgende tre svar: Enten prefererer hun A fremfor B, eller hun prefererer B fremfor A, eller hun er indifferent mellom A og B.

Devaluering

Når myndighetene i et regulert valutamarked (i et fastkursregime) setter ned verdien på (nedskriver) landets valuta. Når for eksempel norske kroner devalueres, stiger valutakursen mens kronekursen går ned.

Devalueringsforventning

Det forhold at aktørene i valutamarkedet forventer en devaluering.

Direkteavkastning

Utbytte delt på aksjekurs for aksjer. Kupongrente delt på kurs for obligasjoner.

Direkte kostnader

Kostnader som kan henføres til en bestemt vare eller vareparti.

Direkte skatter

Skatter som betales direkte av en fysisk eller juridisk person. Direkte skatter adskiller seg fra indirekte skatter, som betales i tilknytning til produksjon, omsetning, import eller eksport.

Disponibel inntekt

Inntekten som står til den enkeltes rådighet etter at skatt er betalt (inntekt minus skatt).

For land: Inntekt til disposisjon til konsum og sparing. Disponibel inntekt er lik nettonasjonalprodukt pluss netto lønns- og formuesinntekter + netto aksjeutbytte + netto renter og stønader.

Diversifisering

Investeringer på tvers av tid og investeringsobjekter. Ved kjøp av aksjer så sprer en investeringene ut over mange aksjer, dette for å kun sitte igjen med markedsrisikoen og bli kvitt den bedriftspesifikke risikoen. Dette reduserer risikoen ved å investere, det er også slik at en antar at en i aksjemarkedet kun får betalt for markedsrisiko. Sagt på en annen måte om en ikke diversifiserer så vil en i gjennomsnitt få en lavere forventer avkastning enn om en diversifiserer.

Dividende

Aksjonærenes andel av overskudd i en bedrift, utbytte. Brukes også om kreditorenes del av et konkursbo.

DN

Dagens Næringsliv er en norsk avis som bringer nyheter innen økonomi, politikk, nærings- og samfunnsliv. Avisen er lett gjenkjennelig da den trykkes på rosa papir. Sjefredaktør og administrerende direktør siden 2000 er Amund Djuve.

Dobbel bokføring

Ved bokføring av et regnskapsbilag skal det føres like store beløp både til debet og til kredit på ulike kontoer.

Dollarisering

Et annet lands valuta (gjerne USD) innføres som lokal valuta.

Dow Jones

Indeks basert på kursene til de 30 mest omsatte aksjene på New York-børsen.

Driftsbalansen

En oppstilling av et lands behov for finansiering. Driftsbalansen består av vare- og tjenestebalansen (ofte kalt handelsbalansen eller nettoeksporten, det vil si netto eksport av varer og tjenester) og av rente- og stønadsbalansen (det vil si netto renteinntekter og aksjeutbytte pluss netto stønader fra utlandet). Hvis det er overskudd på driftsbalansen, vil et land normalt få økte netto fordringer overfor utlandet (det vil si utlandet skylder landet penger). Saldoen på driftsregnskapet: Eksport – import + netto lønns- og formuesinntekter + netto inntektsoverføringer fra utlandet.

Driftsnøytralitet

Vil si at gjennomsnittskostnadene er konstante. Se også Skalafordeler.

Driftsregnskapet

Den del av utenriksregnskapet som viser valutainntekter fra eksport, renteinntekter, aksjeutbytte, lønnsinntekter, gaver og stønader fra utlandet, og valutautgifter ved import, renteutgifter, lønninger, aksjeutbytte, gaver og stønader til utlandet.

Driftsresultat

En bedrifts driftsresultat er lik bedriftens driftsinntekter (omsetning) minus vareforbruk, lønn, husleie og andre ordinære driftskostnader.

Due diligence

Prosses hvor en i forkant av et kjøp prøver å komme fram til forhold som kan være viktige for kjøpet eller prisinga av objektet. En prøver å avdekke om det finnes skjellet i skapene eller om det rett og slett eksisterer deal brackers.

Duopol

Et marked med kun to tilbydere av like eller differensierte produkter.

Durasjon

Uttrykk for løpetid på et rentepapir eller på rentepapirene i en portefølje. Lang durasjon innebærer større svingninger i porteføljens verdi ved renteendringer.

Dydsetikk

Etisk teoriretnig som setter fokus på kultiveringa av gode karakteregenskaper, og som setter vurderingar av personer i sentrum.

Dødvektstap

Reduksjon i samfunnsøkonomisk overskudd som følge av en avgift.

Døgnlånsrenten

(D-lånsrenten). Renten på bankenes kortsiktige lån (ofte dagslån) i Norges Bank, danner taket i rentekorridoren. Tidligere kalt dagslånsrenten.

E

EBIT

Forkortelse for Earnings before interest and tax

ECB (European Central Bank)

Den europeiske sentralbankenæisken, ECB, er fra 1. januar 1999 ansvarlig for formuleringen av pengepolitikken og styringen av en lang rekke sentralbankfunksjoner for euroområdet.

Economic man-model

Modell som bygger på forutsetningen om at en handler rasjonelt i enhver situasjon, der man har kjennskap til alle mulige alternativer. En velger alltid det alternativet som gir den beste mploppnåelsen.

Ecu

European Currency Unit. Regne- og valutaenhet for EU-landene. Erstattet 1. januar 1999 av euro.

Ecu-indeks

En indeks som var sammensatt av et veid gjennomsnitt av EU-landenes valutakurser, og som Norge målte sin valuta mot fra oktober 1990 til 10. desember 1992.

EEA

Forkortelse for Europeean Economic Area, samme som EØS  

Effektiv fordeling

En fordeling som er slik at det ikke finnes noen annen mulig fordeling som noen bedømmer som bedre, uten at samtidig andre bedømmer den som verre. En ineffektiv fordeling, derimot, er slik at det finnes andre mulige fordelinger som bedømmes som bedre av alle aktørene.

Effektivitetslønn

Lønn som ligger over likevektslønn for den gjeldende type arbeidskraft. Øker kostnaden ved å bli arbeidsledig og kan fremme arbeidernes effektivitet.

Effektiv rente

Alle utgifter forbundet med å ha et lån (renter, gebyrer, provisjoner og andre utgifter), regnet om til helårig etterskuddsrente. Utrykker de reelle låneutgiftene.

Effektiv ressursallokering

Fordeling av samfunnets knappe ressurser som gir den høyeste avkastningen sett fra samfunnets side. Paretooptimalitet. Er samtidig effektiv i konsumet og effektiv i produksjonen, og gir maksimalt samfunnsøkonomisk overskudd.

Effektiv skala

Den produktmengde som minimerer de totale gjennomsnittskostnadene.

Effektivitet

Samfunnsøkonomisk effektiv produksjon oppnår vi når vi bruker så lite ressurser som mulig for å produsere en gitt mengde, og produksjonen er sammensatt slik at den avspeiler forbrukernes ønsker.

Effektivitet i konsumet

Innebærer at et konsumgode er slik fordelt på de enkelte konsumenter at marginal betalingsvillighet er den samme for alle.

Effektivitet i produksjonen

Samfunnsøkonomisk effektiv produksjon oppnår vi når vi bruker så lite ressurser som mulig for å produsere en gitt mengde, og produksjonen er sammensatt slik at den avspeiler forbrukernes ønsker. Innebærer at samlet produksjon av et konsumgode er slik fordelt på de enkelte bedrifter at de marginale alternativkostnadene er like for alle.

Effektivitetsgevinst

Motsatt av effektivitetstap.

Effektivitetstap

Oppstår fordi det benyttes mer ressurser enn hva som er nødvendig for å fremskaffe en gitt produksjonsmengde, eller fordi produksjonen ikke er riktig sammensatt i forhold til forbrukernes ønsker, noe som reduserer deres nytte.

