Baklengs induksjon
Løsningsprosedyre for dynamiske spill (spill med sekvensielle trekk).
Balanse
Viser bedriftens økonomiske stilling. En oppstilling av bedriftens eiendeler, gjeld og egenkapital.
Balansert budsjett
Et budsjett hvor statens totale inntekter akkurat dekker statens totale utgifter i løpet av samme finansår.
Balansert budsjettendring
En budsjettendring der økte utgifter over statsbudsjettet finansieres ved tilsvarende økte inntekter. Virkningen av en balansert budsjettendring er ekspansiv
se Haavelmos teorem.
Balansert vekst
En situasjon der veksten i BNP er lik veksten i realkapitalmengden, og BNP vokser med en fast prosentsats.
Bandwagon effekt
En positiv nettverkselastisitet som betyr at en persons etterspørsel etter et gode er høyere jo flere andre det er som har godet.
Bankenes reserver
Bankenes innskudd i Norges Bank.
Bankgaranti
Brukes om flere typer garantier som en bank stiller, for eksempel en garanti for at en kunde vil oppfylle sine gjeldsforpliktelser overfor en tredje part. Banken vil normalt kreve at kunden stiller sikkerhet for at den skal gi en slik garanti.
Bankpenger
Ved hjelp av sjekker og diverse konteringer, blant annet kreditt, skjer pengetransaksjoner uten at pengesedler er i omløp. På den måten skaper bankene ”penger”, kalt bankpenger. I våre makroøkonomiske modeller blir bankpengene skapt i pengemarkedet, og pengemultiplikatoren viser hvor stor økning vi får i mengden av bankpenger når basispengemengden øker med én krone.
Barnebidrag
Lovbestemt underholdningsbidrag til barn. Betales av den av foreldrene som ikke bor sammen med barna ved skilsmisse.
Barnetrygd
Lovbestemt, ikke behovsprøvd stønad til barnefamilier med barn under 16 år.
Basispengemengden
Den private sektors kontanter pluss bankenes reserver i sentralbanken. Kalles også sentralbankpenger eller monetære base (eng: high powered money eller monetary base). Også betegnet som M0.
Basispunkt
1/100 del av 1% (0,01%).
Baumols sykdom
Baumol har utviklet en forståelse for vekstprosessen i en økonomi med en tung arbeidsintensiv sektor med lav produktivitetsvekst. Analysen impliserer at arbeidsintensive velferdstjenester vil utgjøre en stadig større del av økonomien hvis ikke tjenestene velges bort når de blir dyre. Økende relativ pris på pris-uelastiske velferdstjenester er en sterk drivkraft bak offentlig sektors vekst og medfører at offentlig sektors andel av økonomien øker. Den amerikanske økonomiprofessoren William Baumol tok utgangspunkt i utøvende kunst da han utviklet modellen. Han påpekte blandt annet at det krevde nøyaktig like mange personer som på 1800-tallet å fremføre en klassisk strykekvartett.
BB-kurven
Viser alle kombinasjoner av rentenivå og realinntekt (nasjonalprodukt) som gir balanse i utenriksøkonomien, det vil si likevekt i valutamarkedet. Samme som betalingsbalansekurven.
Bearmarked
En periode med pesimisme, en forventer fallende aksjekurser. Motsatt av bull market.
Bedriftforsamling
Aksjeloven sier at selspaper med mer enn 200 ansatte skal ha en bedriftsforsamling. Bedriftforsamlingen skal føre tilsyn med styre og daglig leders farvaltning av selsakpet.
Bedriftsøkonomi
Vitenskapen som omhandler de økonomiske problemene i en virksomhet (økonomisk produksjonsenhet). En bruker en økonomisk metode som går ut på å få til en best mulig utnyttelse av enhetens tilgjengelige ressurser, og kommer gjennom det fram til hvordan virksomheten bør handle for at dens mål skal bli oppfylt.
