Markedsrisiko
Risiko som gjelder hele markedet, ikke enkelte verdipapirer, for eksempel fra konjunkturer og politisk forhold. Kan ikke diversifiseres bort ved å fa flere verdipapirer i porteføljen. Kalles også systematisk risiko.
Makrokonsumfunksjonen
En sammenheng som viser de faktorene som bestemmer det private konsumet i et land. Se også konsumfunksjonen.
Makroproduktfunksjonen
En matematisk sammenheng som viser hvordan mengden av produksjonsfaktorer bestemmer produksjonen av varer og tjenester, for eksempel R = F(N, K, Z) i det lange løp og R = f(N) på kort sikt.
Makroøkonomi
Studiet av økonomien som et hele. Makroøkonomien beskriver og forsøker å forklare det totale produksjonsnivået, samlet sysselsetting, prisnivået og handelen med andre land. Makroøkonomien befatter seg altså med aggregerte størrelser (aggregere = samle, slå sammen). Makroøkonomien er også opptatt av hvordan de forskjellige sektorene i økonomien, som den private sektor, den offentlige sektor og utlandet, ”oppfører” seg. Makroøkonomien befatter seg ikke med individuell atferd. Makroøkonomien studerer altså skogens karakter, uavhengig av trærne som utgjør skogen. Se mikroøkonomi.
Makroøkonomisk likevekt
Har vi når vi har likevekt i produktmarkedet og pengemarkedet samtidig, det vil si der IS-kurven og LM-kurven skjærer hverandre.
Makroøkonomiske størrelser
Sammenslåtte (aggregerte) økonomiske størrelser, slik at disse gir uttrykk for hele samfunnets økonomi. Eksempel: total inntekt, total produksjon, totalt forbruk, total sysselsetting eventuelt.
Maksimalpris
Samme som pristak. En øvre grense for prisen på et gode. Må settes lavere enn den uregulerte markedsprisen for at den skal være effektiv.
Marginal alternativkostnad
Alternativkostnad for å øke produksjonen med én enhet (egentlig å øke ressursbruken med én enhet). Alternativkostnaden på marginen faller under visse betingelser sammen med tilbudskurven.
Marginal betalingsvillighet
Betalingsvillighet for en ekstra enhet av et gode.
Marginal importtilbøyelighet
Sier hvor mye importen øker når nasjonalproduktet øker med én krone.
Marginal konsumtilbøyelighet (MKT)
Sier hvor mye av hver ny krone i disponibel inntekt som brukes til konsum.
Marginal sparetilbøyelighet (MST)
Den andel av én ekstra krone i disponibel inntekt som spares (merk at per definisjon er MST = 1 – MKT).
Marginal substitusjonsbrøk (i konsumet)
Viser antall enheter av et gode som en forbruker er villig til å avstå for å oppnå én enhet av et annet gode uten at nytten endres.
Marginal substitusjonsbrøk (i produksjonen)
Viser hvor mye mer man må bruke av en produksjonsfaktor for å opprettholde produksjonen når man reduserer bruken av en annen faktor med én enhet.
Marginal teknisk substitusjonsrate
Sier hvor mye man kan redusere bruken av en innsatsfaktor hvis man benytter én enhet mer av en annen, gitt at produksjonen skal holdes konstant.
Marginalprising
Pris settes lik grensekostnad.
Marginalskatt
Angir hvor stor del av den siste tjente kronen som skal betales i skatt.
Marginal transformasjonsrate
Hvor mye man må redusere produksjonen av et gode for å kunne produsere én enhet til av et annet gode.
Marked
Et marked er et reelt sted (for eksempel Oslo Børs) eller et fiktivt sted (for eksempel bilmarkedet) hvor alle tilbud av, og all etterspørsel etter, en vare eller en tjeneste konfronteres.
Markedsandel
Den delen av et marked som en bedrift eller et produkt har.
Markedsimperfeksjoner
Se markedssvikt.
Markedsklarering
Når prisen på et gode er slik at alle som vil selge, og alle som vil kjøpe, får innfridd sine ønsker. Se også likevektspriser.
Markedskonkurranse
Har vi når det er mange kjøpere og mange selgere i markedet, slik ingen av dem er store nok til å påvirke prisen.
Markedslikevekt
I et marked som er i likevekt, vil ingen av markedsaktørene ønske å forandre sin handlemåte. Se også likevekt.