Effisient marked

Et marked der prisene er korrekte fordi alle har tilgang på all tilgjengelig informasjon.

Egenkapital

Den fremgår av balansen og er lik eiendeler minus gjeld. Den kalles også for netto formue. 

Egenkapitalfinansiering

Finansiering med egenkapital, enten opptjent eller innskutt, altså finansiering uten lån. I selskaper skilles det ofte mellom innskutt og opptjent egenkapital. Den innskutte egenkapitalen er egenkapital som eierne har tilført selskapet ved selskapsstiftelsen eller ved senere emisjoner, men den opptjente egenkaitalen er den delen av de akkumulerte overskuddene i selskapet som ikke er utbetalt som utbytter. Den opptjente egenkapitalen i et selskap kan vær negativ.

Eiendomsrett

Eiendomsrett er en rettsbeskyttet adgang til å råde over eiendommen. Rådighetsretten omfatter både rettslige disposisjoner som rett til å selge, pantsette osv., og faktiske disposisjoner som rett til å grave, hogge osv..

Ekskluderende

Egenskap ved et gode slik at noen kan utelukkes fra å bruke det.

Eksklusivitet/Ekskludering

Muligheten for å stenge folk ute fra å konsumere et gode. Karakteristisk trekk ved private goder hvor det er enkelt å benytte pris som ekskluderingsmekanisme. Se også kollektive goder.

Eksogene sjokk

Brå endringer i økonomiske størrelser vi ikke har herredømme over. Se også sjokk.

Eksogene variabler

Variabler som bestemmes utenfor en modell.

Ekspansiv finanspolitikk

Med ekspansiv finanspolitikk mener vi økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp. Se også finanspolitikk.

Ekspansiv pengepolitikk

Med ekspansiv pengepolitikk forstår vi økning av pengemengden eller reduksjon i renten. Se også pengepolitikk.

Ekspansjonsveien

En kurve i faktordiagrammet som viser alle faktorkombinasjoner som er slik at man ikke kan øke produksjonen uten å øke kostnadene, eller redusere kostnadene uten å redusere produksjonen.

Eksport

Varer som er utført fra Norge i løpet av året (unntatt utførsel til Svalbard), utlendingers innkjøp ved opphold i Norge og tjenester som utlandet mottok i løpet av året av produksjonsfaktorer hjemmehørende i Norge.

Eksportfinans

Institusjon eiet av bankene og staten i fellesskap, som har som mål å utvikle og tilby langsiktige finanstjenester til eksportnæringen og kommunal sektor (Kommunekreditt).

Eksportkonkurrerende næringer

Samme som konkurranseutsatte næringer. Fellesbetegnelse på utekonkurrerende næringer, det vil si næringer som konkurrerer på verdensmarkedet, også kalt eksportkonkurrerende næringer, og hjemmekonkurrerende næringer, det vil si næringer som på hjemmemarkedet konkurrerer med import, også kalt importkonkurrerende næringer.

Eksportoverskudd

Vi har eksportoverskudd når verdien av eksporten til et land er større enn verdien av importen. 

Eksportsubsidier

Offentlig større for å fremme eksporten av en vare eller sektor.

Ekspropirasjon

Tvungen avståelse av eiendom, som regel fra private til offentlige. Skal være til allmenhetens beste, f.eks. skal ikke et veiprosjekt kunne stoppes av at en enkelteier nekter å avstå grunn. Ekspropiasjon er regulert i Grunnloven §105, Oreigningsloven av 23. oktober 1959 og Ekspropriasjonserstatningsloven av 6. april 1984

Ekstensiv form

En måte å fremstille et sekvensielt spill på. Også betegnet som et spilltre.

Ekstern finansiering

Finansiering ved låneopptak eller ved tilførsel av ny egenkapital. Med intern finasiering menes derimot finansiering gjennom bruk av årets overskudd. Noen ganger også kalt dynamisk finasiering.

Ekstern grensenytte

Grensenytte samfunnet har på grunn av positive eksterne virkninger. Lik differansen mellom den sosiale grensenytten og den private grensenytten.

Ekstern nytte

Nytte av positive eksterne virkninger.

Eksternaliteter

Utilsiktede bivirkninger av økonomisk aktivitet. Kostnader eller gevinster en aktør påfører andre uten at denne aktøren tar hensyn til det i sin tilpasning.

Eksterne grensekostnader

Grensekostnader samfunnet har på grunn av negative eksterne virkninger. Lik differansen mellom sosiale grensekostnader og private grensekostnader.

Eksterne kostnader

Kostnader på grunn av negative eksterne virkninger.

Eksterne virkninger

(Eksternaliteter) er utilsiktede virkninger av en handling. For den som foretar handlingen, betyr virkningene lite, og hun tar derfor ikke hensyn til dem, men virkningene kan ha stor betydning for samfunnet som helhet. Eks.: Bruk av privatbil med indirekte virkninger som kødannelse og forurensning (negativ ekstern virkning). Fruktdyrker med birøkter i naboskapet fører til økt honningproduksjon (positiv ekstern virkning). Eksterne virkninger er en type markedssvikt og dermed et brudd på frikonkurranseforutsetningene.

Eksternt regnskap

Regnskap hvor virksomheten registerer sine transaksjoner med omverdenen. Det regnskapet som virksomheten legger frem for omverdenen kaldes også for finansregnskap. (Det lovpålagte regnskapet.) Kalles også for finansregnskap. 

Ekstraordinære inntekter

Inntekter som er uvanlig av natur og som vanligvis ikke skal forekomme innenfor bedriftens vanlige virksomhet, samtidig som de må være vesentlige. Det er høy terskel for at noe skal kunne regnes inn under ekstraordinære inntekter.

Ekstraordinære utgifter 

Utgifter som er uvanlig av natur og som vanligvis ikke skal forekomme innenfor bedriftens vanlige virksomhet, samtidig som de må være vesentlige. Det er høy terskel for at noe skal kunne regnes inn under ekstraordinære utgifter.

Ekvilibrium

Likevekt som gir en stabil økonomisk tilstand. Markedsklarering hvor prisene er stabile. 

Elastisitet

Sier hvor mange prosent verdien på en variabel endres når vi øker en annen variabel med 1%.

Elastisk etterspørsel

Uttrykk for hvor følsomheten i etterspørselen etter en vare er. Prosentvis endring i etterspurt mengde med prosentvis endring i prisen.

Elastisk tilbud

Uttrykk for hvor følsomheten i tilbud etter en vare er. Prosentvis endring i tilbudts mengde med prosentvis endring i prisen.

Elastisitetskorrigert pris

Grenseinntekten i monopol, er lik prisen korrigert for Cournot-elastisiteten.

Elastisk etterspørsel

Se elastisk tilbud.

Elastisk tilbud(etterspørsel)

Elastisiteten er et mål på hvor mye tilbudet (etterspørselen) endres i prosent når prisen endres med én prosent. Dersom tilbudet (etterspørselen) endres mye, er tilbudet (etterspørselen) elastisk. Endres det lite, er det uelastisk. Sagt på en annen måte: Er prisfølsomheten stor, øker tilbudet (etterspørselen) mer ved en prisøkning enn hvis følsomheten er liten.

Embargo

Beslaglegging av en fremmed stats eiendom eller eiendom til utlandske statsborgere. 

Emisjon

Et tilbud til publikum om å delta i tegning av obligasjonslån eller aksjekapital. Det blir kalt underhåndsemisjon når tilbudet rettes til et begrenset antall interesserte.

Empirisk

Bygd på erfaring. Her brukt om tallfesting av økonomiske sammenhenger ved hjelp av statistiske metoder.

EMS

European Monetary System. Valutasamarbeid mellom 12 EU-land (Tyskland, Frankrike, Holland, Belgia, Luxembourg, Irland, Spania, Portugal, Italia, Storbritannia, Danmark og Hellas), opprettet i 1979. EMS-samarbeidet inneholder: intervensjonssystemet ERM, ecu og kredittarrangementer.