Begrenset revisjon
Formålet med begrenset revisjon er å gjøre revisor i stand til å uttale om han er blitt oppmerksom på noe som gir grunn til å tro at regnskapet ikke i det alt vesentligste er utarbeidet i samsvar med det aktuelle rammeverket for økonomisk rapportering. Begrenset revisjon vil være basert på revisjonshandlinger som ikkje gir den grad av bevis som ville vært nødvendig ved et revisjonsoppdrag.
Beholdning
En beholdning er en størrelse (økonomisk variabel) målt på et gitt tidspunkt, for eksempel formue per 31.12. En strøm er en størrelse (økonomisk variabel) målt mellom to tidsperioder og måles per tidsenhet, for eksempel inntekt per år.
Behov
Når folk har behov for et gode betyr det at de føler trang til å skaffe seg denne varen eller tjenesten. Vi skiller melllom nødvendige behov, sosiale behov og åndelige behov.
Behovsprøving
En vurdering av om noen har rett til å motta en ytelse. F.eks. økonomisk sosialhjelp eller stipend i Statens lånekasse. Søkeren vurderes da i forhold til en vedtatt norm.
Behovstilfredsstillelse
(Nytte) Hver vare eller tjeneste som tilfredsstiller et behov hos et individ, har nytte for individet. Summen av nytten av alle varer og tjenester som gir nytte til individet, er individets totale nytte.
Belåningsgrad
Et forholdstall som viser hvor stor del av bedriftens anleggsmidler som er belånt.
Benchmarking
En systematisk måleprosess som fortløpende måler og sammenligner virksomheten med den ledende virksomheten på området.
Beta (Beta-koeffisient)
Et verdipapirs betaverdi uttrykker verdipapirets kursfløsomhet/risiko i forhold til den gennerellemarkedsutviklingen.
Betalingsbalansekurven
Viser alle kombinasjoner av rentenivå og realinntekt (nasjonalprodukt) som gir balanse i utenriksøkonomien, det vil si likevekt i valutamarkedet. Samme som BB-kurven.
Betalingsbalansen (BB)
Endringer i valutareservene, lik nettoeksporten pluss nettokapitalinnstrømningen (nettokapitalflyten). Summen av alle poster i driftsregnskapet og kapitalregnskapet med utlandet. Viser alle transaksjoner et land har med resten av verden og omfatter kjøp og salg av varer og tjenester (nettoeksport), gaver og stønader og kapitalbevegelser. Kan også uttrykkes som forskjellen mellom tilbud av og etterspørsel etter valuta i et land.
Betalingsdyktighet
(Likviditet) Kan du betale forfalne regninger, er du likvid. Kan du ikke, er du illikvid. En bedrift er likvid i lovens forstand når summen av dens betalingsmidler og verdien av bedriften er større enn dens gjeld.
Betalingsvillighet
Det en konsument eller markedet som helhet er villig til å betale for et gitt antall enheter av et gode.
Betinget fornybar ressurs
Naturresurs som under visse betingelser vil fornye seg, men som også kan forsvinne f.eks. som følge av overbeskatning. Fiskerier og skog han her være eksempler. Ofte knyttet til allmenningsproblemet.
Betinget verdsetting
En metode for å avdekke hva folk er villige til å betale for goder der det ikke eksisterer markedspriser, som f.eks miljøgoder.
Bidragsmetoden
En kalkulasjonsmetode der vi skiller mellom faste og varible kostnader. Salgspris minus variable kostnader er lik dekningsbidraget. Metoden benyttes også til økonomiske analyser for å finne dekningspunkt, dekningsgrad og sikkerhetsmargin.
Bilag
Dokumentasjon for posteringene i regnskapet. Et bilag kan være en faktura, kvittering eller en annen skriftlig dokumentasjon på en utgift eller inntekt.
Bilagskontroll
kontrollmetode benyttet av revisor, hvor hun ser på bilagene for å kontrollere at de hører hjemme i regnskapet, at de er ekte, at de inneholder all nødvendig informasjon, at det ikke mangler bilag og at bokføringen av bilagene er gjort korrekt.
