S&P 500
Aksjeindeks som består av 500 utvalgte, store amrikanske aksjer. Utviklet av Standard & Poor’s.
Saldo
Differansen, forskjellen, mellom debetsiden og kreditsiden av en konto.
Saldoavskrivning
Avskrivnig der en hvert år avskriver med den samme avskrivningssatsen. Innebærer at avskrivningene blir mindre og mindre, kan være nyttig om bruksverdien av anleggsmidlet er størst tidlig etter kjøpet for så å avta. Skattemessig benyttes saldoavskrivninger.
Saldobalanse
En oppstilling som ved avslutningen av en bokføringsperiode viser samtlige kontoer med debet og kreditsaldoer.
Saldobefreftelse
Bekreftelse for kontroll av mellomværende mellom to parter. Brukers blant annet av revisor for å bekrefte leverandørgjeld og kundefordringer hos revisjonsklienten.
Salgskostnader
Markedsføringens indirekte kostnader, for eksempel til lagerføring og reklame.
Salgspant
I forbindelse med salg av løsøre kan det avtales salgspant, som da er en sikkerhet i det solgte objektet. Dette kan være sikkerhet for selgerens krav på kjøpssummen med tillegg av rente og omkostninger eller som sikkerhet for tredjeperson som har ydet kjøperen lån i forbindelse med kjøperen.
Samfunnsregnskap
Viser hvordan bedriftens verdiskapning er fordelt på ulike interessegrupper.
Samfunnsøkonomi
Se økonomi.
Samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk
Se effektiv ressursallokering.
Samfunnsøkonomisk effektivitett
Se økonomisk effektivitet.
Samfunnsøkonomisk overskudd
Summen av konsumentoverskudd og produsentoverskudd. I markedet lik arealet mellom tilbuds- og etterspørselskurvene opp til likevektskvantum.
Samfunnsøkonomiske kostnader
De bedriftsøkonomiske kostnadene, korrigert for verdien av produksjonens positive eller negative (eksterne) effekter på forhold som bedriftene ikke tar hensyn til i sine kostnadsvurderinger. Tilsvarende gjelder også for en persons konsumbeslutninger.
Samlet arbeidsledighet
Summen av konjunkturledighet og naturlig arbeidsledighet.
Samuelson-Solow meny
Etter økonomene Paul A Samuelson og Robert M Solow. Menyen består av to ”retter”, som myndighetene må velge mellom: enten høy prisstigning med lav arbeidsløshet eller svakere prisstigning med høyere arbeidsløshet.
Se Phillipskurven.
Says lov
”Tilbudet skaper sin egen etterspørsel.” Følgelig er overproduksjon umulig. Fremlagt i 1803 av den franske økonom J B Say (1767–1832).
Seddelbank
Samme som sentralbank.
Seddelfond
Et valutakursregime hvor myndighetene ikke trykker mer penger enn de til enhver tid har dekning for i utenlandsk valuta.
Seigniorage
Den inntekt staten skaffer seg ved å trykke penger. Se inflasjonsskatt.
Sekvensielle trekk
Betegner en trekkrekkefølge i et spill. Spiller nr 2 vet hva spiller nr 1 har foretatt seg når spiller nr 2 skal velge.
Selvangivelse
Et skjema som man er pålagt ved lov å levere hvert år til ligningsmyndighetene der man opplyser om skattepliktig inntekt året i forveien og om formue og gjeld ved siste årsskifte. Man fører opp fradrag i inntekt samt andre opplysninger av betydning for ligningen. Selvangivelsen kan være forenklet eller fullstendig.
Selvkost-metoden
Kalkulasjonsmetode som skiller mellom direkte og indirekte kostnader ved fastsetting av prisen på en vare. Selvkost-metoden fordeler ut bedriftnivåkostnader for ledig kapasitet. Selvkost er den summe av kostnader som et produkt påfører bedriften, inkludert en beregnet andel av de indirekte kostnadene. Se også Dekningsbidragsmetoden og ABC-kalkyle.
