EBIT
Forkortelse for Earnings before interest and tax
Den europeiske sentralbankenæisken, ECB, er fra 1. januar 1999 ansvarlig for formuleringen av pengepolitikken og styringen av en lang rekke sentralbankfunksjoner for euroområdet.
Economic man-model
Modell som bygger på forutsetningen om at en handler rasjonelt i enhver situasjon, der man har kjennskap til alle mulige alternativer. En velger alltid det alternativet som gir den beste mploppnåelsen.
Ecu
European Currency Unit. Regne- og valutaenhet for EU-landene. Erstattet 1. januar 1999 av euro.
Ecu-indeks
En indeks som var sammensatt av et veid gjennomsnitt av EU-landenes valutakurser, og som Norge målte sin valuta mot fra oktober 1990 til 10. desember 1992.
EEA
Forkortelse for Europeean Economic Area, samme som EØS
Effektiv fordeling
En fordeling som er slik at det ikke finnes noen annen mulig fordeling som noen bedømmer som bedre, uten at samtidig andre bedømmer den som verre. En ineffektiv fordeling, derimot, er slik at det finnes andre mulige fordelinger som bedømmes som bedre av alle aktørene.
Effektivitetslønn
Lønn som ligger over likevektslønn for den gjeldende type arbeidskraft. Øker kostnaden ved å bli arbeidsledig og kan fremme arbeidernes effektivitet.
Effektiv rente
Alle utgifter forbundet med å ha et lån (renter, gebyrer, provisjoner og andre utgifter), regnet om til helårig etterskuddsrente. Utrykker de reelle låneutgiftene.
Effektiv ressursallokering
Fordeling av samfunnets knappe ressurser som gir den høyeste avkastningen sett fra samfunnets side. Paretooptimalitet. Er samtidig effektiv i konsumet og effektiv i produksjonen, og gir maksimalt samfunnsøkonomisk overskudd.
Effektiv skala
Den produktmengde som minimerer de totale gjennomsnittskostnadene.
Effektivitet
Samfunnsøkonomisk effektiv produksjon oppnår vi når vi bruker så lite ressurser som mulig for å produsere en gitt mengde, og produksjonen er sammensatt slik at den avspeiler forbrukernes ønsker.
Effektivitet i konsumet
Innebærer at et konsumgode er slik fordelt på de enkelte konsumenter at marginal betalingsvillighet er den samme for alle.
Effektivitet i produksjonen
Samfunnsøkonomisk effektiv produksjon oppnår vi når vi bruker så lite ressurser som mulig for å produsere en gitt mengde, og produksjonen er sammensatt slik at den avspeiler forbrukernes ønsker. Innebærer at samlet produksjon av et konsumgode er slik fordelt på de enkelte bedrifter at de marginale alternativkostnadene er like for alle.
Effektivitetsgevinst
Motsatt av effektivitetstap.
Effektivitetstap
Oppstår fordi det benyttes mer ressurser enn hva som er nødvendig for å fremskaffe en gitt produksjonsmengde, eller fordi produksjonen ikke er riktig sammensatt i forhold til forbrukernes ønsker, noe som reduserer deres nytte.
Effisient marked
Et marked der prisene er korrekte fordi alle har tilgang på all tilgjengelig informasjon.
Egenkapital
Den fremgår av balansen og er lik eiendeler minus gjeld. Den kalles også for netto formue.
Egenkapitalfinansiering
Finansiering med egenkapital, enten opptjent eller innskutt, altså finansiering uten lån. I selskaper skilles det ofte mellom innskutt og opptjent egenkapital. Den innskutte egenkapitalen er egenkapital som eierne har tilført selskapet ved selskapsstiftelsen eller ved senere emisjoner, men den opptjente egenkaitalen er den delen av de akkumulerte overskuddene i selskapet som ikke er utbetalt som utbytter. Den opptjente egenkapitalen i et selskap kan vær negativ.
Eiendomsrett
Eiendomsrett er en rettsbeskyttet adgang til å råde over eiendommen. Rådighetsretten omfatter både rettslige disposisjoner som rett til å selge, pantsette osv., og faktiske disposisjoner som rett til å grave, hogge osv..