Bilateralt monopol
Et marked karakterisert ved én tilbyder og én etterspørrer.
Black Monday
Mandag den 19. oktober 1987.
Black-Scholes
En teoretisk prisfastsettelsesmodell for opsjoner. Ble utarbeidet i 1973 av de to amerikanske økonomene Fisher Black og Myron Scholes. Prisfastsettelsen skjer på bakgrunn av prisen på den underliggende fordringa, utøvelsesprisen, volatiliteten, restløpetiden og den risikofrie renten. Modellen benyttes primært til prising av europeiske opsjoner
Black Tuesday
Tirsdag den 29. oktober 1929. Det var den verste dagen under børskrakket i 1929.
Blandede goder
Goder som til en viss grad, men ikke helt, er karakterisert ved rivalisering og/eller eksklusivitet.
Blandet strategi
En strategi hvor spilleren gjør tilfeldige valg mellom to eller flere mulige handlinger, basert på et sett av valgte sannsynligheter.
Blandingsøkonomi
En økonomi hvor det er en blanding av planøkonomi og markedsøkonomi.
BNP
Forkortelse for bruttonasjonalprodukt. Samlet verdiskapning for hele landet, lik verdien (til markedspris) av alle de varer og tjenester landet produserer i løpet av en bestemt periode, vanligvis ett år, minus alle foretaks vareinnsats. Der markedspriser ikke eksisterer (som for en rekke offentlig produserte goder) benyttes kostpris. BNP er altså et mål på samlet verdiskaping i et land. Beregnes ved å trekke utgiftene til vareinnsats fra bedrifters salgsinntekter. Vi får da et mål på den merverdien som arbeidskraften i samspill med realkapitalen har tilført vareinnsatsen.
Bokføring
Registrering av bilag etter et bestemt system for at vi kan få oversikt over bedriftens resultat og økonomiske stilling. Vi bruker dobbel bokføring og en kontoplan som er satt opp etter Norsk Standard Kontoplan (NS 4102).
Bokført verdi
Den verdien selskapets eiendeler er oppført til i balansen. Kan avvike fra virkelig verdi, men verdien i regnskapet skal normalt ikke være mye lavere enn virkelig verdi, ved videre drift.
Boligsparing for ungdom (BSU)
Ordning som gir personer under 34 år 20% skattefradrag på å spare i banken opp til kr 15 000,- pr år. I alt kan det spares maksimalt kr 100 000,- på denne måten og pengene må brukes til til kjøp av ny bolig eller nedbetaling av gjeld på egen bustad. (2000)
Bond
Rentebærende verdipapir med lang løpetid.
Bonus
Andel av en bedrifts overskudd som de ansatte får i samsvar med avtale som bedriften og de ansatte har inngått på forhånd. Bonusen er gjerne knyttet til produktivitetsøkning.
Book-to-marked value
Forholdet mellom en virksomhets bokførte verdi og markedsverdien.
Bostyre
Et organ som opprettes i forbindelse med konkurs, og som etterkonkursloven § 83 består av bostyrer og kreditorutvalg.
Bransjenemd
Klagenemd ved forbrukertvister. Avlaster Forbrukertvistutvalget.
Bretton Woods-avtalen
Avtale undertegnet 1944 i Bretton Woods, USA, som regulerte valutasystemet etter den andre verdskrig. Brøt sammen 1973.
Brukerbetaling
Brukerbetaling er betaling knyttet til bruk av offentlige tjenester, det kan være snakk om at en betaler for utføring av hele tjenesten eller kun en egenandel (en andel av den totale kostnaden) mens det offentlige betaler for resten av tjenesteproduksjonen. Eksempler kan være egenandel til barnehager eller SFO, gebyr ved byggesaksbehandling eller avgifter til kommunal renovasjon.
