Pantelån
Langsiktig lån mot sikkerhet(pant) i fast eiendom, maskiner, varelager eller kundefordringer. Om pantsetter(debitor) ikke overholder sine forpliktelser har panthaver(kreditor) rett til å søke dekning i pantobjektet f.eks. ved å selge det.
Pantobligasjon
Pantebrev der pantsetteren erklærer å skylde et bestemt beløp og hvor det også står hva som er pant for gjelda.
Paradigme
Et samstemt vitenskapelig fellesskap. Et paradigmeskifte er en radikal omveltning der et nytt forskerfellesskap overtar for det gamle og hvor disse to fellesskapene ikke kan forstå hverandres verdisyn og virksomhet i mer enn begrenset utstrekning og derfor er usammenlignbare.
Pareto-forbedring
En situasjon der én eller flere får det bedre uten at andre får det verre.
Pareto-optimalitet
En allokering der vi ved å endre på allokeringen ikke kan gjøre det bedre for én uten at andre får det verre.
Partiell likevekt
Likevekt i ett enkelt marked. Se likevekt.
Pay-off
Utfall av et spill. Behøver ikke være uttrykt i penger.
Pay-out ratio
Utrykk i aksjemarkedet som benyttes for å beskrive hvor stor andel av overskuddet som selskapet betaler tilbake til sine eiere i utbytte.
P/E
Forkortelse for Price/Earnings. Det er aksjekursen delt på et selskaps overskudd etter skatt pr. aksje.
Pengeholdende sektor
Pengeholdende sektor består av publikum (kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger) samt andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter.
Pengeillusjon
Lider den av som tror hun er blitt rikere når nominell inntekt går opp uten at realinntekten er endret.
Pengemarkedet
Med pengemarkedet forstår vi som regel markedet for kortsiktige fordringer på større beløp med løpetid inntil ett år. Pengemarkedet viser tilbud av, og etterspørsel etter penger i publikumssektoren (husholdninger, bedrifter og kommuner). Pengemarkedet består igjen av en rekke delmarkeder. Vi har markedet for derivater (swap-markedet), markedet for opsjoner, markedet for gjeldsbrev (for eksempel sertifikater utstedt av offentlig eller privat sektor) og det rene kronemarkedet. Det er vel dette siste de fleste umiddelbart tenker på når vi snakker om pengemarkedet. I pengemarkedet regner vi med fem finanssektorer (aktører): Norges Bank, staten (inklusive statsbankene), private banker, publikum og utlandet. Norges Bank er en viktig aktør med sine instrumenter, som for eksempel dagslån, F-innskudd, F-lån, gjenkjøpsavtaler og styringsrentene, det vil si foliorenten og døgnlånsrenten. I pengemarkedet kjøper og selger man penger til en pris: renten. Tilbudet av penger bestemmes av Norges Bank, mens etterspørselen bestemmes av hva publikum ønsker å holde i transaksjonskassen, i sikkerhetskassen og i spekulasjonskassen.
Pengemarkedsfond
Pengefond eller sameie som tar i mot penger fra publikum og investerer dem videre i kortsiktige verdipapirer.
Pengemengden
Egentlig publikums pengemengde: husholdningene og bedriftenes kontanter pluss deres innskudd i private banker. Se også M0, M1 og M2.
Pengemultiplikatoren
Viser hvor stor økning vi får i pengemengden når basispengemengden øker med én krone. Se multiplikatoren.
Pengenes nøytralitet
At produksjonen ikke påvirkes av endringer i pengemengden.
Pengenes omløpshastighet
Antall ganger pengene skifter hånd i løpet av ett år. Se omsetningsligningen.
Pengeplassering
Betengelse på investering i eiendom, aksjer eller andre verdipapirer med den hensikt å få avkastning.
Pengepolitikk
Utøves av Norges Bank på vegne av regjeringen. Pengepolitikken er en del av stabiliseringspolitikken. Sentralbanken bruker renten og endring i pengemengden som virkemidler i utøvelsen av pengepolitikken. Begge kan ikke brukes samtidig på grunn av den binding det er mellom dem i pengemarkedet. Endringer i pengemengden beveger renten opp eller ned og påvirker derved etterspørselen etter maskiner og lignende (investeringene). Pengepolitikken kan ha en viktig effekt både på faktisk og potensielt BNP. Kan også omfatte valutapolitikken, og valutakursen blir da et virkemiddel dersom man operer med et fastkursregime. Med ekspansiv pengepolitikk forstår vi økning av pengemengden eller reduksjon i renten. Med kontraktiv pengepolitikk forstår vi reduksjon av pengemengden eller renteøkning.