Sentralbanken
De fleste land har en sentralbank, som er en del av den offentlige sektor. I Norge er sentralbanken Norges Bank, og den er ansvarlig for trykking av sedlene våre og preging av myntene våre og er den sentrale utøver av den løpende pengepolitikk. Kalles ofte seddelbank.
Sentralbankpenger
Se basispengemengden.
Serielån
Et lån der avdragene er like store hele tiden. Renten kommer i tillegg til avdragene.
Sesongledighet
Se strukturledighet.
Short-salg
Salg av verdipapir som en mangler på salgstidspunktet. På leveringstidspunktet så må selgeren enten ha kjøpt det eller lånt det av tredjepart. Om en låner det så må en kjøpetilbake verdipapiret på et seinere tidspunkt. Short-salg gjør det mulig å tjene penger på et fall i verdipapiret. Når en sitter på en short posisjon skal en være oppmerksom på at tapsmuligheten i prinsippet er uendelig.
Forkorteelse for Statens Institutt for Forbruksforskning
SIFO-modellen PRIVATØK
En edb-modell for økonomisk planlegging av personlig økonomi. Modellen er utviklet av SIFO.
Signalrente
Se styringsrente.
Sikkerhetskassen
Den pengemengde publikum ønsker å sitte med ut fra sikkerhetsmotivet.
Sikkerhetsmotivet
Enkelte bedrifter og personer setter sin ære i å betale prompte. Men det kan dukke opp uforutsette utgifter, og for å gardere seg mot det, trengs det en viss kasse, en viss likvid beholdning. Hvor mye likviditet vi ønsker å ha til disposisjon til dette formålet, må vi regne med er avhengig av hva det koster. Kostnadene (alternativkostnadene) ved å være likvid er det rentetapet vi får på grunn av at vi ikke har plassert likviditeten i rentebærende fordringer, for eksempel obligasjoner, eller i banken.
Simultane trekk
Spillerne foretar sine trekk samtidig, altså uten å vite hva de andre gjør.
Sjokk
Brå endringer i økonomiske størrelser vi ikke har herredømme over (eksogene variabler). Vi skiller mellom tilbudssjokk, som er brå endringer i produksjonskostnader eller i produktiviteten, og som fører til skift i aggregert tilbud, og etterspørselssjokk, som er brå endringer i konsum, investeringer, nettoeksport eller offentlig finans- eller pengepolitikk, og som fører til skift i aggregert etterspørsel.
Skalaavkastning
Sier noe om hvor mye produksjonen øker når bruken av alle innsatsfaktorer øker prosentvis like mye.
Skalafordel
Endringen i gjennomsnittskostnadene som følge av at produksjonen øker. Tre muligheter: Stordriftsfordeler vil si at gjennomsnittskostnadene faller, driftsnøytralitet vil si at gjennomsnittskostnadene er konstante, og smådriftsfordeler eller stordriftsulemper vil si at gjennomsnittskostnadene øker.
Skalautbytte
Økningen i produktmengde som følge av at bruken av alle innsatsfaktorer økes med samme prosent. Tre muligheter: avtagende skalautbytte vil si at produksjonen øker prosentvis mindre enn økningen i innsatsfaktorene, konstant skalautbytte vil si at produksjonen øker i takt med økningen i innsatsfaktorene, og tiltagende skalautbytte vil si at produksjonen øker prosentvis mer enn økningen i innsatsfaktorene.
Skatt
Lovbestemte ytelser til det offentlige som det ikke er knyttet noen bestemt eller individuell motytelse til.
Skatteklientell effekter
Kommer av forskjeller i beskatningen av forskjellige innteksarter og skatteytere. Skatteytere med samme marginalskattesatser etter skatteloven blir tiltrukket av investeringer som er skattlagt på samme måte. Om forskjellige skatteytere blir beskattet forskjellig så kan det også være at de blir tiltrukket av forskjellige investeringer.
Skattenøytralitet
Skattenøytralitet vil si at alle innteksarter eller inntektsfradrag blir undergitt samme effektive skattesats, eller sagt på en annen måte at de blir skattet likt.