EMU

European Monetary Union, norsk ØMU. Den økonomiske og monetære union, med blant annet overgang til felles valuta for EU-landene fra 1. juli 1999. ØMU ble endelig vedtatt i den omstridte Maastricht-traktaten i 1991, etter gjennomføringen av det indre marked, et felles EU-marked med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Unionen har fellesvalutaen Euro og felles sentralbank ECB.

Endogene variabler

Variabler som bestemmes innenfor en modell.

Endringer i valutareservene
(valutabeholdningen)

Se betalingsbalansen.

Eneeierforetak

Bedrift som har en eier og som står personlig ansvarlig for hele bedriftens gjeld.

Engel-elastisitet

(inntektselastisiteten) Viser med hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endrer seg når inntekten øker med én prosent..

Engels lov

Med gitte preferanser vil andelen av inntekt som nyttes til matvarer, avta når inntekten øker.

Engel-kurven
(inntekts-forbrukskurven)

En kurve i togodediagrammet som viser konsumentens endring i forbruk av de to godene når inntekten endres (det vil si når budsjettlinjen skifter).

Enhetsregisteret

Offentlig register som inneholder opplysninger om bedrifter og organisasjoner. De tildeler bedriftene et organisasjonsnummer.

Enkeltpersonforetak

Enkeltpersonforetak er en organisasjonsform hvor én «fysisk person» – det vil si ett menneske – står ansvarlig for virksomheten og har et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Som navnet sier er altså dette en selskaps-form der én person er eier.

Entreprenør

En person som grunnlegger eller starter ny virksomhet. Begrepet benyttes også om en person eller virksomhet som påtar seg å administere og utføre et større byggeoppdrag.

ERM

Exchange Rate Mechanism. Intervensjonssystem som påla medlemslandene å intervenere i valutamarkedet for å stabilisere valutaene i forhold til hverandre hvis de vedtatte ERM-valutaers innbyrdes svingningsmarginer ble truet. ERM var en del av EMS-systemet frem til 1. januar 1999, da det ble erstattet av ERM2.

ERM2

Exchange Rate Mechanism 2. ERM2 avløste ERM som fastkurssystem for EUs medlemsland som ikke var med i ØMU da ØMU ble etablert 1. januar 1999. Hensikten med ERM2 er – ved regulering av valutamiljøet – å støtte de land som ønsker å bli medlem av ØMU senere.

Etableringsfrihet

Betyr at det ikke er spesielle kostnader og/eller formelle hindringer knyttet til å etablere seg i en bransje.

Etableringshindringer

Kostnader og/eller formelle hindringer som vanskeliggjør etablering i en bransje.

Etikk

Refleksjon over egen og andres moral. Moralens teori.

Etterlattepensjon

Lovbestemt støtte fra Folketrygden til etterlatte ved dødsfall.

Etterskuddsrente

Renter som betales ved slutten av en tillbakebetalingstermin for et lån.

Etterspørsel

Sammenhengen mellom den mengden av et gode konsumentene planlegger å kjøpe, og prisen på godet, cet. par.

Etterspørselselastisitet

Se Elastisk tilbud

Etterspørselsinflasjon
(demand-pull inflation)

Prisstigning som følge av at den samlede etterspørselen etter varer og tjenester er større enn tilbudet. Det vil da være en tendens til at man byr opp prisene i konkurransen om de knappe mengdene av goder.

Etterspørselskurven

En graf som viser sammenhengen mellom prisen på et gode og etterspørselen etter godet. Etterspørselskurven faller sammen med marginal betalingsvillighet (under visse betingelser som jeg antar er oppfylt i min analyse).

Etterspørselsoverskudd

En situasjon hvor etterspurt mengde er større enn tilbudt mengde.

Etterspørselspress

En situasjon der etterspørselen  etter varer og tjenester er større enn tilbudet. 

Etterspørselssideøkonomi

Se Keynesianisme.

Etterspørselssjokk

Etterspørselssjokk, som er brå endringer i konsum, investeringer, nettoeksport eller offentlig finans- eller pengepolitikk, og som fører til skift i aggregert etterspørsel. Se også sjokk.

EU

Den europeiske union (The European Union), grunnlagt 1958 som EEC (European Economic Community); etter 1967 ble betegnelsen EF (Europeiske fellesskap) vanlig. Etter Maastricht-avtalen 1. november 1993 er EU den korrekte betegnelsen. En økonomisk union av alle land i Vest-Europa unntatt Norge, Island, Sveits og Liechtenstein. Norge, Island og Liechtenstein er tilknyttet EU ved EØS.

EURO

Den felles valuta innen ØMU (EUs monetære union). Landene har felles pengepolitikk og felles sentralbank.

Europeisk opsjon

Opsjon som kun kan innløses på bortfalldagen.

Eurobond

En obligasjon som er utstedt i en annen valuta enn utstederlandets.

Eurodollar

Beholdning av amrikanske dollar i banker og hos andre utenfor USA. 

EVA

Forkortelse for economic value added, som er overskuddet etter at en har trukket fra forentningen av den investerte kapitalen.

EØS

En avtale mellom EU og Norge, Island og Liechtenstein. Avtalen sikrer tollfrihet og like konkurransevilkår for de fleste næringer.

F

Fagforening

Enhver sammenslutning av arbeidere eller av arbeideres foreninger, når sammenslutningen har det formål å vareta arbeidernes interesser overfor deres arbeidsgivere.

Fair value

engelsk uttrykk for riktig og rettferdig verdi. Innenfor regnskapsføring brukes uttrykket når aktiva er verdsatt til faktisk verdi. 

Fangens dilemma

Betegnelsen på en gruppe av spill som er karakterisert ved at begge spillere har dominante strategier og at Nash-likevekten ikke er Paretooptimal. Orginalspillet beskriver en situasjon der to personer er tatt for en ikke så alvorlig forbrytelse, men også mistenkt for en mer alvorlig, og hver for seg må de bestemme om de skal tilstå den alvorlige forbrytelsen: Hvis en fange tilstår vil han få en lav straff og hans medtiltalte får en streng straff. Hvis begge tilstår vil de få en mildere straff enn om begge tilstår.

Faste gjennomsnittskostnader

Faste kostnader per enhet produsert.

Faste innsatsfaktorer

Innsatsfaktorer (produksjonsfaktorer) som ikke kan endres i det korte løp.

Faste kostnader

Kostnader som ikke varierer med produktmengden.

Fast valutakurs

Myndighetene fastsetter kursen til en bestemt verdi, eventuelt med et visst slingringsmonn til begge sider. Se fastkursregime. Et valutakurssystem der myndighetene vedtar å holde vekslingsforholdet mellom egen valuta og én annen eller et vektet gjennomsnitt av flere andre valutaer konstant. Det defineres en basiskurs og et slingringsmonn rundt denne som valutakursen kan bevege seg innenfor uten at sentralbanken trenger å gripe inn. Hvis valutakursen er i ferd med å bevege seg utenfor grensene i slingringsmonnet må sentralbanken gripe inn. De kan da benytte intervensjoner og/eller renteendringer for å prøve å holde kursen innenfor det definerte slingringsmonnet. Se også flytende valutakurs.

Faste priser

Inflasjonsjusterte priser. Brukes spesielt i forbindelse med nasjonalregnskapet. De tall som registreres for produksjon, konsum, investering osv, er vanligvis verditall, det vil si tall i løpende priser, det vil si i de priser som gjelder på registreringstidspunktet. For å kunne finne ut om det har vært noen reell utvikling i disse størrelsene over tid, må vi fjerne priskomponentene i verditallene. Det gjør vi ved å måle disse størrelsene i faste priser.

