Ikke-ekskludering
En situasjon der ingen kan stenges ute fra å benytte seg av et gode. Se også kollektive goder.
Ikke-kooperativt spill
Et spill der forhandlinger og håndhevelse av bindende kontrakter ikkje er mulig.
Ikkemetningsaksiomet
Aksiomet som sier at konsumenten foretrekker mye fremfor lite av et gode.
Ikke-rivalisering
Det at én benytter seg av godet reduserer ikke andres mulighet til å benytte seg av det samme gode. Se også kollektive goder.
Ilignet skatt
Skatt som blir fastsatt ved skatteligningen.
International Monetary Fund (Det internasjonale pengefond), særorganisasjon under FN, opprettet 1945; bygger på Bretton Woods-avtalen fra 1944 og arbeider for økonomisk vekst bygget på internasjonal handel og ordnede valutaforhold. 177 medlemsland (1992). Hovedsete i Washington, D.C. Hvert medlemsland har betalt et innskudd til fondet; innskuddet (kvoten) bestemmer landets stemmevekt i fondet og dets kredittrettigheter. I 1970 innførte IMF en ny type trekkrettigheter, Special Drawing Rights (SDR), som ikke forutsetter forutgående innskudd.
Import
Kjøp av varer og tjenester frå utlandet.
Importert inflasjon
Inflasjon som skyldes økte importpriser eller svakere norsk krone.
Importkonkurrerende næringer
Se konkurranseutsatte næringer.
Importlekkasjen
Reduksjon i multiplikatorvirkningen som følge av import (se multiplikator). For hver krone samlet etterspørsel øker ved ledig kapasitet, øker inntekten, som igjen fører til økt etterspørsel etter norskproduserte varer og tjenester. Men en del av etterspørselsøkningen retter seg mot utenlandske varer. Etterspørsel rettet mot importvarer, gir ingen multiplikatorvirkning hjemme. Den kommer utlandet til gode, den lekker ut. Derav navnet importlekkasjen.
Incitament (incentiv)
Spore til, beveggrunn for eller tilskyndelse til å handle på en bestemt måte.
Indeks
I økonomien er en indeks en måte å sammenligne tallstørrelser på, for eksempel sammenligning av priser, aksjekurser, salgsmengder eller lønninger. Se konsumprisindeksen.
Indifferensens lov
Alle kjøpere har full informasjon om produktkvalitet og priser. I markedet gjelder derfor én, og bare én, pris på godet.
Indifferenskurve
En kurve i godediagrammet som viser godekombinasjoner som gir konsumenten samme nytte.
Indirekte kostnader
Kostnader som ikke kan henføres til en bestemt vare eller vareparti.
Indirekte skatter
Indirekte skatter er skatter som er knyttet til produksjon, omsetnig, import eller eksport.
Indre balanse
Likevekt (balanse) i produktmarkedet og pengemarkedet, samtidig som vi har full utnyttelse av produksjonskapasiteten. Da svarer aggregert etterspørsel akkurat til potensiell produksjon, det vil si at IS-kurven og LM-kurven skjærer hverandre der vi har potensielt nasjonalprodukt. Vi har da eventuelt arbeidsløshet eller prisstigning.
Ineffektiv fordeling
En ineffektiv fordeling, er slik at det finnes andre mulige fordelinger som bedømmes som bedre av alle aktørene.
Inflasjon
Vanligvis definert blant økonomer som sterk og vedvarende prisstigning, eller sagt på en annen måte: sterkt og vedvarende fall i pengeverdien. I mediene og i dagligtale betyr inflasjon nå kort og godt prisstigning. Vi bruker inflasjon i betydningen prisstigning i denne boken, det vil si økning i det generelle prisnivå, for eksempel prosentvis årlig stigning i priser slik den blir målt ved konsumprisindeksen.
Inflasjonsforventninger
Forventninger om ytterligere prisstigning skapt av prisstigningen selv. Kan også skapes av forhold som man av erfaring vet, eller mener å vite, kan skape inflasjon, for eksempel overopphetet økonomi gjennom store offentlig budsjettunderskudd eller devaluering (depresiering) av landets valuta. Vanlig antatt at det spiller en betydelig rolle for folks adferd, spesielt ved at etterspørselen blir større og derved forsterker inflasjonen.