Penger
Noe som alminnelig aksepteres som betalingsmiddel. Vanligvis tenker vi på ”kæsj”, det vil si sedler og mynter produsert av sentralbanken. Utvidede begrep kan også omfatte bankpenger, det vil si betaling blant annet med kort, sjekk og giro.
Pengetilbudet
Den disponible mengde likvider eller penger i den private sektor på et bestemt tidspunkt. Mengden av likvider bestemmes av myndighetene, og det er sentralbanken som produserer pengene. Men også bankvesenet ”produserer” penger eller likvider. Ved hjelp av sjekker og diverse konteringer, blant annet kreditt, skjer pengetransaksjoner uten at pengesedler er i omløp. På den måten skaper bankene ”penger”, kalt bankpenger. Det offentlige kan imidlertid påvirke denne typen likviditetsskaping på ulike måter. I våre modeller antar vi at tilbudet av penger er bestemt av forhold som ligger utenfor modellen, det vil si at de er eksogent bestemt. Pengetilbudet oppfatter vi altså som eksogent. Se pengemarkedet.
Pengeunion
En overenskomst mellom suverene stater om å bruke en felles valuta.
Pengeverdi
Samme som kjøpekraft.
Pengeøkonomi
Pengeøkonomi, handler om finans- eller pengeøkonomiske forhold som gjeld og fordringer. Se også realøkonomi.
Pensjonsfond
Fond der innskudd blir satt til side og benyttet til pensjonsutbetalinger.
Pensjonsforsikring
Kollektiv pensjonsforsikring ordning som benyttes av private og offentlige arbeidsgivere som en pensjonsordning for sine ansatte.
Privat pensjonsforsikring kan tegnes av enkeltpersoner som ønsker en høyere pensjon enn det de får gjennom folketrygden og gjennom kollektive ordninger.
Det som karraktriserer en pensjonsforsikring i forhold til en pensjonssparing er at ved dødsfall så bortfaller rettighetene i ordningen. Rettigheten til den som dør fordeles da på alle de resterende i ordningen slik at en vil fortsette å få utbetalt pensjon ved et langt liv, mens en pensjonssparing vil gå tom.
Pensjonsgivende inntekt
Inntekt som danner grunnlag for pensjonsopptjening. I hovedsak arbeidsinntekt, men også ytelser som kommer i steden for arbeidsinntekt slik som arbeidsledighetstrygd, sykepenger osv..
Pensjonstrekk
Trekk i lønn av frivillig eller tvungent pensjonsinnskudd.
Perfekte substitutter
Goder som kan erstatte hverandre i et fast bytteforhold.
Perfekt komplementære goder
Goder som konsumeres i et fast forhold til hverandre som f.eks ski og staver.
Perfekt uelastisk etterspørsel
Konsumentene vil kjøpe et gitt kvantum av et gode uavhengig av prisen på godet.
Personinntekt
Uttrykk som brukes i forbindelse med skattligningen: Inntekt av personlig utført arbeid og av de fleste typer næring. Det gies ikke fradrag når denne inntekten beregnes. Den gir grunnlag for rett til pensjon. Trygdeavgift og eventuelt toppskatt beregnes ut fra personinntekten.
Personlig økonomi
Økonomien til den enkelte husholdning.
Phillipskrøller
Det forhold at observasjoner av arbeidsløshet og prisstigning over tid mer eller mindre systematisk beveger seg med klokken i sløyfer eller krøller, og som viser at Phillipskurven slett ikke er stabil.
Phillipskurven
En kurve som viser en fallende sammenheng mellom prosentvis endring i lønnsnivå og arbeidsløshetsprosenten. Først utviklet av A W Phillips. I moderne toneangivende makroøkonomi mener man stort sett at den fallende sammenheng gjelder i det korte løp. I det lange løp regner man med at Phillipskurven er loddrett i punktet for naturlig arbeidsledighet.
Pigoueffekten
En av tre forklaringer på hvorfor aggregert etterspørsel er fallende (de to andre er Mundell-Flemings valutakurseffekt og Keynes’ renteeffekt): Økningen i konsumentenes forbruk som følger når et fall i prisene øker husholdningenes kjøpekraft, slik at de føler seg rikere og følgelig bruker mer.