Fastkursregime

Et valutakursregime hvor målet er å holde en fast kroneverdi. I praksis er alle fastkursregimer egentlig målsoneregimer.

Fastlands-Norge

Norsk virksomhet uten oljevirksomhet og -boring på norsk kontinentalsokkel og utenriks sjøfart.

Fastsumskatt

En skatt fra privat sektor til det offentlige som er en fast sum per innbygger også kalt koppskatt, det vil si skatt per hode (av tysk: kopf = hode), rundsumskatt og lumpsumskatt. Siden skatteyteren gjennom sin tilpasning ikke kan påvirke skattebelastningen, gir fastsumskatter ingen skattemotiverte disposisjoner og ikke noe samfunnsøkonomisk effektivitetstap.

FED

Forkortelse for Federal Reserve System, Den sentrale pengepolitiske institution i USA. Federal Reserve System består av 12 selvstendige regionale Federal Reserve Banks under ledelse av et felles styreingsråd (Federal Reserve Board) med sete i Washington. Styringsrådet har 7 medlemmer, hver valgt for en periode på 14 år.

Fellesbehov

Behov som en person ikke kan få tilfredsstilt uten at en eller flere andre personer får tilfredsstilt tilsvarende behov. Blir også kalt kollektive behov. Eks.: merking av sjøleia langs kysten.

Fellesgoder

Goder som nyttes gratis av flere samtidig uten å utelukke andre.  Eksempler er polititenester og forsvar. Se også fellesbehov.

Fellesskatt

En inntektsskatt som ilegges sammen med kommune- og fylkesskatten og beregnes av samme inntektsgrunnlag. Skatten går til skattefordelingsfondet, som bruker midlene til utjevning av skatteinntekter for landets kommuner.

FIFO

(First In First Out) En lagervurderingsmetode der man går ut fra at man ved vareenheter av samme slaget selger de eldste varepartiene først. Dette medfører at verdsetingen av varelageret blir god, da varelageret på denne måten blir vurdert til en verdi som må forventes å ligge nært gjennanskaffelseskost. Om det har vært store endringer i kjøpsprisene av varene blir det værre vil ikke varekostnaden i regnskapet reflektere virkelige kostnader så godt da vi kan få store avvik fra gjennanskaffelseskostnaden. Se også LIFO (Last In First Out)  

Finansavisen

Finansavisen er en næringslivsavis som kommer ut i Oslo. Finansavisen ble etablert i 1992 av Trygve Hegnar, som også er ansvarlig redaktør og administrerende direktør.

Finansbalansen

Summen av formuesinntekter, lønn og inntektsoverføringer fra utlandet, regnet netto. Finansbalansen pluss nettoeksporten utgjør driftsbalansen overfor utlandet. Også kalt rente- og stønadsbalansen.

Finansiell leasing

En vanlig form for leasing eller leie av kapitalutstyr, der et finans- eller leasingselskap kjøper utstyret og leier det ut til kunden.

Finansielle instrumenter

En fellesbetegnelse for verdipapirer, verdipapirfondsandeler, pengemarkedsinstrumenter, finansielle terminkontrakter, fremtidige renteavtaler (FRA), rente- og valutabytteavtaler (Swap) og ulike typer futures og opsjoner.

Finansinntekt

Makroøkonomisk se nettofinansinntekten. Bedriftøkonomisk inntekter fra bedriftens finsnskapital, typisk renter på bankinskudd.

Finansinvestering

Med finansinvesteringer mener vi i alminnelighet plassering av sparemidler i verdipapirer, som aksjer, obligasjoner, bankinnskudd og lignende, det vil si økning i finanskapitalen, i motsetning til realinvesteringer, som betyr anskaffelse av fysiske kapitalgjenstander til bruk i produksjonen, som bygninger, maskiner, transportmidler og lignende, det vil si økning i realkapitalen. Se nettofinansinvestering.

Finans kapital

Et lands finanskapital er lik det landet har til gode i utlandet minus landets gjeld i utlandet. Endres ved nettofinansinvesteringer.

Finansobjekter

Verdipapirer som penger, aksjer, obligasjoner, bankinnskudd osv. som ikke gir noen direkte behovstilfredsstillelse da de ikke kan konsumeres eller benyttes som innsatsfaktorer i produksjonsprosesser.

Finanspolitikk

Finanspolitikken består av statens utgifter (til varer og tjenester) og statens inntekter (skatter og avgifter). Kort sagt bruk av økonomiske variable som fremkommer i statsbudsjettet. Statsbudsjettet, som legges frem av Regjeringen hver høst, er det viktigste styringsinstrumentet for finanspolitikken. Med ekspansiv finanspolitikk mener vi økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp. Med kontraktiv finanspolitikk mener vi reduksjon i statens utgifter eller økte skatter. Ekspansiv finanspolitikk skifter IS-kurven oppover, kontraktiv finanspolitikk skifter den nedover.

Finansøkonomi

Finansøkonomi eller pengeøkonomi, handler om finans- eller pengeøkonomiske forhold som gjeld og fordringer. I makroøkonomien er vi vanligvis mest opptatt av de realøkonomiske forhold. Men pengeøkonomien er i dag nødvendig for at samfunnet effektivt skal klare å omforme ressurser til varer og tjenester som direkte eller indirekte kan brukes til å dekke menneskers behov. Se også realøkonomi.

Fishereffekten

Én prosent økning i inflasjonen øker nominell rente med én prosent (forutsetter konstant realrente)

Fisherligningen

Sier at nominell rente er summen av realrenten og inflasjonen

Fisjon

Oppsplitting av selskap

Fiskalillusjon

Dette lider den av som tror at alt som produseres av det offentlige, er gratis.

Flagging

Når en investor passerer visse, større eierandeler av alle aksjene i et børsnotert selskap, skal det «flagges». Dette innebærer at man informeerer børsen om kjøpet og hvilke intensjoner man har med investeringen. Den laveste eierandelen som krever flagging, er p.t. 10 %

Fleksible priser

Priser som lett endrer seg også på kort sik. Motsatt av rigide priser.

Floor

Rentegulv, renteavtale hvor den variable renten ikkje beveger seg under dette nivået.

Flytende valutakurs

Valutakursen bestemmes av tilbud og etterspørsel i valutamarkedet. Se flytkursregime. Valutakurssystem der sentralbanken ikke prøver å påvirke valutakursen.

Flytkursregimet

Et valutakursregime hvor myndighetene ikke griper inn i valutakursen. Valutakursen bestemmes da i valutamarkedet av etterspørsel etter og tilbud av valuta. Vi skiller gjerne mellom ren flyt (clean float) og styrt (uren) flyt (managed float, dirty float).

FNH

Finansnæringens Hovedorganisasjon er en norsk interesseorganisasjon som representerer forretningsbanker, finansieringsforetak, fondsforvaltningsselskaper, verdipapirforetak, finanskonsern og forsikringsselskaper.

Foliorenten

Renten på bankenes innskudd i Norges Bank, danner gulvet i rentekorridoren. Også betegnet som styringsrente.

Forbrukerkjøp

Når kjøperen er forbruker og selgeren yrkesselger. Kjøpsloven gir da visse ufravikelige rettigheter til kjøperen.

Forbrukerleie

Leieavtale om varige forbruksgjenstander som TV, stereo og PC. Et alternativ til kredittkjøp.

Forbrukerombudet

Offentlig ombud som har som hovedoppgave å overvåke lov om kontroll med markedsføring.

Forbrukerrådet

Frittstående interesseorganisasjon som ivaretar norske forbrukeres interesser.

Forbrukersuverenitet

Forbrukerens frihet til å velge hvilke varer og tjenester hun skal kjøpe.

Forbrukertvister

Uenighet mellom selger og kjøper ved forbrukerkjøp.

