Arkiv for kategorien "S"

S

S&P 500

Aksjeindeks som består av 500 utvalgte, store amrikanske aksjer. Utviklet av Standard & Poor’s.

Saldo

Differansen, forskjellen, mellom debetsiden og kreditsiden av en konto.

Saldoavskrivning

Avskrivnig der en hvert år avskriver med den samme avskrivningssatsen. Innebærer at avskrivningene blir mindre og mindre, kan være nyttig om bruksverdien av anleggsmidlet er størst tidlig etter kjøpet for så å avta. Skattemessig benyttes saldoavskrivninger.

Saldobalanse

En oppstilling som ved avslutningen av en bokføringsperiode viser samtlige kontoer med debet og kreditsaldoer.

Saldobefreftelse

Bekreftelse for kontroll av mellomværende mellom to parter. Brukers blant annet av revisor for å bekrefte leverandørgjeld og kundefordringer hos revisjonsklienten.

Salgskostnader

Markedsføringens indirekte kostnader, for eksempel til lagerføring og reklame.

Salgspant

I forbindelse med salg av løsøre kan det avtales salgspant, som da er en sikkerhet i det solgte objektet. Dette kan være sikkerhet for selgerens krav på kjøpssummen med tillegg av rente og omkostninger eller som sikkerhet for tredjeperson som har ydet kjøperen lån i forbindelse med kjøperen.

Samfunnsregnskap

Viser hvordan bedriftens verdiskapning er fordelt på ulike interessegrupper.

Samfunnsøkonomi

Se økonomi.

Samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk

Se effektiv ressursallokering.

Samfunnsøkonomisk effektivitett

Se økonomisk effektivitet.

Samfunnsøkonomisk overskudd

Summen av konsumentoverskudd og produsentoverskudd. I markedet lik arealet mellom tilbuds- og etterspørselskurvene opp til likevektskvantum.

Samfunnsøkonomiske kostnader

De bedriftsøkonomiske kostnadene, korrigert for verdien av produksjonens positive eller negative (eksterne) effekter på forhold som bedriftene ikke tar hensyn til i sine kostnadsvurderinger. Tilsvarende gjelder også for en persons konsumbeslutninger.

Samlet arbeidsledighet

Summen av konjunkturledighet og naturlig arbeidsledighet.

Samuelson-Solow meny

Etter økonomene Paul A Samuelson og Robert M Solow. Menyen består av to ”retter”, som myndighetene må velge mellom: enten høy prisstigning med lav arbeidsløshet eller svakere prisstigning med høyere arbeidsløshet.
Se Phillipskurven.

Says lov

”Tilbudet skaper sin egen etterspørsel.” Følgelig er overproduksjon umulig. Fremlagt i 1803 av den franske økonom J B Say (1767–1832).

Seddelbank

Samme som sentralbank.

Seddelfond

Et valutakursregime hvor myndighetene ikke trykker mer penger enn de til enhver tid har dekning for i utenlandsk valuta.

Seigniorage

Den inntekt staten skaffer seg ved å trykke penger. Se inflasjonsskatt.

Sekvensielle trekk

Betegner en trekkrekkefølge i et spill. Spiller nr 2 vet hva spiller nr 1 har foretatt seg når spiller nr 2 skal velge.

Selvangivelse

Et skjema som man er pålagt ved lov å levere hvert år til ligningsmyndighetene der man opplyser om skattepliktig inntekt året i forveien og om formue og gjeld ved siste årsskifte. Man fører opp fradrag i inntekt samt andre opplysninger av betydning for ligningen. Selvangivelsen kan være forenklet eller fullstendig.

Selvkost-metoden

Kalkulasjonsmetode som skiller mellom direkte og indirekte kostnader ved fastsetting av prisen på en vare. Selvkost-metoden fordeler ut bedriftnivåkostnader for ledig kapasitet. Selvkost er den summe av kostnader som et produkt påfører bedriften, inkludert en beregnet andel av de indirekte kostnadene. Se også Dekningsbidragsmetoden og ABC-kalkyle

Sentralbanken

De fleste land har en sentralbank, som er en del av den offentlige sektor. I Norge er sentralbanken Norges Bank, og den er ansvarlig for trykking av sedlene våre og preging av myntene våre og er den sentrale utøver av den løpende pengepolitikk. Kalles ofte seddelbank.

Sentralbankpenger

Se basispengemengden.

Serielån

Et lån der avdragene er like store hele tiden. Renten kommer i tillegg til avdragene.

Sesongledighet

Se strukturledighet.