Pigous formueeffekt
Se Pigoueffekten.
Planøkonomi
I en (sentraldirigert) planøkonomi tar myndighetene de fleste økonomiske beslutninger, hvor de på toppen av pyramiden gir kommando nedover i systemet. Derfor kalles dette ofte kommandoøkonomi.
Plussgoder
Goder med sterke postitive eksterne virkniger: undervisning, kultur, trim.
Politiske konjunktursvigninger
Svingninger i produksjon og sysselsetting som skyldes politikernes manipulering med økonomien for å sikre stemmer. For å bli gjenvalgt øker de bevilgningene til populære formål og gir skattelette like før valg. Senere må de stramme til igjen for ikke å skade økonomien for mye, samtidig som de må bygge opp reserver til neste valg.
Politisk risiko
Faren for politisk uro og/eller endringer i lovverket som regulerer verdipapirmarkedet samt skatt på kapitalinntekter og formue.
Portefølje
Et utvalg eller beholdning av ulike investeringar.
Positiv økonomi
Tar utgangspunkt i hvordan ting er, eller hva vi må gjøre for å komme dit, for eksempel: Hva er inntektsfordelingen i Norge? Eller: Hvis vi ønsker en spesiell inntektsfordeling, hvordan skal vi nå den?
Se normativ økonomi.
Positive eksterne virkninger
Se eksterne virkninger.
Post hoc-fellen
Egentlig er det fullstendige latinske uttrykket ”post hoc, ergo propter hoc”, som betyr ”etter dette, altså på grunn av dette”. Det er betegnelsen på den logiske feilslutning som antar at fordi B kommer etter A i tid, så er B også forårsaket av A.
Postordresalg
Salg gjennom postverket av varer ut fra katalog direkte til forbrukere.
Potensiell produksjon
Samme som potensielt BNP.
Potensielt BNP
Bruttonasjonalprodukt ved full utnyttelse av gitt kapitalutstyr og en arbeidsledighet lik den naturlige arbeidsledighet. (til gitte arbeidsincentiver).
Potensielt nasjonalprodukt
Se potensielt BNP.
Prioritet
Fortrinnsrett ved mislighold av lån. 1. prioritet har første rett, deretter 2. prioritet og så videre.
Prisdiskriminering
Vil si å selge det samme produktet til ulik pris til forskjellige kjøpere.
Priselastisitet
Mål på hvor følsom etterspørselen eller tilbudet er overfor prisendringer. Se elastisk tilbud (etterspørsel).
Priseffekt
En av deleffektene som utgjør grenseinntekten: For å selge et høyere kvantum må man sette en lavere pris. Dette virker altså negativt inn på totalinntekten.
Priselastisiteten
Se Cournot-elastisiteten.
Pris-forbrukskurven
Se Cournot-kurven.
Prisfølsomhet
Mål på hvor følsom etterspørselen (tilbudet) er overfor prisendringer. Er prisfølsomheten stor, vil etterspørselen (tilbudet) reduseres (øke) mer ved en prisøkning enn hvis følsomheten er liten.
Prisgulv
Lovbestemt minstepris for et gode.
Prisindeks
Viser hvordan gjennomsnittsprisen på et utvalg varer og tjenester endres over tid. I indeksen vektlegges godene etter den økonomiske betydning de har. Se konsumprisindeksen.
Priskontroll
Offentlige regler eller lover som fastsetter prisen uavhengig av likevektsprisen. Prisen kan fastsettes som et pristak eller et prisgulv.
Prislager(prissetter)
En markedsaktør som selv kan sette prisen.
Prisledermodellen
En modell for et oligopol med ett dominerende foretak og et fåtall mindre foretak som hver for seg ikke har markedsmakt nok til å påvirke prisen, og derfor følger prissettingen til det dominerende foretaket. Også kaldt Stackelberg-modellen.
Prismekanismen
Priser på varer og tjenester bestemmes i markedene i et samspill mellom tilbud og etterspørsel, og at produksjonsressursene allokeres til de anvendelsene som gir størst avkastning.
Prisrigiditet
Se rigide priser.
Prisstigning
Se inflasjon
Prisstivhet
Et karakteristisk trekk ved oligopolmarkeder hvor bedriftene er tilbakeholdne med å endre priser selv om kostnadene eller etterspørselen endrer seg.
Pris tak
Lovbestemt makspris for et gode.