Forbrukertvistsutvalget

Offentlig domstol som behandler tvister som har vært til behandling hos Forbrukerrådet, og hvor man ikke har kommet fram til en minnelig ordning.

Fordelingspolitikk

Politikk som tar sikte på å påvirke fordelingen av kjøpekraft/levestandard.

Forenklende forutsetninger

Er nettopp det: forutsetninger vi gjør for å forenkle virkeligheten.

Foretaksform

Juridisk eierform for en bedrift, f.eks. eneeierforetak, ansvarlig selskap og aksjeselskap.

Foretaksregisteret

Et av Brønnøysundregistrene som inneholder oversikt over alle registrerte foretak i Norge.

Forretningsbank

En bank organisert etter forretnigsbankloven. Forretnigsbankene er aksjeselskaper og må ha myndighetenes tillatelse til å drive sin virksomhet og opprette nye filialer.

Formueeffekten

Se Pigoueffekten.

Formuesskatt

Skatt som betales av netto formue. Privatpersoner betaler formuesskatt hvis nettoformuen er større enn den skattefrie beløpsgrense.

Forsikring

En teneste beregnet på å gi sikkerhet mot økonomisk tap eller økonomisk erstatning for tap ved skade på ting eller mennesker eller ved dødsfall.

Fortjeneste

Samme som profitt. Totale inntekter minus totale kostnader.

Fortrengningseffekten

Reduksjonen i private investeringer som følger av at en ekspansiv finanspolitikk presser renten oppover. Det er et faktum at høyere aggregert etterspørsel, for eksempel som følge av økt offentlig etterspørsel, kan presse renten oppover. Dersom beslutningene om å investere bygger på rene lønnsomhetsbetraktninger, vil høyere rente redusere investeringene, det vil si redusere etterspørselen og derved multiplikatoren. Investeringene blir på en måte fortrengt av den økte offentlige etterspørselen. Denne fortrengningseffekten, også kalt crowding out-effekten, er en viktig sekundæreffekt av den ekspansive finanspolitikken.

Forventninger

Forventninger kan spille en viktig rolle i det økonomiske liv. For eksempel avhenger produksjon av forventet etterspørsel, investeringer avhenger av forventet avkastning, og bedriftenes prissetting avhenger av hva de forventer om konkurrentenes priser. Det er særlig tre typer forventninger som har vært drøftet i litteraturen: Naive forventninger, justerte (adaptive) forventninger og rasjonelle forventninger. Naive forventninger betyr at man forventer det samme neste år som i år. Justerte forventninger tar sikte på å justere for tidligere forventningsfeil. Eks: Forventet prisstigning neste år er lik fjorårets forventning om prisstigningen justert for den feil vi hadde i forventningen om årets prisstigning. Rasjonelle forventninger bygger på all tilgjengelig informasjon som er relevant for utviklingen. Hvis du har rasjonelle forventninger, vil du ikke systematisk ta feil.

Forward

Kjøp av underliggende til en fastsatt pris, men for levering og betaling i fremtiden. I motsetning til ved en opsjon kan man ikke velge å la være å motta verdipapirene. Kalles også terminkontrakt.

FRA

Fremtidig renteavtale. En gjensidig bindende avtale om en fremtidig rente i en gitt periode og for bestemte beløp.

Fri ressurs

Ressurs (som eventuelt luft) som det er så mye av at prisen er null.

Frikonkurranse
(fullkommen konkurranse)

Et økonomisk teoretisk system hvor de viktigste kjennetegn er som følger: Det finnes mange kjøpere og selgere av hver vare, og alle aktørene betrakter prisene som gitte og upåvirkelige av egne handlinger. Bedriftene tilpasser seg slik at overskuddet blir størst mulig, og konsumentene slik at nytten av forbruket blir størst mulig. Alle har fullt kjennskap til alle priser og andre forhold som er av betydning for deres tilpasning. Alle produkter og produksjonsfaktorer kan flyttes hvor som helst i markedet uten kostnader, og det er fri adgang til å opprette ny virksomhet. I praksis er det vanskelig å finne et marked hvor alle disse egenskapene er oppfylt samtidig. Det er imidlertid vanlig å anta at de konklusjonene man kan trekke av økonomiske modeller som bygger på disse forutsetningene, også har utsagnskraft innenfor en økonomi hvor frikonkurransemodellens forutsetninger bare i tilnærmet grad kan sies å gjelde.

Frikonkurransemarked

Et marked for en homogen vare med mange kjøpere og selgere der ingen enkelt kjøper eller selger har innflytelse på prisen.

Friksjonsledighet

Arbeidsledighet som skyldes at arbeidstagere er på vei mellom to stillinger, enten fordi de søker nytt arbeid frivillig, eller fordi de er sagt opp, eller de søker arbeid for første gang (for eksempel de som nettopp har avsluttet sine studier). Mange av disse blir registrert som arbeidsledige i en kortere periode, selv om det kanskje finnes ledig arbeid (se naturlig arbeidsledighet).

En type strukturledighet som igjen kan ha ulike årsaker. Endringer i den økonomiske struktur vrir etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft over tid. Da arbeidsmarkedet er segmentert og det er begrenset mobilitet mellom delmarkedene, vil endringer i etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft føre til at noen blir ledige og det vil ta tid før disse absorberes i andre deler av arbeidsmarkedet. En annen form for friksjonsledighet stammer fra asymmetrisk informasjon i arbeidsmarkedet: Arbeidsgivere kjenner ikke arbeidssøkeres sanne egenskaper og det tar tid å lete seg frem til den rette arbeidskraften ved nyansettelser. Videre har ikke arbeidssøkere nødvendigvis til enhver tid full informasjon om alle ledige stillinger som man kunne passe til.

Fritt gode

Vare eller tjeneste som vi ikke trenger å betale noe for. F.eks. frisk luft (vare) og fuglesang (tjeneste).

Full sysselsetting

Sysselsettingen vi har når vi har naturlig arbeidsledighet og produksjonen er lik potensielt BNP.

Fullkommen konkurranse

Et økonomisk teoretisk system hvor de viktigste kjennetegn er som følger: Det finnes mange kjøpere og selgere av hver vare, og alle aktørene betrakter prisene som gitte og upåvirkelige av egne handlinger. Bedriftene tilpasser seg slik at overskuddet blir størst mulig, og konsumentene slik at nytten av forbruket blir størst mulig. Alle har fullt kjennskap til alle priser og andre forhold som er av betydning for deres tilpasning. Alle produkter og produksjonsfaktorer kan flyttes hvor som helst i markedet uten kostnader, og det er fri adgang til å opprette ny virksomhet. I praksis er det vanskelig å finne et marked hvor alle disse egenskapene er oppfylt samtidig. Det er imidlertid vanlig å anta at de konklusjonene man kan trekke av økonomiske modeller som bygger på disse forutsetningene, også har utsagnskraft innenfor en økonomi hvor frikonkurransemodellens forutsetninger bare i tilnærmet grad kan sies å gjelde.

Fusjon

Sammenslåing av selskaper.

Future

Børshandet kontrakt for kjøp/salg av et verdipapir eller en vare (f. eks. et fat olje) til en avtalt pris på en avtalt dato i fremtiden.

Fygoder

Goder med sterke negative eksterne virkninger: narkotika, alkohol.

Fyrstikkmetoden

En enkel metode professor Frisch introduserte for å fastlegge ny pris og nytt kvantum etter at en avgift er innført.

G

Garanti

Ved kjøp gir selger en garanti som gir kjøperen rettigheter i tillegg til dem Kjøpsloven gir når det gjelder mangler ved en vare.

Gebyr

som beregnes av banker og andre långivere eller offentlig sektor for visse tjenester.