Skatteomgåelser
Skatteomgåelser er etisk tvilsomme handlinger som kan bli sosialt fordømt, og som kan gi utilsiktede økonomiske fordeler sett fra lovgiverens side.
Skatteoverveltning
Skatteoverveltning skjer når skatter, avgifter og subsidier påvirker prisene i økonomien. For eksempel kan en skatt som pålegges en produsent, i større eller mindre grad føre til prisøkning (overveltes i prisen) på produktet.
Skatteplanlegging
Skatteplanlegging er lovlige handlinger som gir økonomiske fordeler. Skatteplanlegging innebærer ikke nødvendigvis at en skal betale så lave skatter som mulig, målet er at nåverdien av det eierne motar fra selskapet etter skatt skal være så stor som mulig.
Skatteproveny
Benyttes ofte om statens skatteinntekter. Se proveny.
Skattesymetri
Skattesymetri vil si at alle organisasjoner og personer er undergitt samme effektive skattesats slik at det aldri er forskjeller mellom hvordan skatten og fradraget blir.
Skattetrekk
Skatten som arbeidsgiveren trekker direkte i lønn fra de ansatte og innbetaler til skattemyndighetene i fastsatte terminer.
Skatteunndragelser
Skatteunndragelser er ulovlige handlinger som er staffbare, og som kan gi urettmessige økonomiske fordeler.
Skjermete næringer
Næringer på hjemmemarkedet som ikke er utsatt for konkurranse fra import.
Skjevt utval
Det at aktør 1 ikke kan observere hva slags type aktør 2 er, der dette er av betydning for aktør 1.
Skjult arbeidsløshet
Arbeidsløse som ikke har meldt seg som arbeidssøkende på arbeidskontoret.
Slutskys lov
Virkningen på etterspørselen etter et gode av en økning i prisen på godet kan deles i en substitusjonseffekt og en inntektseffekt. Substitusjonseffekten er alltid negativ, mens inntektseffekten enten kan være negativ (normalt gode) eller positiv (mindreverdig gode). En økning i prisen på et normalt gode fører derfor til mindre etterspørsel etter godet, mens en økning i prisen på et mindreverdig gode teoretisk kan fører til økt etterspørsel (Giffenparadokset, men i praksis er det aldri påvist), men som regel fører det til redusert etterspørsel.
Smådriftsfordeler
Endringen i gjennomsnittskostnadene som følge av at produksjonen øker. Smådriftsfordeler vil si at gjennomsnittskostnadene øker.
Snobb effekt
Negativ nettverkseksternalitet som betegner en situasjon der en persons etterspørsel etter godet er høyere jo færre andre det er som har godet.
Solidarisk og personlig ansvar
I et ansvarlig selskap (ANS) er hovedregelen at den at personene i selskapet har personlig og solidarisk ansvar for hele gjelden til selskapet. Kreditorene har altså mulighet til å gå direkte på kven som helst av eierne i selskapet for å få igjen det beløpet selskapet skylder. Senere kan da den personen som har måttet gjøre utlegget gå på med et regresskrav enten mot selskapet eller mot de andre eierne.
Solidaritetsalternativet
Fundamentet i den økonomiske politikken fra 1992 til 1998, trukket opp i Langtidsprogrammet 1994–1997 (Oslo 1992) som en samlet strategi for å redusere arbeidsledigheten. Kan oppfattes som en ”pakt” mellom myndighetene og partene i arbeidslivet som skulle bidra til en lavere pris- og kostnadsvekst enn hos våre handelspartnere, ved at lønnsveksten i Norge skulle ligge lavere enn hos handelspartnerne mens valutakursen skulle være stabil, slik at den kostnadsmessige konkurranseevnen ble styrket.
Sosial grensenytte
Samfunnets grensenytte, lik summen av privat grensenytte og ekstern grensenytte.
Sosiale grensekostnader
Samfunnets grensekostnader, lik summen av private grensekostnader og eksterne grensekostnader.