Ekskluderende
Egenskap ved et gode slik at noen kan utelukkes fra å bruke det.
Eksklusivitet/Ekskludering
Muligheten for å stenge folk ute fra å konsumere et gode. Karakteristisk trekk ved private goder hvor det er enkelt å benytte pris som ekskluderingsmekanisme. Se også kollektive goder.
Eksogene sjokk
Brå endringer i økonomiske størrelser vi ikke har herredømme over. Se også sjokk.
Eksogene variabler
Variabler som bestemmes utenfor en modell.
Ekspansiv finanspolitikk
Med ekspansiv finanspolitikk mener vi økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp. Se også finanspolitikk.
Ekspansiv pengepolitikk
Med ekspansiv pengepolitikk forstår vi økning av pengemengden eller reduksjon i renten. Se også pengepolitikk.
Ekspansjonsveien
En kurve i faktordiagrammet som viser alle faktorkombinasjoner som er slik at man ikke kan øke produksjonen uten å øke kostnadene, eller redusere kostnadene uten å redusere produksjonen.
Eksport
Varer som er utført fra Norge i løpet av året (unntatt utførsel til Svalbard), utlendingers innkjøp ved opphold i Norge og tjenester som utlandet mottok i løpet av året av produksjonsfaktorer hjemmehørende i Norge.
Institusjon eiet av bankene og staten i fellesskap, som har som mål å utvikle og tilby langsiktige finanstjenester til eksportnæringen og kommunal sektor (Kommunekreditt).
Eksportkonkurrerende næringer
Samme som konkurranseutsatte næringer. Fellesbetegnelse på utekonkurrerende næringer, det vil si næringer som konkurrerer på verdensmarkedet, også kalt eksportkonkurrerende næringer, og hjemmekonkurrerende næringer, det vil si næringer som på hjemmemarkedet konkurrerer med import, også kalt importkonkurrerende næringer.
Eksportoverskudd
Vi har eksportoverskudd når verdien av eksporten til et land er større enn verdien av importen.
Eksportsubsidier
Offentlig større for å fremme eksporten av en vare eller sektor.
Ekspropirasjon
Tvungen avståelse av eiendom, som regel fra private til offentlige. Skal være til allmenhetens beste, f.eks. skal ikke et veiprosjekt kunne stoppes av at en enkelteier nekter å avstå grunn. Ekspropiasjon er regulert i Grunnloven §105, Oreigningsloven av 23. oktober 1959 og Ekspropriasjonserstatningsloven av 6. april 1984.
Ekstensiv form
En måte å fremstille et sekvensielt spill på. Også betegnet som et spilltre.
Ekstern finansiering
Finansiering ved låneopptak eller ved tilførsel av ny egenkapital. Med intern finasiering menes derimot finansiering gjennom bruk av årets overskudd. Noen ganger også kalt dynamisk finasiering.
Ekstern grensenytte
Grensenytte samfunnet har på grunn av positive eksterne virkninger. Lik differansen mellom den sosiale grensenytten og den private grensenytten.
Ekstern nytte
Nytte av positive eksterne virkninger.
Eksternaliteter
Utilsiktede bivirkninger av økonomisk aktivitet. Kostnader eller gevinster en aktør påfører andre uten at denne aktøren tar hensyn til det i sin tilpasning.
Eksterne grensekostnader
Grensekostnader samfunnet har på grunn av negative eksterne virkninger. Lik differansen mellom sosiale grensekostnader og private grensekostnader.
Eksterne kostnader
Kostnader på grunn av negative eksterne virkninger.
Eksterne virkninger
(Eksternaliteter) er utilsiktede virkninger av en handling. For den som foretar handlingen, betyr virkningene lite, og hun tar derfor ikke hensyn til dem, men virkningene kan ha stor betydning for samfunnet som helhet. Eks.: Bruk av privatbil med indirekte virkninger som kødannelse og forurensning (negativ ekstern virkning). Fruktdyrker med birøkter i naboskapet fører til økt honningproduksjon (positiv ekstern virkning). Eksterne virkninger er en type markedssvikt og dermed et brudd på frikonkurranseforutsetningene.