Bruttofortjeneste
Beregnes som forskjellen mellom en vares salgspris og inntakskost. Bruttofortjenesten regnes i prosent av salgsprisen.
Bruttolønn
Lønn før trekk. Vi skiller mellom ordinær bruttolønn før overtid og bruttollønn inkludert overtidstillegg.
Bruttonasjonalprodukt (BNP)
Samlet verdiskapning for hele landet, lik verdien (til markedspris) av alle de varer og tjenester landet produserer i løpet av en bestemt periode, vanligvis ett år, minus alle foretaks vareinnsats. Der markedspriser ikke eksisterer (som for en rekke offentlig produserte goder) benyttes kostpris. BNP er altså et mål på samlet verdiskaping i et land. Beregnes ved å trekke utgiftene til vareinnsats fra bedrifters salgsinntekter. Vi får da et mål på den merverdien som arbeidskraften i samspill med realkapitalen har tilført vareinnsatsen.
Bruttoproduksjonsverdien
Verdien av produksjonen av varer og tjenester i et foretak i løpet av et bestemt tidsrom, som regel ett år, når produksjonen avregnes etter den markedspris som gjelder for varene og tjenestene.
Bruttoproduktet
Differansen mellom bruttoproduksjonsverdien og vareinnsatsen.
Brutto realinvesteringer
Nyinvesteringer i realkapital. Se også realkapital og nettorealinvesteringer.
Brønnøysundregistrene
Offentlige dataregistre som; Foretaksregisteret, Regnskapsregisteret, Løsøreregisteret, Ektepaktregisteret
Budsjett
En oversikt over forventede inntekter og kostnader i framtida. Vi kan ha måndesbudsjett, årsbudsjett og langtidsbudsjett.
Budsjettandel
Den andelen av konsumentens samlede utgifter som går til ett bestemt gode. Fremkommer ved å dividere utgiftene til et gode med det samlede budsjettbeløp.
Budsjettbetingelsen
Grensen for godekombinasjoner konsumenten har råd til.
Budsjettkontroll
Sammenligning av regnskap og budsjett for en periode.
Budsjettlinjen
En grafisk fremstilling av budsjettbetingelsen som i togodetilfellet er en linje i godediagrammet som viser hvilke godekombinasjoner konsumenten maksimalt kan kjøpe.
Budsjettoverskudd
Et statsbudsjett hvor statens totale utgifter er mindre enn statens totale inntekter i løpet av året.
Budsjettunderskudd
Et statsbudsjett hvor statens totale utgifter er større enn statens totale inntekter i løpet av året.
Budsjettpolitikk
Samme som finanspolitikk. Finanspolitikken består av statens utgifter (til varer og tjenester) og statens inntekter (skatter og avgifter). Kort sagt bruk av økonomiske variable som fremkommer i statsbudsjettet. Statsbudsjettet, som legges frem av Regjeringen hver høst, er det viktigste styringsinstrumentet for finanspolitikken. Med ekspansiv finanspolitikk mener vi økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp. Med kontraktiv finanspolitikk mener vi reduksjon i statens utgifter eller økte skatter. Ekspansiv finanspolitikk skifter IS-kurven oppover, kontraktiv finanspolitikk skifter den nedover.
Bullmarked
En periode med opptimisme, en venter stigende børskurser.
Bunting
Et fellestilbud på to eller flere produkter for å redusere behovet for prisdiskriminering.
Berekraftig utvikling
Et produksjonsmønster og livsstil som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.
Børs
Organisert markedsplass hvor kjøpere og selgere kommer sammen for å kjøpe og selge verdipapirer og valuta.
Børsnotering
Uttrykk som særlig brukes om at et selskaps aksjer blir tatt med på en børsliste, slik at kursene kan bli fastsatt på børsen.
Børspost
Det minste antall verdipapirer som må omsettes på børsen for å oppnå en offisiell kursnotering. For aksjer er dette et rundt antall aksjer som tilsvarer en verdi på ca. kr. 10.000.