Pantelån

Langsiktig lån mot sikkerhet(pant) i fast eiendom, maskiner, varelager eller kundefordringer. Om pantsetter(debitor) ikke overholder sine forpliktelser har panthaver(kreditor) rett til å søke dekning i pantobjektet f.eks. ved å selge det.

Pantobligasjon

Pantebrev der pantsetteren erklærer å skylde et bestemt beløp og hvor det også står hva som er pant for gjelda.

Paradigme

Et samstemt vitenskapelig fellesskap. Et paradigmeskifte er en radikal omveltning der et nytt forskerfellesskap overtar for det gamle og hvor disse to fellesskapene ikke kan forstå hverandres verdisyn og virksomhet i mer enn begrenset utstrekning og derfor er usammenlignbare.

Pareto-forbedring

En situasjon der én eller flere får det bedre uten at andre får det verre.

Pareto-optimalitet

En allokering der vi ved å endre på allokeringen ikke kan gjøre det bedre for én uten at andre får det verre.

Partiell likevekt

Likevekt i ett enkelt marked. Se likevekt.

Pay-off

Utfall av et spill. Behøver ikke være uttrykt i penger.

Pay-out ratio

Utrykk i aksjemarkedet som benyttes for å beskrive hvor stor andel av overskuddet som selskapet betaler tilbake til sine eiere i utbytte.

P/E

Forkortelse for Price/Earnings. Det er aksjekursen delt på et selskaps overskudd etter skatt pr. aksje.

Pengeholdende sektor

Pengeholdende sektor består av publikum (kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger) samt andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter.

Pengeillusjon

Lider den av som tror hun er blitt rikere når nominell inntekt går opp uten at realinntekten er endret.

Pengemarkedet

Med pengemarkedet forstår vi som regel markedet for kortsiktige fordringer på større beløp med løpetid inntil ett år. Pengemarkedet viser tilbud av, og etterspørsel etter penger i publikumssektoren (husholdninger, bedrifter og kommuner). Pengemarkedet består igjen av en rekke delmarkeder. Vi har markedet for derivater (swap-markedet), markedet for opsjoner, markedet for gjeldsbrev (for eksempel sertifikater utstedt av offentlig eller privat sektor) og det rene kronemarkedet. Det er vel dette siste de fleste umiddelbart tenker på når vi snakker om pengemarkedet. I pengemarkedet regner vi med fem finanssektorer (aktører): Norges Bank, staten (inklusive statsbankene), private banker, publikum og utlandet. Norges Bank er en viktig aktør med sine instrumenter, som for eksempel dagslån, F-innskudd, F-lån, gjenkjøpsavtaler og styringsrentene, det vil si foliorenten og døgnlånsrenten. I pengemarkedet kjøper og selger man penger til en pris: renten. Tilbudet av penger bestemmes av Norges Bank, mens etterspørselen bestemmes av hva publikum ønsker å holde i transaksjonskassen, i sikkerhetskassen og i spekulasjonskassen.

Pengemarkedsfond

Pengefond eller sameie som tar i mot penger fra publikum og investerer dem videre i kortsiktige verdipapirer.

Pengemengden

Egentlig publikums pengemengde: husholdningene og bedriftenes kontanter pluss deres innskudd i private banker. Se også M0, M1 og M2.

Pengemultiplikatoren

Viser hvor stor økning vi får i pengemengden når basispengemengden øker med én krone. Se multiplikatoren.

Pengenes nøytralitet

At produksjonen ikke påvirkes av endringer i pengemengden.

Pengenes omløpshastighet

Antall ganger pengene skifter hånd i løpet av ett år. Se omsetningsligningen.

Pengeplassering

Betengelse på investering i eiendom, aksjer eller andre verdipapirer med den hensikt å få avkastning. 

Pengepolitikk

Utøves av Norges Bank på vegne av regjeringen. Pengepolitikken er en del av stabiliseringspolitikken. Sentralbanken bruker renten og endring i pengemengden som virkemidler i utøvelsen av pengepolitikken. Begge kan ikke brukes samtidig på grunn av den binding det er mellom dem i pengemarkedet. Endringer i pengemengden beveger renten opp eller ned og påvirker derved etterspørselen etter maskiner og lignende (investeringene). Pengepolitikken kan ha en viktig effekt både på faktisk og potensielt BNP. Kan også omfatte valutapolitikken, og valutakursen blir da et virkemiddel dersom man operer med et fastkursregime. Med ekspansiv pengepolitikk forstår vi økning av pengemengden eller reduksjon i renten. Med kontraktiv pengepolitikk forstår vi reduksjon av pengemengden eller renteøkning.