Eksternt regnskap
Regnskap hvor virksomheten registerer sine transaksjoner med omverdenen. Det regnskapet som virksomheten legger frem for omverdenen kaldes også for finansregnskap. (Det lovpålagte regnskapet.) Kalles også for finansregnskap.
Ekstraordinære inntekter
Inntekter som er uvanlig av natur og som vanligvis ikke skal forekomme innenfor bedriftens vanlige virksomhet, samtidig som de må være vesentlige. Det er høy terskel for at noe skal kunne regnes inn under ekstraordinære inntekter.
Ekstraordinære utgifter
Utgifter som er uvanlig av natur og som vanligvis ikke skal forekomme innenfor bedriftens vanlige virksomhet, samtidig som de må være vesentlige. Det er høy terskel for at noe skal kunne regnes inn under ekstraordinære utgifter.
Ekvilibrium
Likevekt som gir en stabil økonomisk tilstand. Markedsklarering hvor prisene er stabile.
Elastisitet
Sier hvor mange prosent verdien på en variabel endres når vi øker en annen variabel med 1%.
Elastisk etterspørsel
Uttrykk for hvor følsomheten i etterspørselen etter en vare er. Prosentvis endring i etterspurt mengde med prosentvis endring i prisen.
Elastisk tilbud
Uttrykk for hvor følsomheten i tilbud etter en vare er. Prosentvis endring i tilbudts mengde med prosentvis endring i prisen.
Elastisitetskorrigert pris
Grenseinntekten i monopol, er lik prisen korrigert for Cournot-elastisiteten.
Elastisk etterspørsel
Se elastisk tilbud.
Elastisk tilbud(etterspørsel)
Elastisiteten er et mål på hvor mye tilbudet (etterspørselen) endres i prosent når prisen endres med én prosent. Dersom tilbudet (etterspørselen) endres mye, er tilbudet (etterspørselen) elastisk. Endres det lite, er det uelastisk. Sagt på en annen måte: Er prisfølsomheten stor, øker tilbudet (etterspørselen) mer ved en prisøkning enn hvis følsomheten er liten.
Embargo
Beslaglegging av en fremmed stats eiendom eller eiendom til utlandske statsborgere.
Emisjon
Et tilbud til publikum om å delta i tegning av obligasjonslån eller aksjekapital. Det blir kalt underhåndsemisjon når tilbudet rettes til et begrenset antall interesserte.
Empirisk
Bygd på erfaring. Her brukt om tallfesting av økonomiske sammenhenger ved hjelp av statistiske metoder.
EMS
European Monetary System. Valutasamarbeid mellom 12 EU-land (Tyskland, Frankrike, Holland, Belgia, Luxembourg, Irland, Spania, Portugal, Italia, Storbritannia, Danmark og Hellas), opprettet i 1979. EMS-samarbeidet inneholder: intervensjonssystemet ERM, ecu og kredittarrangementer.
EMU
European Monetary Union, norsk ØMU. Den økonomiske og monetære union, med blant annet overgang til felles valuta for EU-landene fra 1. juli 1999. ØMU ble endelig vedtatt i den omstridte Maastricht-traktaten i 1991, etter gjennomføringen av det indre marked, et felles EU-marked med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Unionen har fellesvalutaen Euro og felles sentralbank ECB.
Endogene variabler
Variabler som bestemmes innenfor en modell.
Endringer i valutareservene
(valutabeholdningen)
Se betalingsbalansen.
Eneeierforetak
Bedrift som har en eier og som står personlig ansvarlig for hele bedriftens gjeld.
Engel-elastisitet
(inntektselastisiteten) Viser med hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endrer seg når inntekten øker med én prosent..
Engels lov
Med gitte preferanser vil andelen av inntekt som nyttes til matvarer, avta når inntekten øker.
Engel-kurven
(inntekts-forbrukskurven)
En kurve i togodediagrammet som viser konsumentens endring i forbruk av de to godene når inntekten endres (det vil si når budsjettlinjen skifter).