Sosial infrastruktur
Henspeiler på politiske og institusjonelle forhold som har betydning for verdiskaping og investeringer.
Sosialisme
Et økonomisk system hvor staten eier kapital og land og incentivene er basert på lover og reguleringer.
Sosialstønad
Stønader som utbetales på grunnlag av lov om sosiale tjenester.
Sparebank
En bank som er organisert etter sparebankloven. En sparebank er en selveiende institusjon.
Sparebankens høyeste organ er forstanderskapet.
Sparelekkasjen
Det forhold at vi sparer en andel av en inntektsøkning, som igjen fører til redusert multiplikatorvirkning. Vi sier at en del av inntektsøkningen lekker til sparing. Se multiplikator.
Sparetilbøyeligheten
Se marginal sparetilbøyelighet.
Sparing
Den del av disponibel inntekt som ikke konsumeres. Netto sparing er fratrukket kapitalslit, mens brutto sparing inkluderer kapitalslit. Sparing kan enten være nettorealinvestering eller nettofinansinvestering. Et lands sparing er summen av landets nettorealinvestering og landets overskudd på driftsbalansen overfor utlandet (landets nettofinansinvestering).
Spekulasjon
Kjøpe et gode for å kunne selge det med fortjeneste. Den som kjøper regner med at det vil bli prisstigning på godet.
Spekulasjonskassen
Den pengemengde publikum ønsker å sitte med ut fra spekulasjonsmotivet.
Spekuøasjonsmotivet
Ønsket om å sitte med penger for å utnytte uforutsette gunstige kjøp av så vel varer (realkapital) som verdipapirer (finanskapital). Kostnaden (alternativkostnaden) er den renten du taper fordi du ikke har plassert pengene i rentebærende fordringer.
Spekulasjonsøkonomi
Økonomi hvor en stor del av pengeplasseringene gjøre for å spekulere (og ikke for å produsere goder).
Spill
En situasjon der aktørene (spillerne) gjør strategiske beslutninger hvor man tar hensyn til de andre aktørenes mulige handlinger og responser.
Spotkurs
Valutakursen her og nå. Se også terminkurs.
Stabiliseringspolitikk
Etterspørselsregulerende tiltak med sikte på å holde høy sysselsetting, lav pris- og kostnadsstigning og balanse i utenriksøkonomien.
Statistisk sentralbyrå, forkortet SSB, er den sentrale norske institusjonen for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk. SSB har, ifølge statistikkloven fra 1989, rett til å bestemme hva som skal være offisiell statistikk, og har ansvaret for å samordne all offisiell statistikk i Norge.
Stackelberg-modellen
(prisledermodellen)
En modell for et oligopol med ett dominerende foretak og et fåtall mindre foretak som hver for seg ikke har markedsmakt nok til å påvirke prisen, og derfor følger prissettingen til det dominerende foretaket.
Stagflasjon
Stagnasjon samtidig med inflasjon, det vil si en situasjon med fallende produksjon og stigende priser.
Standardforbruk
SIFOs normerte, normale forbruk for forskjellige husholdningstyper.
Standardkontrakt
En kjøpsavtale i form av et ferdigtrykt formular eller blankett som er utformet av en bedrift eller en bransjeforening, og som det vanligvis ikke er mulig for kjøperen å endre på.
Statsbudsjett
Oversikt over statens forventede inntekter og utgifter for et bestemt år. Legges frem for Stortinget som St prop nr 1 hver sesjon og viser i detalj hvilken politikk regjeringen har tenkt å føre i budsjettåret.
Jfr. nasjonalbudsjettet.
Sterilisering
Norges Banks forsøk, ved hjelp av åpne markedsoperasjoner, på å nøytralisere virkningene på basispengemengden av endringer i valutareservene.
Stive priser
Samme som rigide priser.
Strordriftsfordeler
Stordriftsfordeler vil si at gjennomsnittskostnadene faller når produksjonen øker.
Stordriftulemper
Stordriftsulemper vil si at gjennomsnittskostnadene øker når produksjonen øker.