Pristiltaksloven
Lov av 1993 som har avløst den gamle prisloven. Gir Konkurransetilsynet rammer for å kontrollere priser og gjennomføre tiltak mot prissamarbeid mellom næringsdrivende.
Private equity-fond
Private equity-fond investerer i aksjer og egenkapitalinstrumenter i unoterte selskaper, det vil si ikke-børsnoterte selskaper, i motsetning til aksjefond som stort sett investerer i børsnoterte selskaper (public equity).
Privat grensenytte
Det samme som konsumentens grensenytte.
Privat konsum
Omfatter verdien av de varer og tjenester som private husholdninger kjøper i markedet. Se også konsum.
Privat sektor
Består av publikum og private banker. Den del av økonomien som ikke er offentlig sektor. Private husholdninger og private bedrifter utgjør størstedelen.
Privatdisponibel inntekt
Inntekt av arbeid og kapital som står til den private sektors rådighet. I våre makroøkonomiske modeller er privatdisponibel inntekt lik nettonasjonalproduktet fratrukket skatter. Vi ser altså bort fra finansinntekter, bistand og gaver.
Private goder
Goder karakterisert ved rivalisering og muligheter for ekskludering som f.eks mat, drikke og klær.
Private grensekostnader
Det samme som foretakets grensekostnader.
Produksjon
Omforming av ressurser for å dekke menneskenes behov nå (forbruk) eller senere (realinvestering).
Produksjonsfaktorer
(innsatsfaktor)
Arbeidskraft, realkapital og naturressurser som benyttes i produksjonen.
Produksjonsgap
Differansen mellom faktisk BNP og normalt BNP.
Produksjonskapital
Realkapital utenom boliger og varige konsumgoder og som benyttes i produksjonsprosessen for fremstilling av varer og tjenester, for eksempel maskiner og lastebiler.
Produksjonsmulighetskurve
En kurve som viser ulike kombinasjoner av to goder som kan produseres med en gitt mengde innsatsfaktorer.
Produksjonsverdi
Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endring i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. En trekker fra kjøp av varer og tjenester for videresalg, mens aktiverte egne investeringsarbeid er lagt til.
Produkt
Vare eller tjeneste.
Produktfunksjon
En funksjon som beskriver sammenhengen mellom det som settes inn i produksjonen (produksjonsfaktorer), og det som kommer ut av produksjonsprosessen (produktet).
Produktivitet
Produksjon per innsatsfaktor for et foretak, en næring eller et land. Det kan være produksjon per enhet av en spesiell innsatsfaktor, for eksempel arbeidskraft (målt i timer, sysselsatt eller årsverk) eller det kan være total faktorproduktivitet som innebærer en aggregering av alle de forskjellige produksjonsfaktorene.
Produktmarkedet
Markedet for nasjonalproduktet, der likhet mellom aggregert tilbud og aggregert etterspørsel (AT = AE) bestemmer nasjonalproduktet. Kalles også for vare- og tjenestemarkedet.
Produsentoverskudd
Prisen en produsent får for et gode, minus alternativkostnadene ved å produsere det. I markedet lik arealet over tilbudskurven og under prislinjen.
Produsentpris
Den prisen en produsent av et gode mottar ved salg. Avviker som regel fra markedsprisen på grunn av merverdiavgift og andre avgifter eller subsidier.
Profitt
Totale inntekter minus totale kostnader. Normal profitt svarer til eierens avlønning samt forrentning av innskutt kapital. Enhver profitt over det kalles overnormal profitt.
Prosentkort
Skattekort med prosenttrekk for skatt.
Prosykliskpolitikk
Prosyklisk politikk betyr da at man med den økonomiske politikken forsterker konjunktursvingningene, for eksempel ved å føre en ekspansiv politikk når økonomien er på topp, eller strammer inn når økonomien allerede er på vei nedover. Også kalt medkonjunktur politikk.
Proveny
Inntekt, utbytte, gevinst. Benyttes her i forbindelse med statens inntekter, for eksempel skatteproveny (avgiftsproveny).
Provisjon
Andel av det beløpet som en selger selger for og som tilfaller ham.
Publikum
Består av husholdninger og bedrifter (unntatt private banker).
Publikuns pengemengde
Se pengemengden.
Purring
Påminnellse om at en regning eller llignende ikke er betalt.
Put-opsjon
(Salgsopsjon) Rett, menikke plikt til å selje underliggende til en gitt pris på et tidspunkt eller innenfor et tidsintervall en gang i fremtiden.