Penger

Noe som alminnelig aksepteres som betalingsmiddel. Vanligvis tenker vi på ”kæsj”, det vil si sedler og mynter produsert av sentralbanken. Utvidede begrep kan også omfatte bankpenger, det vil si betaling blant annet med kort, sjekk og giro.

Pengetilbudet

Den disponible mengde likvider eller penger i den private sektor på et bestemt tidspunkt. Mengden av likvider bestemmes av myndighetene, og det er sentralbanken som produserer pengene. Men også bankvesenet ”produserer” penger eller likvider. Ved hjelp av sjekker og diverse konteringer, blant annet kreditt, skjer pengetransaksjoner uten at pengesedler er i omløp. På den måten skaper bankene ”penger”, kalt bankpenger. Det offentlige kan imidlertid påvirke denne typen likviditetsskaping på ulike måter. I våre modeller antar vi at tilbudet av penger er bestemt av forhold som ligger utenfor modellen, det vil si at de er eksogent bestemt. Pengetilbudet oppfatter vi altså som eksogent. Se pengemarkedet.

Pengeunion

En overenskomst mellom suverene stater om å bruke en felles valuta.

Pengeverdi

Samme som kjøpekraft.

Pengeøkonomi

Pengeøkonomi, handler om finans- eller pengeøkonomiske forhold som gjeld og fordringer. Se også realøkonomi.

Pensjonsfond

Fond der innskudd blir satt til side og benyttet til pensjonsutbetalinger.

Pensjonsforsikring

Kollektiv pensjonsforsikring ordning som benyttes av private og offentlige arbeidsgivere som en pensjonsordning for sine ansatte.

Privat pensjonsforsikring kan tegnes av enkeltpersoner som ønsker en høyere pensjon enn det de får gjennom folketrygden og gjennom kollektive ordninger.

Det som karraktriserer en pensjonsforsikring i forhold til en pensjonssparing er at ved dødsfall så bortfaller rettighetene i ordningen. Rettigheten til den som dør fordeles da på alle de resterende i ordningen slik at en vil fortsette å få utbetalt pensjon ved et langt liv, mens en pensjonssparing vil gå tom.

Pensjonsgivende inntekt

Inntekt som danner grunnlag for pensjonsopptjening. I hovedsak arbeidsinntekt, men også ytelser som kommer i steden for arbeidsinntekt slik som arbeidsledighetstrygd, sykepenger osv..

Pensjonstrekk

Trekk i lønn av frivillig eller tvungent pensjonsinnskudd.

Perfekte substitutter

Goder som kan erstatte hverandre i et fast bytteforhold.

Perfekt komplementære goder

Goder som konsumeres i et fast forhold til hverandre som f.eks ski og staver.

Perfekt uelastisk etterspørsel

Konsumentene vil kjøpe et gitt kvantum av et gode uavhengig av prisen på godet.

Personinntekt

Uttrykk som brukes i forbindelse med skattligningen: Inntekt av personlig utført arbeid og av de fleste typer næring. Det gies ikke fradrag når denne inntekten beregnes. Den gir grunnlag for rett til pensjon. Trygdeavgift og eventuelt toppskatt beregnes ut fra personinntekten.

Personlig økonomi

Økonomien til den enkelte husholdning.

Phillipskrøller

Det forhold at observasjoner av arbeidsløshet og prisstigning over tid mer eller mindre systematisk beveger seg med klokken i sløyfer eller krøller, og som viser at Phillipskurven slett ikke er stabil.

Phillipskurven

En kurve som viser en fallende sammenheng mellom prosentvis endring i lønnsnivå og arbeidsløshetsprosenten. Først utviklet av A W Phillips. I moderne toneangivende makroøkonomi mener man stort sett at den fallende sammenheng gjelder i det korte løp. I det lange løp regner man med at Phillipskurven er loddrett i punktet for naturlig arbeidsledighet.

Pigoueffekten

En av tre forklaringer på hvorfor aggregert etterspørsel er fallende (de to andre er Mundell-Flemings valutakurseffekt og Keynes’ renteeffekt): Økningen i konsumentenes forbruk som følger når et fall i prisene øker husholdningenes kjøpekraft, slik at de føler seg rikere og følgelig bruker mer.