Markedsmakt
En selger har markedsmakt hvis hun profitabelt kan ta en pris høyere enn grensekostnaden.
Markedsmessig bytteforhold
Hva vi i markedet går glipp av av det ene godet hvis vi kjøper én enhet til av et annet gode. Dette er uttrykt ved prisforholdet mellom to goder.
Markedspris
Den prisen som dannes i markedet.
Markedsrenten
Den rente som i et perfekt kapital- eller pengemarked gir likevekt mellom pengetilbudet og pengeetterspørselen. Ofte betegnelse på den effektive rente på rentebærende obligasjoner. Vi skiller mellom den korte rente, som er rente på lån med kort løpetid, det vil si pengemarkedsrente med kort bindetid, som kan være alt fra én dag til ett år, og den lange rente, som er renten på penger bankene låner gjennom obligasjonsmarkedet (kapitalmarkedet), og som i Norge vanligvis måles ved rente på statens tiårige statsobligasjon, kalt tiåringen.
Markedssvikt
Avvik fra frikonkurranseforutsetningene som gjør at markedet ikke fungerer perfekt. Dermed får man en fordeling av ressursene som ikke er optimal.
Markedsøkonomi
Kjennetegnes ved at priser på varer og tjenester bestemmes i markedene i et samspill mellom tilbud og etterspørsel, og at produksjonsressursene allokeres til de anvendelsene som gir størst avkastning.
Marshalls lov
(loven om fallende etterspørsel)
Når prisen på et gode stiger, samtidig som alt annet holdes konstant, etterspørres mindre av godet. (Etter den engelske økonomen Alfred Marshall (1842–1924).)
Medkonjunkturpolitikk
Medkonjunkturpolitikk betyr da at man med den økonomiske politikken forsterker konjunktursvingningene. Se også konjunkturpolitikk.
Meldeplikt
Plikt for styremedlemer, ledende ansatte, medlemmer av bedriftens kontrollkonité eller revisor har om å melde fra til Oslo Børs om handel med verdipapirer i selskapet som de har tilknytting til. Se verdipapirhandelloven av 19. juni 1997 kapittel 3.
Menneskelig kapital
Kunnskap og kompetanse som menneskene (arbeidskraften) opparbeider seg gjennom utdannelse og erfaring.Se kunnskapskapital.
Menykostnader
Kostnader forbundet med arbeidet med å endre prisene.
Merkantilisme
Filosofi som legger vekt på betydningen av overskudd i handelsbalansen som et middel til å samle nasjonal rikdom og makt.
Merkevarer
Produkter som stort sett dekker de samme behov men som er litt forskjellige.
Merverdiavgift
Avgift til staten som blir lagt på merverdien som hver produsent eller selger klarer å tillegge varen eller tjenesten. Slutbrukerene/konsumentene betaler dermed en avgift som utgjør 25% av det varen koster til staten. Dette blir da en avgift på forbruk.
Mikroøkonomi
Studiet av de mindre bestanddelene i økonomien. Mikroøkonomien studerer det enkelte foretak og den enkelte husholdning eller det enkelte individ, og forklarer de økonomiske prinsipper som styrer disse individuelle aktørenes handlinger. Se makroøkonomi.
Miljøavgift
Offentlig avgift som skal ha som virkning å forbedre miljøet. F.eks. CO2 avgift og avgift på engangsemballasje. Ment å kompensere for kostnaden samfunnet har ved den negative virkninger forbruket av det underliggende godet har på miljøet. Den kostnaden kan være globaleklimaendringer, lokale klimaendringer som svevestøv, forsøpling, støy, forurensning av vann osv.
Miljøøkonomi
Miljøøkonomi er et underfelt av økonomifaget hvor en er opptatt av å se på de økonomiske effektene av nasjonal eller lokal miljøpolitikk.
Mindreverdig gode
Et gode det etterspørres mindre av når inntekten øker, cet. par., det vil si at Engel-elastisiteten er negativ.
Minimumspris
Samme som prisgulv. Den lavest tillatte pris på et gode. Må settes over den uregulerte markedsprisen for at den skal være effektiv.
Minstefradrag
Beløp som lønnstakere og pensjonister kan kreve fratrukket inntekten ved ligningen i steden for faktiske utgifter knyttet til inntektservervet.