Inflasjonsgapet
Etterspørselsoverskuddet ved full sysselsetting. Har en tendens til å presse prisene oppover.
Inflasjonsjusterte priser
Se faste priser
Inflasjonsmål
Syringsmål for pengepolitikken som utøves ved at sentralbanken bruker renten til å holde inflasjonen lav i stedet for å holde valutakursen stabil. De fleste utviklede land har inflasjonsmål per 2008.
Inflasjonspremie
Inflasjonspremie økningen i rente/avkastning som utlåneren trenger for å bli kompensert for deprisieringen i verdien av grunnkravet/lånebeløpet.
Inflasjonsskatt
Når sentralbanken trykker penger for å finansiere statsutgifter. Pengemengden øker, noe som igjen fører til inflasjon. Det reduserer kjøpekraften. Å trykke penger for å øke statsinntektene er derfor som å pålegge oss en skatt.
Infrastruktur
Egentlig ’underliggende struktur’. Nødvendige investeringer i et samfunn for å drive næringsvirksomhet. Består av alle viktige og faste anlegg til transport og samferdsel (flyplasser, jernbaner, veier, havner, telefon, med mer.) vannforsyning, elektrisk kraft og lignende. Dessuten kan andre viktige ressurser som skoler, helsevesen, kulturinstitusjoner og lignende betraktes som en del av infrastrukturen.
Inngangsbarrierer
Hindringer for en bedrift som ønsker å gå inn i et bestemt marked. Det kan være snakk om alt fra statlige reguleringer, stordriftsfordeler/maturlige monopoler til skarp konkurranse. Bedrifter som dominerere et marked kan velge å binde seg til masten ved å bygge ut kapasitet og introdusere nye produkter slik at produsenter som ønsker seg inn på markedet forstår at de kommer til å bli møtt av sterk priskonkurranse.
Inngående balanse/beholdning, (IB)
Innestående beløp på en konto når en budsjett- eller regnskapsperiode starter.
Innsatsfaktor
Arbeidskraft, realkapital og naturressurser som benyttes i produksjonen.
Samme som produksjonsfaktor.
Innsidehandel
Handel med verdipapirer av en som sitter inne med innsideinformasjon, dvs. interne opplysninger om virksomheten som ikke enda har tilflytt markedet og som kan ha betydning for kursen på verdipapirene. Slik handel er ulovelig, jfr Verdipapirhandelloven av 29. juni 2007. Se kapittel 3
Innsideinformasjon
Innformasjon om et selskap som ikke er offentliggjort eller allment kjent i markedet, og som kan ha betydning for selskapets kursutvikling. Se verdipapirhandelsloven av 29. juni 2007 § 3-2
Innsider
Person som har kunnskap om et selskaps situasjon som ikke er kjent i markedet, eller som markedsaktorene har mulighet til å skaffe seg, som er rellevant for kursutviklingen i selskapet.
Inntekt
En fellesbetegnelse på penger eller andre økonomiske goder som en person eller bedrift mottar i en bestemt periode. 2) Godtgjørelse for salg av varer og tjenester.
Inntektseffekten
Endringen i forbruk som følger av at en prisendring på det ene godet flytter konsumenten til en lavere eller høyere indifferenskurve. (Jf. Slutskys lov.)
Inntektselastisiteten
(Engel-elastisiteten) sier hvor mange prosent etterspørselen etter en vare eller en tjeneste endres når inntekten endres med én prosent.
Inntekts-forbrukskurven
En kurve i togodediagrammet som viser konsumentens endring i forbruk av de to godene når inntekten endres. Same som Engel-kurven.
Inntektsfordeling
Den funksjonelle inntektsfordelingen: Beskrivelse av hvordan inntektene som opptjenes i den løpende produksjonen, fordeles på produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Den personlige inntektsfordelingen: Beskrivelse av hvordan den personlige inntekten (før eller etter skatt) i et samfunn fordeles på enkeltindivider, husholdninger og sosiale grupper.