Generalbudsjettligningen

Ofte kalt økosirken (økosirk = økonomisk sirkulasjon). Den mest sentrale økosirkrelasjon i makroøkonomiske modeller. Den sier at samlet tilgang av varer og tjenester må være lik samlet anvendelse, og viser at nettonasjonalproduktet R kan brukes til privat konsum C, private investeringer i realkapital innenlands I, offentlig kjøp av varer og tjenester G og nettoeksport X, (R = C + I + G + X).

Generalforsamling

Øverste styrende organ i et aksjeselskap

Generell likevekt

Likevekt i økonomien som helhet. Se likevekt.

Giffen-gode

(Giffenparadokset)

Gode som er slik at om prisen på det øker, øker også etterspørselen etter godet. Er aldri påvist for mennesker.

Gjeld

Den går fram av balansen i et regnskap og viser hva vi skylder, for eksempel til banker, leverandører og offentlige myndigheter.

Gjeldsbrev

Dokument som inneholder erklæring om at man skylder penger.

Gjennomsnittlig konsumtilbøyelighet

Den andel av total disponibel inntekt som brukes til konsum; lik privat konsum dividert med privatdisponibel inntekt.

Gjennomsnittskostnader

Kostnader per enhet produsert.

Gjennomsnittlig konsumtilbøyelighet

Andelen av privat sektors disponible inntekt som går til konsum. Finnes altså ved å dividere privat konsum med privat disponibel inntekt.

Gjennomsnittlig sparetilbøyelighet

Andelen av privat sektors disponible inntekt som går til sparing. Finnes altså ved å dividere privat sparing med privat disponibel inntekt.

Gjennomsnittsprising

Pris settes lik gjennomsnittskostnad.

Goder

Felles betegnelse på varer og tjenester.

Gossens lov

(Gossens andre lov) Nytten av den siste krone skal være lik i alle anvendelser.

Gratispassasjer

En person som mottar nytte av et gode, men som ikke betaler for det.

Gratispassasjerproblemet

Problem som gjerne knyttes til produksjon av kollektive goder i en uregulert økonomi. Da man ikke kan ekskludere folk fra å benytte seg av et gode vil det kunne være vanskelig å inndrive betalingsvillighet slik at man får produsert godet i et optimalt omfang.

Grenseinntekt

Økning i inntekten som følge av én enhets økning i produksjonen.

Grensekostnader

Økning i totale kostnader når produksjonen øker med én enhet.

Grensenytten

Økning i nytte som følge av én enhets økning i forbruket av godet.

Grenseproduktivitet

Økning i produktmengde som følge av én enhets økning av en innsatsfaktor cet. par.

Grenseproduktiviteten av arbeid

Økning i nettonasjonalproduktet ved en marginal endring i sysselsettingen.

Grunnbeløp (G):

Folketrygdens nøkkelbegrep som mange trygdeytelser er regnet ut i forhold til. Grunnbeløpet reguleres opp hvert år av Stortinget, oftest pr. 1. mai. (Fram til 1. mai 2007 er G på 66.812 kroner.)

Grunnrenten

Avkastningen ut over normal avlønning til arbeidskraft og kapital. Oppstår i produksjonsprosesser som utnytter knappe naturressurser (f.eks. oljeutvinning).

Grønn avgift

Avgift som innføres for å få de økonomiske aktørene til å redusere aktiviteter som skaper eksterne kostnader.

Gullmyntfot

En form for gullstandard som dominerte fra 1870 til midt i 1930-årene, hvor sentralbanken var pålagt å innløse sine sedler med gullmynt og kjøpe gull den ble tilbudt til en pris lik pengeenhetens gullverdi.

Gullstandard

Et pengesystem hvor pengeenheten svarer til en bestemt mengde fint gull.

H

Handelsbalansen

Differansen mellom verdien av et lands eksport og import.

Handelsbedrift

En virksomhet som kjøper inn ferdige varer og selger dem videre i samme stand.

Handelsvare

Handelsvarer er varer som selges videre uten bearbeiding i bedriften. 

Handlingsregelen

Handlingsregelen er en regel for bruk av renteinntektene fra Statens pensjonsfond. Ifølge handlingsregelen skal statens årlige bruk av oljeinntekter tilsvare den forventede realavkastningen av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland. Forventet realavkastningsrate er satt til fire prosent. Dersom Stortinget holder seg til denne regelen, vil ikke det årlige forbruket spise av kapitalen i fondet. Sålenge det produseres olje på norsk sokkel, vil fondet øke.

Heckscher-Ohlin-teoremet

Teoremet er knyttet til teorien om komperative fortrinn. Det sentrale punktet i Heckscher-Ohlin-teoremet er at selv om en forutsetter at produksjonsfaktorene ikke kan bevede seg over landegrensene, vil den frie bevegeligheten av varer sørge for at det blir en tendens til utligning ikke bare av varepriser, men også av produksjonspriser. Mer på oekonomi.no .

Hedgefond

Fond som står relativt fritt til å velge investeringsobjekter. I utgangspunktet konstruert for å begrense risiko ved å kunne investere også i instrumenter som går godt i dårlige markeder, men variasjonen i strategier er stor, og enkelte hedgefond tar stor risiko. Fondene kan investere i alt fra aksjer til rentepapirer, derivater, valuta og råvarer.

Hedging

En hedging er en sikringshandlig mot en eller annen form for uønsket kurssvigning. Om en person eller bedrigt har en underliggende posisjon som inneholder riskoen for svigninger så finnes det er lang rekke muligheter for å sikre seg mot disse svigningene. En av de vanligste hedgingene som en foretar er mot valutakurssvigninger, om en norsk bedrift  skal investere i en stor produksjonsmaskin i dollar hvor betalingen forfaller om et år så kan en kjøpe en sikring hvor en låser inne dagens veslingskurs, en typisk hedge. En kan også hedge mot rentesvigninger, aksjekurssvigninger osv.

Heftelse

Forpliktelse som særlig er knyttet til fast eiendom, biler og båter. Vanligvis er det pant.

Hevd

Ervervelse av eiendomsrett eller bruksrett ved at man i god tro har hatt annen manns eiendom i sin besittelse eller utøvd langvarig bruk.

Historisk kostprinsipp

Historisk regnskapsføringsprinsipp, hvor anleggsmidler, varer og tjenester føres til anstafelseskost i regnskapet alternativt om varene er egenprodusert så føres de opp til tilvirkningskostnad. Prinsippet brukes gjerne sammens med prinsippet om laveste verdi, hvor en regnskapsfører til laveste verdi av historisk kost og virkelig verdi. Sammen danner disse en meget forsiktig/konservativ verdsetting i regnskapet innen for en tysk regnskapsstradisjon. Regnskapsprinsippene benyttes for små og mellomstore selskaper i Norge, Norsk Gap.

Hjemmekonkurrerende næringer

Næringer som selger sine produkter på hjemmemarkedet i konkurranse med import av de samme eller lignende produkter. Se også konkurranseutsatt næring.

Hjemmelshaver

Betegnelse på den eller de juridiske personene som eier eller er rettighetshaver til en eiendom eller eiendomsrettighet i følge grunnboken.

Hollandsk syke

Et økonomisk fenomen hvor et land får en pengegave i en kortere tidsperiode, gjerne i form av ekstraordinære inntekter fra en naturressurs, og hvor bruken av disse ekstrapengene medfører at en får en næringsstruktur som ikke er gir den beste velferdsutviklingen på lang sikt på lang sikt.

Hovedbok

Der i regnskapet hvor alle summerte tall fra de andre regnskapsbøkene er samlett. Hovedboken danner grunnlaget for resultatregnskapet og balansen.

Hovedstol

Den kapitalen en skylder der rentene og kostnadene holdes utenfor, alternativt det beløpet rentene eller avkastningen regnes ut i fra.

Hyperinflasjon

Betegner en situasjon med svært høy generell prisstigning. Det eksisterer ingen presis definisjon av begrepet men assosieres gjerne med en inflasjon på mer enn 50% pr år.