Pigous formueeffekt

Se Pigoueffekten.

Planøkonomi

I en (sentraldirigert) planøkonomi tar myndighetene de fleste økonomiske beslutninger, hvor de på toppen av pyramiden gir kommando nedover i systemet. Derfor kalles dette ofte kommandoøkonomi.

Plussgoder

Goder med sterke postitive eksterne virkniger: undervisning, kultur, trim.

Politiske konjunktursvigninger

Svingninger i produksjon og sysselsetting som skyldes politikernes manipulering med økonomien for å sikre stemmer. For å bli gjenvalgt øker de bevilgningene til populære formål og gir skattelette like før valg. Senere må de stramme til igjen for ikke å skade økonomien for mye, samtidig som de må bygge opp reserver til neste valg.

Politisk risiko

Faren for politisk uro og/eller endringer i lovverket som regulerer verdipapirmarkedet samt skatt på kapitalinntekter og formue.

Portefølje

Et utvalg eller beholdning av ulike investeringar.

Positiv økonomi

Tar utgangspunkt i hvordan ting er, eller hva vi må gjøre for å komme dit, for eksempel: Hva er inntektsfordelingen i Norge? Eller: Hvis vi ønsker en spesiell inntektsfordeling, hvordan skal vi nå den?
Se normativ økonomi.

Positive eksterne virkninger

Se eksterne virkninger.

Post hoc-fellen

Egentlig er det fullstendige latinske uttrykket ”post hoc, ergo propter hoc”, som betyr ”etter dette, altså på grunn av dette”. Det er betegnelsen på den logiske feilslutning som antar at fordi B kommer etter A i tid, så er B også forårsaket av A.

Postordresalg

Salg gjennom postverket av varer ut fra katalog direkte til forbrukere.

Potensiell produksjon

Samme som potensielt BNP.

Potensielt BNP

Bruttonasjonalprodukt ved full utnyttelse av gitt kapitalutstyr og en arbeidsledighet lik den naturlige arbeidsledighet. (til gitte arbeidsincentiver).

Potensielt nasjonalprodukt

Se potensielt BNP.

Prioritet

Fortrinnsrett ved mislighold av lån. 1. prioritet har første rett, deretter 2. prioritet og så videre.

Prisdiskriminering

Vil si å selge det samme produktet til ulik pris til forskjellige kjøpere.

Priselastisitet

Mål på hvor følsom etterspørselen eller tilbudet er overfor prisendringer. Se elastisk tilbud (etterspørsel).

Priseffekt

En av deleffektene som utgjør grenseinntekten: For å selge et høyere kvantum må man sette en lavere pris. Dette virker altså negativt inn på totalinntekten.

Priselastisiteten

Se Cournot-elastisiteten.

Pris-forbrukskurven

Se Cournot-kurven.

Prisfølsomhet

Mål på hvor følsom etterspørselen (tilbudet) er overfor prisendringer. Er prisfølsomheten stor, vil etterspørselen (tilbudet) reduseres (øke) mer ved en prisøkning enn hvis følsomheten er liten.

Prisgulv

Lovbestemt minstepris for et gode.

Prisindeks

Viser hvordan gjennomsnittsprisen på et utvalg varer og tjenester endres over tid. I indeksen vektlegges godene etter den økonomiske betydning de har. Se konsumprisindeksen.

Priskontroll

Offentlige regler eller lover som fastsetter prisen uavhengig av likevektsprisen. Prisen kan fastsettes som et pristak eller et prisgulv.

Prislager(prissetter)

En markedsaktør som selv kan sette prisen.

Prisledermodellen

En modell for et oligopol med ett dominerende foretak og et fåtall mindre foretak som hver for seg ikke har markedsmakt nok til å påvirke prisen, og derfor følger prissettingen til det dominerende foretaket. Også kaldt Stackelberg-modellen.

Prismekanismen

Priser på varer og tjenester bestemmes i markedene i et samspill mellom tilbud og etterspørsel, og at produksjonsressursene allokeres til de anvendelsene som gir størst avkastning.

Prisrigiditet

Se rigide priser.

Prisstigning

Se inflasjon

Prisstivhet

Et karakteristisk trekk ved oligopolmarkeder hvor bedriftene er tilbakeholdne med å endre priser selv om kostnadene eller etterspørselen endrer seg.

Pris tak

Lovbestemt makspris for et gode.

