Æ
.
Ø
Økonomi
Læren om hvordan knappe ressurser kan utnyttes til alternative formål for å tilfredsstille menneskenes behov best mulig. En økonomi er derfor en mekanisme som fordeler knappe ressurser på konkurrerende formål. Det vil si at økonomi er studiet av hvordan samfunnet løser problemet med hva som skal produseres, hvem det skal produseres for, og hvordan det skal produseres (H-3-regelen). Hva innebærer at vi må fastsette priser på og mengde av de forskjellige varer og tjenester. Hvem innebærer en fordeling av produksjonsresultatet. Hvordan innebærer at vi fastlegger produksjonsmetoden, det vil si teknologien.
Økonomisere
Se optimalisere
Økonomisk aktivitet
Det folk gjør for å hanskes med knapphet.
Økonomisk effektivitet
Fordeling av samfunnets knappe ressurser som gir den høyeste avkastningen sett fra samfunnets side. En tilstand hvor det, gitt teknologi og ressurstilgang, ikke er mulig å bedre situasjonen for ett individ uten at samtidig minst ett annet individ får det verre. Denne definisjonen av økonomisk effektivitet inneholder ingen betraktninger om hvilke goder som bør produseres, ei heller noe om fordelingen av disse godene. (Ofte kalt Pareto-optimalitet etter den italienske økonom og sosiolog Vilfredo Pareto (1848–1923), som var den første som formulerte kriteriet).
Økonomisk gode
Et gode som er knapt i forhold til samlet etterspørsel etter det. Det må derfor rasjoneres, vanligvis ved hjelp av pris. Et økonomisk gode er altså en vare eller en tjeneste som noen er villig til å betale for.
Økonomisk lov
Se tendenslov.
Økonomisk rasjonalitet
Betyr at individene søker maksimal tilfredshet og følgelig alltid utnytter enhver mulighet til å forbedre sin situasjon.
Økonomisk ressurs
En ressurs som er knapp og som derfor krever en pris større enn null. Se knapp ressurs.
Økonomisk system
En måte å organisere et samfunns økonomi på. De teoretiske ytterpunkter her er ren markedsøkonomi og ren planøkonomi.
Økonomisk union
Den sterkeste form for økonomisk integrasjon som innebærer et tett økonomisk samarbeid og konstruksjon av overnasjonale organer for harmonisering av den økonomiske politikk.
Økonomisk variabel
Se variabel.
Økonomisk vekst
Økning i et lands totale produksjon over tid, eller skarpere, økning i et lands produksjon per innbygger over tid.
Økonomiske sjokk
Se sjokk.
Økonomistyring
Økonomistyring er en selvstendig atferdsdimensjon, bestående av et målformulerende, problemløsende og språkskapende samspill, rettet mot utvikling og oppfylling av interne og eksterne kontrakter, konstruksjon av sosiale kontrollmekanismer og forvaltning av organisasjonens legitimitet, knyttet til anskaffelse og anvendelse av ressurser med sikte på å sikre organisasjonens fremtidige eksistensgrunnlag.
En bedrift kan på forhånd stille opp resultatbudsjett, likviditetsbudsjett og balansebudsjett for en regnskapsperiode. Ved periodens slutt sammenligner bedriften regnskapstallene med det som var budsjettert. Den kan sette opp en budsjettkontroll og regne ut avvikene mellom budsjett og regnskap. Avvikene kan analyseres for å finne årsakene. Denne informasjonen kan igjen brukes ved oppstilling av nye budsjett, bedriftøkonomisk økonomistyring.
Økosirken
Økosirkrelasjoner
Betegnelse på sammenhenger som kan utledes av nasjonalregnskapet.
Økosofi/dypøkologi
Et ikkje-antroposentrisk perspektiv i miljøetikk som fremhever verdien av hele økosystemer og vår betydningen av vår moralske respekt for naturens verdi i seg sjølv.
ØMU
Den økonomiske og monetære union, med blant annet overgang til felles valuta for EU-landene fra 1. juli 1999. ØMU ble endelig vedtatt i den omstridte Maastricht-traktaten i 1991, etter gjennomføringen av det indre marked, et felles EU-marked med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.
.
Å
Åpen økonomi
Et land som har økonomisk samkvem med andre land.
Åpne markedsoperasjoner
Myndighetenes salg og kjøp av obligasjoner for å påvirke pengetilbudet, renten og bankenes reserver. Vanligvis er det sentralbanken som utfører de åpne markedsoperasjonene. Hvis Norges Bank kjøper obligasjoner, øker bankenes reserver og derved pengetilbudet. Hvis Norges Bank selger obligasjoner, reduseres pengetilbudet. I vår ISLM-modell regner vi nærmest åpne markedsoperasjoner for å være myndighetenes eneste pengepolitiske virkemiddel. I store deler av etterkrigstiden (frem til 1980-årene) har imidlertid markedsoperasjoner vært det eneste pengepolitiske virkemiddel som ikke er blitt brukt i Norge!
Åpningsbalanse
En oppstilling på stiftelsestidspunktet som viser selskapets eiendeler, egenkapital og gjeld.
Årsavslutning
Betegnelse på avslutningen av det respektive regnskapsåret.
Årsberetning
Styre gir i årsberetningen opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives. Dette er en plikt den regnskapspliktige har etter regnskapsloven.
Årsbudsjett
En oversikt over forventede inntekter og kostnader neste år.
Årsmelding
Styrets beretning til årsmøtet om hva som er skjedd siste driftsår.
Årsmøte
Foreningens eller selskapets øverste styringsorgan.
Årsomsetning
Virksomhetens salgsinntekter i løpet av et regnskapsår.
Årsoppgave
Beholdningsoppgave som inneholder opplysninger som skal benyttes i selvangivelsen.
Årsoppgjør
En oversikt som utarbeides hvert år over den økonomiske stillingen til et selskap. Årsoppgjøret inneholder resultatregnskap, balanse og årsberetning.
Årsregnskap
Regnskap som består av resultatkonto for et år og balanse pr. 31/12. Noen selskaper har også avvikende regnskapsår, dette gjelder gjerne selskaper hvor hovedsesongen for deres virksomhet er rundt 31/12. En må såke for å få lov til å ha avvikende regnskapsår, avvikende regnskapsår har blitt skjeldenere i løpet av de siste årene.