Humankapital (Menneskelig kapital)

Verdien av de menneskelige ressursene i en bedrift, et samfunn eller hos en person. Humankapitalen er de kvalifikasjonene et menneske har eller summen av kvalifikasjonene menneskene i en bedrift eller et samfunn besitter. Humankapitalen er således en kapital som en får avkastning for ved at en får høyere produktivitet og gjennom dette høyere lønn og lønnsomhet. Humankapitalen kan økes gjennom trening og utdanning.    

Husholdnig

Alle personer som bor sammen og som har felles kosthold.

Hvitvaskning

Kriminell handling som går ut på at en får penger som er tjent ved en kriminel handling, tjveri, svart arbeid, underslag, osv., til å se ut som om de er tjent på lovlig vis.

Hypotese

En antagelse som ikke er bevist, men som brukes som et arbeidsgrunnlag.

Høykonjunktur

En situasjon der faktisk BNP er høyere enn normalt BNP, vi ligger altså over trendkurven. Den høye aktiviteten fører gjerne til stigende priseer og lav arbeidsledighet.

Haavelmos teorem

En balansert økning av offentlige utgifter og inntekter

(ΔG = ΔT > 0) fører til økt produksjon.

I

Ikke-ekskludering

En situasjon der ingen kan stenges ute fra å benytte seg av et gode. Se også kollektive goder.

Ikke-kooperativt spill

Et spill der forhandlinger og håndhevelse av bindende kontrakter ikkje er mulig.

Ikkemetningsaksiomet

Aksiomet som sier at konsumenten foretrekker mye fremfor lite av et gode.

Ikke-rivalisering

Det at én benytter seg av godet reduserer ikke andres mulighet til å benytte seg av det samme gode. Se også kollektive goder.

Ilignet skatt

Skatt som blir fastsatt ved skatteligningen.

IMF

International Monetary Fund (Det internasjonale pengefond), særorganisasjon under FN, opprettet 1945; bygger på Bretton Woods-avtalen fra 1944 og arbeider for økonomisk vekst bygget på internasjonal handel og ordnede valutaforhold. 177 medlemsland (1992). Hovedsete i Washington, D.C. Hvert medlemsland har betalt et innskudd til fondet; innskuddet (kvoten) bestemmer landets stemmevekt i fondet og dets kredittrettigheter. I 1970 innførte IMF en ny type trekkrettigheter, Special Drawing Rights (SDR), som ikke forutsetter forutgående innskudd.

Import

Kjøp av varer og tjenester frå utlandet.

Importert inflasjon

Inflasjon som skyldes økte importpriser eller svakere norsk krone.

Importkonkurrerende næringer

Se konkurranseutsatte næringer.

Importlekkasjen

Reduksjon i multiplikatorvirkningen som følge av import (se multiplikator). For hver krone samlet etterspørsel øker ved ledig kapasitet, øker inntekten, som igjen fører til økt etterspørsel etter norskproduserte varer og tjenester. Men en del av etterspørselsøkningen retter seg mot utenlandske varer. Etterspørsel rettet mot importvarer, gir ingen multiplikatorvirkning hjemme. Den kommer utlandet til gode, den lekker ut. Derav navnet importlekkasjen.

Incitament (incentiv)

Spore til, beveggrunn for eller tilskyndelse til å handle på en bestemt måte.

Indeks

I økonomien er en indeks en måte å sammenligne tallstørrelser på, for eksempel sammenligning av priser, aksjekurser, salgsmengder eller lønninger. Se konsumprisindeksen.

Indifferensens lov

Alle kjøpere har full informasjon om produktkvalitet og priser. I markedet gjelder derfor én, og bare én, pris på godet.

Indifferenskurve

En kurve i godediagrammet som viser godekombinasjoner som gir konsumenten samme nytte.

Indirekte kostnader

Kostnader som ikke kan henføres til en bestemt vare eller vareparti.

Indirekte skatter

Indirekte skatter er skatter som er knyttet til produksjon, omsetnig, import eller eksport.

Indre balanse

Likevekt (balanse) i produktmarkedet og pengemarkedet, samtidig som vi har full utnyttelse av produksjonskapasiteten. Da svarer aggregert etterspørsel akkurat til potensiell produksjon, det vil si at IS-kurven og LM-kurven skjærer hverandre der vi har potensielt nasjonalprodukt. Vi har da eventuelt arbeidsløshet eller prisstigning.

Ineffektiv fordeling

En ineffektiv fordeling, er slik at det finnes andre mulige fordelinger som bedømmes som bedre av alle aktørene.

Inflasjon

Vanligvis definert blant økonomer som sterk og vedvarende prisstigning, eller sagt på en annen måte: sterkt og vedvarende fall i pengeverdien. I mediene og i dagligtale betyr inflasjon nå kort og godt prisstigning. Vi bruker inflasjon i betydningen prisstigning i denne boken, det vil si økning i det generelle prisnivå, for eksempel prosentvis årlig stigning i priser slik den blir målt ved konsumprisindeksen.

Inflasjonsforventninger

Forventninger om ytterligere prisstigning skapt av prisstigningen selv. Kan også skapes av forhold som man av erfaring vet, eller mener å vite, kan skape inflasjon, for eksempel overopphetet økonomi gjennom store offentlig budsjettunderskudd eller devaluering (depresiering) av landets valuta. Vanlig antatt at det spiller en betydelig rolle for folks adferd, spesielt ved at etterspørselen blir større og derved forsterker inflasjonen.

Inflasjonsgapet

Etterspørselsoverskuddet ved full sysselsetting. Har en tendens til å presse prisene oppover.

Inflasjonsjusterte priser

Se faste priser

Inflasjonsmål

Syringsmål for pengepolitikken som utøves ved at sentralbanken bruker renten til å holde inflasjonen lav i stedet for å holde valutakursen stabil. De fleste utviklede land har inflasjonsmål per 2008.

Inflasjonspremie

Inflasjonspremie økningen i rente/avkastning som utlåneren trenger for å bli kompensert for deprisieringen i verdien av grunnkravet/lånebeløpet.

Inflasjonsskatt

Når sentralbanken trykker penger for å finansiere statsutgifter. Pengemengden øker, noe som igjen fører til inflasjon. Det reduserer kjøpekraften. Å trykke penger for å øke statsinntektene er derfor som å pålegge oss en skatt.

Infrastruktur

Egentlig ’underliggende struktur’. Nødvendige investeringer i et samfunn for å drive næringsvirksomhet. Består av alle viktige og faste anlegg til transport og samferdsel (flyplasser, jernbaner, veier, havner, telefon, med mer.) vannforsyning, elektrisk kraft og lignende. Dessuten kan andre viktige ressurser som skoler, helsevesen, kulturinstitusjoner og lignende betraktes som en del av infrastrukturen.

Inngangsbarrierer

Hindringer for en bedrift som ønsker å gå inn i et bestemt marked. Det kan være snakk om alt fra statlige reguleringer, stordriftsfordeler/maturlige monopoler til skarp konkurranse. Bedrifter som dominerere et marked kan velge å binde seg til masten ved å bygge ut kapasitet og introdusere nye produkter slik at produsenter som ønsker seg inn på markedet forstår at de kommer til å bli møtt av sterk priskonkurranse.

Inngående balanse/beholdning, (IB)

Innestående beløp på en konto når en budsjett- eller regnskapsperiode starter.

Innsatsfaktor

Arbeidskraft, realkapital og naturressurser som benyttes i produksjonen.

Samme som produksjonsfaktor.