Misligheter
Begrepet misligheter benyttes om tilsiktede handlinger utført av en eller fleire personer innen ledelsen, ansatte eller av andre, som medfører feilinformasjon i regnskapet.
Modell
En forenklet representasjon av virkeligheten, ofte ved hjelp av ligninger eller diagrammer (grafer).
Modigliani-Miller-hypotesen
Hypotesen tar for seg konsekvensene av å endrre på gjeldsandelen i den enkelte virksomhet. Den forutsetter et perfekt kapitalmarked. Hypotesen går ut på at virksomhetens samlede verdi ikke endrer seg når man varierer gjeldsandelen.
Monetarisme
Teori som hevder at endringer i pengetilbudet er hovedårsaken til økonomiske svingninger, og som derfor mener at et stabilt pengetilbud også vil føre til en stabil økonomi.
Monetære base
Se basispengemengden.
Monopol
En bedrift som er eneselger av et produkt det ikke finnes substitutter for.
Monopolgevinst
Økt produsentoverskudd som følge av monopolisering.
Monopolistisk konkurranse
Et marked hvor foretakene har fri adgang og hver produserer sitt eget merke eller en versjon av et differensiert produkt.
Monopsoni
Et marked hvor det kun er én etterspørrer.
Moral
De meninger om hva som er godt og riktig, tillatt og forkastelig som du legger til grunn når du vil styre din egen og bedømme andres livsførsel.
Moralsk hasard
Det at aktør 1 ikke kan observere hva en aktør 2 gjør, der dette er avbetydning for aktør 1.
Motkonjunkturpolitikk
Betegnelse på offentlige tiltak som har til hensikt å utjevne konjunktursvingningene. Se også konjunkturpolitikk.
Multiplikator
Et begrep i makroøkonomien som sier hvor mye en endogen variabel endrer seg når en eksogen variabel endrer seg med én enhet, for eksempel hvor mye nasjonalproduktet endrer seg når autonom aggregert etterspørsel endrer seg med én krone, kalt inntektsmultiplikator, eller hvor mye pengetilbudet endrer seg når basispengemengden øker med én krone, kalt pengemultiplikatoren. Det finnes mange forskjellige multiplikatorer. For eksempel kan vi snakke om multiplikatorvirkningen av en skatteendring på sysselsettingen. Dersom det ikke er tvil om hvilken multiplikator vi snakker om, sier vi altså enkelt ”multiplikatoren”. Modeller med multiplikatorer kalles multiplikatormodeller.
Multiplikatormodeller
Se multiplikator.
Multiplikatorvirkning
Ringvirkningene av en eksogen etterspørselsøkning som fortsetter etter hvert som foretak og individer gjenbruker deler av sin inntekt, og penger skifter hender i suksessive runder med utgifter. Virkningen avtar på grunn av importlekkasjen og sparelekkasjen. Se multiplikator
Mundell-Fleming-modell
Samme som utvidet ISLM-modell.
Mundell-Flemings valutakurseffekt
En av tre forklaringene på hvorfor aggregert etterspørsel er fallende (de to andre er Keynes’ renteeffekt og Pigous formueeffekt): Stigende innenlandske priser, cet par, gjør at utenlandske varer blir relativt billigere, og eksporten blir relativt dyrere, det vil si nettoeksporten går ned.
Målsoneregime
Et valutakursregime som går ut på å holde valutakursen innenfor på forhånd fastsatte svingningsmarginer, kalt målsone. Sentralbanken intervenerer da bare når kursen tangerer målsonens gulv eller tak.
M0
Summen av bankenes og pengeholdende sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter i omløp samt deres innskudd i Norges Bank. M0 betegnes som basispengemengden.
M1
Pengeholdende sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter samt sektorens innestående på transaksjonskonti i Norges Bank og forretnings- og sparebanker (i norske kroner og utenlandsk valuta). Bankinnskudd på transaksjonskonti omfatter innskudd (i kroner eller valuta) som umiddelbart kan konverteres til sedler og mynt eller som det kan foretas betalinger direkte fra uten at det påløper andre kostnader enn vanlige transaksjons- og etableringsgebyrer. M1 betegnes som det smale pengemengdebegrepet.
M2
Pengeholdende sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter, ubundne bankinnskudd og banksertifikater. M2 betegnes som det brede pengemengdebegrepet eller publikums likviditet.