Enhetsregisteret
Offentlig register som inneholder opplysninger om bedrifter og organisasjoner. De tildeler bedriftene et organisasjonsnummer.
Enkeltpersonforetak
Enkeltpersonforetak er en organisasjonsform hvor én «fysisk person» – det vil si ett menneske – står ansvarlig for virksomheten og har et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Som navnet sier er altså dette en selskaps-form der én person er eier.
Entreprenør
En person som grunnlegger eller starter ny virksomhet. Begrepet benyttes også om en person eller virksomhet som påtar seg å administere og utføre et større byggeoppdrag.
ERM
Exchange Rate Mechanism. Intervensjonssystem som påla medlemslandene å intervenere i valutamarkedet for å stabilisere valutaene i forhold til hverandre hvis de vedtatte ERM-valutaers innbyrdes svingningsmarginer ble truet. ERM var en del av EMS-systemet frem til 1. januar 1999, da det ble erstattet av ERM2.
ERM2
Exchange Rate Mechanism 2. ERM2 avløste ERM som fastkurssystem for EUs medlemsland som ikke var med i ØMU da ØMU ble etablert 1. januar 1999. Hensikten med ERM2 er – ved regulering av valutamiljøet – å støtte de land som ønsker å bli medlem av ØMU senere.
Etableringsfrihet
Betyr at det ikke er spesielle kostnader og/eller formelle hindringer knyttet til å etablere seg i en bransje.
Etableringshindringer
Kostnader og/eller formelle hindringer som vanskeliggjør etablering i en bransje.
Etikk
Refleksjon over egen og andres moral. Moralens teori.
Etterlattepensjon
Lovbestemt støtte fra Folketrygden til etterlatte ved dødsfall.
Etterskuddsrente
Renter som betales ved slutten av en tillbakebetalingstermin for et lån.
Etterspørsel
Sammenhengen mellom den mengden av et gode konsumentene planlegger å kjøpe, og prisen på godet, cet. par.
Etterspørselselastisitet
Se Elastisk tilbud
Etterspørselsinflasjon
(demand-pull inflation)
Prisstigning som følge av at den samlede etterspørselen etter varer og tjenester er større enn tilbudet. Det vil da være en tendens til at man byr opp prisene i konkurransen om de knappe mengdene av goder.
Etterspørselskurven
En graf som viser sammenhengen mellom prisen på et gode og etterspørselen etter godet. Etterspørselskurven faller sammen med marginal betalingsvillighet (under visse betingelser som jeg antar er oppfylt i min analyse).
Etterspørselsoverskudd
En situasjon hvor etterspurt mengde er større enn tilbudt mengde.
Etterspørselspress
En situasjon der etterspørselen etter varer og tjenester er større enn tilbudet.
Etterspørselssideøkonomi
Se Keynesianisme.
Etterspørselssjokk
Etterspørselssjokk, som er brå endringer i konsum, investeringer, nettoeksport eller offentlig finans- eller pengepolitikk, og som fører til skift i aggregert etterspørsel. Se også sjokk.
EU
Den europeiske union (The European Union), grunnlagt 1958 som EEC (European Economic Community); etter 1967 ble betegnelsen EF (Europeiske fellesskap) vanlig. Etter Maastricht-avtalen 1. november 1993 er EU den korrekte betegnelsen. En økonomisk union av alle land i Vest-Europa unntatt Norge, Island, Sveits og Liechtenstein. Norge, Island og Liechtenstein er tilknyttet EU ved EØS.
EURO
Den felles valuta innen ØMU (EUs monetære union). Landene har felles pengepolitikk og felles sentralbank.
Europeisk opsjon
Opsjon som kun kan innløses på bortfalldagen.
Eurobond
En obligasjon som er utstedt i en annen valuta enn utstederlandets.
Eurodollar
Beholdning av amrikanske dollar i banker og hos andre utenfor USA.
EVA
Forkortelse for economic value added, som er overskuddet etter at en har trukket fra forentningen av den investerte kapitalen.
EØS
En avtale mellom EU og Norge, Island og Liechtenstein. Avtalen sikrer tollfrihet og like konkurransevilkår for de fleste næringer.