Innsidehandel

Handel med verdipapirer av en som sitter inne med innsideinformasjon, dvs. interne opplysninger om virksomheten som ikke enda har tilflytt markedet og som kan ha betydning for kursen på verdipapirene. Slik handel er ulovelig, jfr Verdipapirhandelloven av 29. juni 2007. Se kapittel 3

Innsideinformasjon

Innformasjon om et selskap som ikke er offentliggjort eller allment kjent i markedet, og som kan ha betydning for selskapets kursutvikling. Se verdipapirhandelsloven av 29. juni 2007 § 3-2

Innsider

Person som har kunnskap om et selskaps situasjon som ikke er kjent i markedet, eller som markedsaktorene har mulighet til å skaffe seg, som er rellevant for kursutviklingen i selskapet.

Inntekt

En fellesbetegnelse på penger eller andre økonomiske goder som en person eller bedrift mottar i en bestemt periode. 2) Godtgjørelse for salg av varer og tjenester.

Inntektseffekten

Endringen i forbruk som følger av at en prisendring på det ene godet flytter konsumenten til en lavere eller høyere indifferenskurve. (Jf. Slutskys lov.)

Inntektselastisiteten

(Engel-elastisiteten) sier hvor mange prosent etterspørselen etter en vare eller en tjeneste endres når inntekten endres med én prosent.

Inntekts-forbrukskurven

En kurve i togodediagrammet som viser konsumentens endring i forbruk av de to godene når inntekten endres. Same som Engel-kurven.

Inntektsfordeling

Den funksjonelle inntektsfordelingen: Beskrivelse av hvordan inntektene som opptjenes i den løpende produksjonen, fordeles på produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Den personlige inntektsfordelingen: Beskrivelse av hvordan den personlige inntekten (før eller etter skatt) i et samfunn fordeles på enkeltindivider, husholdninger og sosiale grupper.

Inntektsmultiplikatoren

Hvor mye nasjonalproduktet endrer seg når autonom aggregert etterspørsel endrer seg med én krone.

Inntektspolitikk

Offentlige inngrep for å påvirke priser og inntekter for å sikre en akseptabel inntektsfordeling både blant individer og geografiske områder. Ofte avgrenset til tiltak som direkte eller indirekte er knyttet til lønns- og prisfastsettelsen.

Inntektsskatt

Skatt på inntekt beregnet etter inntektens størrelse. Forekommer dels som statlig inntektsskatt, dels som kommunal og fylkeskommunal inntektsskatt. Inntektsskatt er en del av de direkte skatter. Inntektsskatten beskatter inntekten når den opptjenes, i motsetning til utgiftsskatten, som beskatter inntekten når den forbrukes.

Insentiv

Motivasjon eller motiverende faktor. I økonomisk forstand hvor vi måler nytte i kroner og øre, så snakker vi om en form økonomisk belønning for motivere personer til utføre ønskede handlinger eller valg. Eksempler kan være bedrifter som gir rabatt ved kontantbetaling, staten som gir skattefradrag for BSU eller at staten sponser barnehager.

Interreseorganisasjon

En gruppe mennesker som arbeider for samme sak eller mål, f.eks. fagforening.

Internalisering

Endring av incentiver slik at folk tar hensyn til de eksterne virkningene av sine handlinger.

Intern kontroll

Intern kontroll er den prosessen som er utformet og gjennomføres av de som har overordnet ansvar for styring og kontroll og av andre medarbeidere for å gi rimelig sikkerhet for at foretaket når sine mål med hensyn til pålitelighet økonomisk rapportering, effektiv drift samt overholdelse av gjeldende lover og forskrifter.

Intervenere

Det å foreta en intervensjon (intervenere = gripe inn).

Intervensjon

De monetære myndigheters (som oftest sentralbankens) kjøp og salg av valuta for å stabilisere valutakursen.

In-the-money option

For en kjøpsverdi så betyr dette at markedsverdien på det underliggende er høyere enn utøvelseskursen.

Invers verdi

Den inverse verdi y av størrelsen x er 1 dividert med størrelsen, det vil si y = 1/x.

Investering

I makroøkonomisk betydning økning i realkapitalen, det vil si økning i maskiner, bygninger og infrastruktur.

I bedriftsøkonomisk betydning: 1) Bruk av varer og tjenester for å produsere nye varer og tjenester. 2) Plassering av kapital/penger (f.eks. i aksjer) for å øke kapitalen.

Investeringskalkyker

Beregning om en investering er lønnsom, f.eks. annuitetsmetoden, nåverdimetoden, internrentemetoden og tilbakebetalingsmetoden.

Investeringenes inntektsfølsomhet

Den endring vi får i private realinvesteringer når nasjonalproduktet endres med én enhet.

Investeringenes kapasitetsskapendeeffekt

Investeringsøkningen har i våre kortsiktige modeller ingen kapasitetsskapende effekt. Det vil si at potensiell produksjon er konstant i det korte løp. Investeringsøkningen slår bare ut i økt etterspørsel, og derigjennom i økt produksjon om vi i utgangspunktet har ledig kapasitet. På lengre sikt vil investeringsøkningen øke kapitalutstyret, og derved også produksjonskapasiteten.

Investeringenes rentefølsomhet

Sier hvor mye investeringene endrer seg når renten endres med ett prosentpoeng.

IS-kurven

Viser de verdiene for nasjonalproduktet som for ethvert rentenivå gir likevekt i produktmarkedet.

ISLM-modellen

En aggregert etterspørselsmodell som viser hva som bestemmer aggregert inntekt for et gitt prisnivå ved å analysere samspillet mellom produktmarkedet og pengemarkedet. Tar vi også med valutamarkedet, får vi den utvidede ISLM-modellen.

Isokost

En kurve i faktordiagrammet som binder sammen faktorkombinasjoner som representerer like store kostnader.

Isokvant

En kurve i faktordiagrammet som viser de faktorkombinasjoner som gir samme produktmengde.

J

Januareffekt

Betegnelse på at januar historisk sett har vært den bedre enn i resten av året. 

Jappetiden

I perioden fra 1982 til 1986 hadde vi god økonomi i Norge og det rådet stor økonomisk optimisme, bl.a. på grunn av høye oljeinntekter. Vi hadde også Høyreledede regjeringer som deregulerte en del markeder, noe som bl.a. ga utlånsivrige banker. Vi fikk billig kreditt og til dels mangelfull kredittvurderinger av personer og selskaper. Mange tjente masse penger, faktisk så mye penger at det ble trendy å kjøpe aksjer på børsen. De som kunne litt om aksjehandel og økonomi gjorde det godt, og det var spesielt mange unge som trivdes godt med denne måten å tjene penger på. Dessuten kunne hvem som helst ta opp lån på denne tiden, ofte uten så mye sikkerhet å snakke om. Mange kjøpte stort hus eller flott bil, mens andre satset lånte penger i firmaet sitt eller på børsen.
Jappetiden er senere blitt en betegnelse på en periode med utlånsvekst som oversteg det en enkelt husholdning kunne betjene. Dette medførte i mange øyne til den største bankkrisen i etterkrigstidens Norge, som kuliminerte på begynnelsen av 1991.
Jappetiden var på sitt høyeste i 1985.

J-kurve

Svekket krone øker importprisen før det øker eksportmengden, slik at nettoeksporten forverres før den forbedres. Nettoeksporten beveger seg først nedover, så oppover, altså langs en J, derfor navnet J-kurve og J-effekt. Den omvendte virkning kalles også for J-effekten, nemlig det at styrket krone kutter importprisene før det reduserer eksportmengden, slik at nettoeksporten forbedres før den forverres.

Joint-venture

Betegnelse på et langsiktig, avtalefestet samarbeidsforhold mellom virksomheter, oftest gjennom dannelsen av et felles selskap.

Junk bond

Engelsk uttrykk for en risikobetont obligasjon. Som kompensasjon for den høye risikoen får den høyere rente.

Juridisk person

En sammenslutning som utgjør en rettslig enhet på samme måte som en fysisk person. En juridisk person kan ha fordringer og egen gjeld, og som kan inngå avtaler og stevnes inn for domstolene.