Pristiltaksloven

Lov av 1993 som har avløst den gamle prisloven. Gir Konkurransetilsynet rammer for å kontrollere priser og gjennomføre tiltak mot prissamarbeid mellom næringsdrivende.

Private equity-fond

Private equity-fond investerer i aksjer og egenkapitalinstrumenter i unoterte selskaper, det vil si ikke-børsnoterte selskaper, i motsetning til aksjefond som stort sett investerer i børsnoterte selskaper (public equity).

Privat grensenytte

Det samme som konsumentens grensenytte.

Privat konsum

Omfatter verdien av de varer og tjenester som private husholdninger kjøper i markedet. Se også konsum.

Privat sektor

Består av publikum og private banker. Den del av økonomien som ikke er offentlig sektor. Private husholdninger og private bedrifter utgjør størstedelen.

Privatdisponibel inntekt

Inntekt av arbeid og kapital som står til den private sektors rådighet. I våre makroøkonomiske modeller er privatdisponibel inntekt lik nettonasjonalproduktet fratrukket skatter. Vi ser altså bort fra finansinntekter, bistand og gaver.

Private goder

Goder karakterisert ved rivalisering og muligheter for ekskludering som f.eks mat, drikke og klær.

Private grensekostnader

Det samme som foretakets grensekostnader.

Produksjon

Omforming av ressurser for å dekke menneskenes behov nå (forbruk) eller senere (realinvestering).

Produksjonsfaktorer

(innsatsfaktor)

Arbeidskraft, realkapital og naturressurser som benyttes i produksjonen.

Produksjonsgap

Differansen mellom faktisk BNP og normalt BNP.

Produksjonskapital

Realkapital utenom boliger og varige konsumgoder og som benyttes i produksjonsprosessen for fremstilling av varer og tjenester, for eksempel maskiner og lastebiler.

Produksjonsmulighetskurve

En kurve som viser ulike kombinasjoner av to goder som kan produseres med en gitt mengde innsatsfaktorer.

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endring i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. En trekker fra kjøp av varer og tjenester for videresalg, mens aktiverte egne investeringsarbeid er lagt til. 

Produkt

Vare eller tjeneste.

Produktfunksjon

En funksjon som beskriver sammenhengen mellom det som settes inn i produksjonen (produksjonsfaktorer), og det som kommer ut av produksjonsprosessen (produktet).

Produktivitet

Produksjon per innsatsfaktor for et foretak, en næring eller et land. Det kan være produksjon per enhet av en spesiell innsatsfaktor, for eksempel arbeidskraft (målt i timer, sysselsatt eller årsverk) eller det kan være total faktorproduktivitet som innebærer en aggregering av alle de forskjellige produksjonsfaktorene.

Produktmarkedet

Markedet for nasjonalproduktet, der likhet mellom aggregert tilbud og aggregert etterspørsel (AT = AE) bestemmer nasjonalproduktet. Kalles også for vare- og tjenestemarkedet.

Produsentoverskudd

Prisen en produsent får for et gode, minus alternativkostnadene ved å produsere det. I markedet lik arealet over tilbudskurven og under prislinjen.

Produsentpris

Den prisen en produsent av et gode mottar ved salg. Avviker som regel fra markedsprisen på grunn av merverdiavgift og andre avgifter eller subsidier.

Profitt

Totale inntekter minus totale kostnader. Normal profitt svarer til eierens avlønning samt forrentning av innskutt kapital. Enhver profitt over det kalles overnormal profitt.

Prosentkort

Skattekort med prosenttrekk for skatt.

Prosykliskpolitikk

Prosyklisk politikk betyr da at man med den økonomiske politikken forsterker konjunktursvingningene, for eksempel ved å føre en ekspansiv politikk når økonomien er på topp, eller strammer inn når økonomien allerede er på vei nedover. Også kalt medkonjunktur politikk.

Proveny

Inntekt, utbytte, gevinst. Benyttes her i forbindelse med statens inntekter, for eksempel skatteproveny (avgiftsproveny).

Provisjon

Andel av det beløpet som en selger selger for og som tilfaller ham.

Publikum

Består av husholdninger og bedrifter (unntatt private banker).

Publikuns pengemengde

Se pengemengden.

Purring

Påminnellse om at en regning eller llignende ikke er betalt.

Put-opsjon

(Salgsopsjon) Rett, menikke plikt til å selje underliggende til en gitt pris på et tidspunkt eller innenfor et tidsintervall en gang i fremtiden.