Stramt arbeidsmarked
Sysselsettingen er høy, det er forholdsvis lett å få jobb.
Strategi
Strategier er handlingsregler som sier hvilken handling spilleren vil velge på ulike stadier i spillet, som funksjon av historien frem til dette stadiet.
Streik
De ansatte legger ned arbeidet. Brukes som et kampmiddel for de ansatte i konflikter med arbeidsgiveren, som oftest i lønnskonflikter. I Norge er streikeretten og bruken av streik lovregulert.
Strukturelle forutsetninger
Påstander eller antagelser om aktørenes adferd, det vil si det er våre hypoteser eller vår teori (strukturell: som gjelder den indre oppbygning og sammensetning).
Strukturendringar
Endringer innen en næring eller i forholdet mellom næringer i en økonomi.
Strukturledighet
Summen av omstillingsledighet, som er ledighet som skyldes at bedrifter nedlegges på grunn av konjunkturnedgang, og sesongledighet som skyldes at visse næringer er virksomme bare deler av året, eller at aktiviteten varierer sterkt i løpet av året (jfr. naturlig arbeidsledighet).
Stykkavgift
Et fast beløp i avgift per enhet kjøpt.
Styringsrente
De viktigste rentene Norges Bank styrer: foliorenten og døgnlånsrenten. Også kalt signalrentene.
Styringssvikt
Svakheter ved det økonomisk/politiske systemet i et land som gjør at ressursene blir dårligere utnyttet for å dekke behov i samfunnet, dvs. at det oppstår et samfunnsøkonomisk effektivitetstap. Se også markedssvikt.
Styrt flyt (dirty float)
Et regime med flytende valutakurser, men hvor myndighetene kjøper eller selger så mye valuta som er nødvendig for å holde kursen innen ønskede grenser. Nær målsoneregime.
Stønader
Er betalinger uten krav om motytelser, og brukes i to sammenhenger: fra det offentlige til private husholdninger (hovedsakelig trygdeytelser), og over landegrensene.
Subprime
Betegnelse på lån som innvilges til kunder med begrenset kredittverdighet. Lånene har gjerne lokkerenter, det vil si lave renter i en periode etter at lånet er tatt opp.
Subsidie
Finansiell støtte. Overføring fra det offentlige til bedriftene, det vil si en utbetaling, uten krav om direkte motytelse (det motsatte av avgift).
Substitusjonseffekten
Endringen i forbruk som følger av at en prisendring på det ene gode flytter konsumenten langs en gitt indifferenskurve til et punkt med en ny marginal substitusjonsbrøk . Substitusjonseffekten virker alltid slik at det blir etterspurt mindre av det godet som blir relativt dyrere, og mer av det godet som blir relativt billigere. (Jf. Slutskys lov.)
Substitutt
Det samme som et alternativt gode
Sunk costs
Kostnader man har pådratt seg og som ikke kan gjendrives/reverseres som for eksempel reklameutgifter og spesialiserte produksjonsanlegg som har lav verdi i andre anvendelser.
Svak part
Brukes når en av partene i et forhold som er regulert med rettsregler har klart dårligere informasjonsmuligheter enn den andre.
”Svart” arbeid
Arbeid som det ikke blir betalt skatt av. Det er ulovlig og straffbart og arbeide “svart”.
”Svart” økonomi
Den delen av en økonomi som ulovlig blirSweezy-modellen
(den knekkede etterspørselskurve) En modell hvor etterspørselskurven rettet mot hver enkelt foretak, er knekket. Knekket følger av forutsetningen om at konkurrenten følger etter dersom et enkelt foretak kutter prisen, men ikke dersom det hever prisen.
Sykemelding
Attest skrevet av en lege som sier at en arbeidstaker ikke kan være på jobb i et bestemt tidsrom
Sykepenger
Lønn utbetalt av arbeidsgiver og folketrygden når en arbeidstaker er syk.
Sysselsatte
Personer i produktiv virksomhet på norsk territorium. Begrepet omfatter deltidsansatte og personer som midlertidig er uten inntektsgivende arbeid.