Inntektsmultiplikatoren
Hvor mye nasjonalproduktet endrer seg når autonom aggregert etterspørsel endrer seg med én krone.
Inntektspolitikk
Offentlige inngrep for å påvirke priser og inntekter for å sikre en akseptabel inntektsfordeling både blant individer og geografiske områder. Ofte avgrenset til tiltak som direkte eller indirekte er knyttet til lønns- og prisfastsettelsen.
Inntektsskatt
Skatt på inntekt beregnet etter inntektens størrelse. Forekommer dels som statlig inntektsskatt, dels som kommunal og fylkeskommunal inntektsskatt. Inntektsskatt er en del av de direkte skatter. Inntektsskatten beskatter inntekten når den opptjenes, i motsetning til utgiftsskatten, som beskatter inntekten når den forbrukes.
Insentiv
Motivasjon eller motiverende faktor. I økonomisk forstand hvor vi måler nytte i kroner og øre, så snakker vi om en form økonomisk belønning for motivere personer til utføre ønskede handlinger eller valg. Eksempler kan være bedrifter som gir rabatt ved kontantbetaling, staten som gir skattefradrag for BSU eller at staten sponser barnehager.
Interreseorganisasjon
En gruppe mennesker som arbeider for samme sak eller mål, f.eks. fagforening.
Internalisering
Endring av incentiver slik at folk tar hensyn til de eksterne virkningene av sine handlinger.
Intern kontroll
Intern kontroll er den prosessen som er utformet og gjennomføres av de som har overordnet ansvar for styring og kontroll og av andre medarbeidere for å gi rimelig sikkerhet for at foretaket når sine mål med hensyn til pålitelighet økonomisk rapportering, effektiv drift samt overholdelse av gjeldende lover og forskrifter.
Intervenere
Det å foreta en intervensjon (intervenere = gripe inn).
Intervensjon
De monetære myndigheters (som oftest sentralbankens) kjøp og salg av valuta for å stabilisere valutakursen.
In-the-money option
For en kjøpsverdi så betyr dette at markedsverdien på det underliggende er høyere enn utøvelseskursen.
Invers verdi
Den inverse verdi y av størrelsen x er 1 dividert med størrelsen, det vil si y = 1/x.
Investering
I makroøkonomisk betydning økning i realkapitalen, det vil si økning i maskiner, bygninger og infrastruktur.
I bedriftsøkonomisk betydning: 1) Bruk av varer og tjenester for å produsere nye varer og tjenester. 2) Plassering av kapital/penger (f.eks. i aksjer) for å øke kapitalen.
Investeringskalkyker
Beregning om en investering er lønnsom, f.eks. annuitetsmetoden, nåverdimetoden, internrentemetoden og tilbakebetalingsmetoden.
Investeringenes inntektsfølsomhet
Den endring vi får i private realinvesteringer når nasjonalproduktet endres med én enhet.
Investeringenes kapasitetsskapendeeffekt
Investeringsøkningen har i våre kortsiktige modeller ingen kapasitetsskapende effekt. Det vil si at potensiell produksjon er konstant i det korte løp. Investeringsøkningen slår bare ut i økt etterspørsel, og derigjennom i økt produksjon om vi i utgangspunktet har ledig kapasitet. På lengre sikt vil investeringsøkningen øke kapitalutstyret, og derved også produksjonskapasiteten.
Investeringenes rentefølsomhet
Sier hvor mye investeringene endrer seg når renten endres med ett prosentpoeng.
IS-kurven
Viser de verdiene for nasjonalproduktet som for ethvert rentenivå gir likevekt i produktmarkedet.
ISLM-modellen
En aggregert etterspørselsmodell som viser hva som bestemmer aggregert inntekt for et gitt prisnivå ved å analysere samspillet mellom produktmarkedet og pengemarkedet. Tar vi også med valutamarkedet, får vi den utvidede ISLM-modellen.
Isokost
En kurve i faktordiagrammet som binder sammen faktorkombinasjoner som representerer like store kostnader.
Isokvant
En kurve i faktordiagrammet som viser de faktorkombinasjoner som gir samme produktmengde.