Short-salg

Salg av verdipapir som en mangler på salgstidspunktet. På leveringstidspunktet så må selgeren enten ha kjøpt det eller lånt det av tredjepart. Om en låner det så må en kjøpetilbake verdipapiret på et seinere tidspunkt. Short-salg gjør det mulig å tjene penger på et fall i verdipapiret. Når en sitter på en short posisjon skal en være oppmerksom på at tapsmuligheten i prinsippet er uendelig.

SIFO

Forkorteelse for Statens Institutt for Forbruksforskning

SIFO-modellen PRIVATØK

En edb-modell for økonomisk planlegging av personlig økonomi. Modellen er utviklet av SIFO.

Signalrente

Se styringsrente.

Sikkerhetskassen

Den pengemengde publikum ønsker å sitte med ut fra sikkerhetsmotivet.

Sikkerhetsmotivet

Enkelte bedrifter og personer setter sin ære i å betale prompte. Men det kan dukke opp uforutsette utgifter, og for å gardere seg mot det, trengs det en viss kasse, en viss likvid beholdning. Hvor mye likviditet vi ønsker å ha til disposisjon til dette formålet, må vi regne med er avhengig av hva det koster. Kostnadene (alternativkostnadene) ved å være likvid er det rentetapet vi får på grunn av at vi ikke har plassert likviditeten i rentebærende fordringer, for eksempel obligasjoner, eller i banken.

Simultane trekk

Spillerne foretar sine trekk samtidig, altså uten å vite hva de andre gjør.

Sjokk

Brå endringer i økonomiske størrelser vi ikke har herredømme over (eksogene variabler). Vi skiller mellom tilbudssjokk, som er brå endringer i produksjonskostnader eller i produktiviteten, og som fører til skift i aggregert tilbud, og etterspørselssjokk, som er brå endringer i konsum, investeringer, nettoeksport eller offentlig finans- eller pengepolitikk, og som fører til skift i aggregert etterspørsel.

Skalaavkastning

Sier noe om hvor mye produksjonen øker når bruken av alle innsatsfaktorer øker prosentvis like mye.

Skalafordel

Endringen i gjennomsnittskostnadene som følge av at produksjonen øker. Tre muligheter: Stordriftsfordeler vil si at gjennomsnittskostnadene faller, driftsnøytralitet vil si at gjennomsnittskostnadene er konstante, og smådriftsfordeler eller stordriftsulemper vil si at gjennomsnittskostnadene øker.

Skalautbytte

Økningen i produktmengde som følge av at bruken av alle innsatsfaktorer økes med samme prosent. Tre muligheter: avtagende skalautbytte vil si at produksjonen øker prosentvis mindre enn økningen i innsatsfaktorene, konstant skalautbytte vil si at produksjonen øker i takt med økningen i innsatsfaktorene, og tiltagende skalautbytte vil si at produksjonen øker prosentvis mer enn økningen i innsatsfaktorene.

Skatt

Lovbestemte ytelser til det offentlige som det ikke er knyttet noen bestemt eller individuell motytelse til.

Skatteklientell effekter

Kommer av forskjeller i beskatningen av forskjellige innteksarter og skatteytere. Skatteytere med samme marginalskattesatser etter skatteloven blir tiltrukket av investeringer som er skattlagt på samme måte. Om forskjellige skatteytere blir beskattet forskjellig så kan det også være at de blir tiltrukket av forskjellige investeringer.

Skattenøytralitet

Skattenøytralitet vil si at alle innteksarter eller inntektsfradrag blir undergitt samme effektive skattesats, eller sagt på en annen måte at de blir skattet likt.

Skatteomgåelser

Skatteomgåelser er etisk tvilsomme handlinger som kan bli sosialt fordømt, og som kan gi utilsiktede økonomiske fordeler sett fra lovgiverens side.

Skatteoverveltning

Skatteoverveltning skjer når skatter, avgifter og subsidier påvirker prisene i økonomien. For eksempel kan en skatt som pålegges en produsent, i større eller mindre grad føre til prisøkning (overveltes i prisen) på produktet.

Skatteplanlegging

Skatteplanlegging er lovlige handlinger som gir økonomiske fordeler. Skatteplanlegging innebærer ikke nødvendigvis at en skal betale så lave skatter som mulig, målet er at nåverdien av det eierne motar fra selskapet etter skatt skal være så stor som mulig.

Skatteproveny

Benyttes ofte om statens skatteinntekter. Se proveny.

Skattesymetri

Skattesymetri vil si at alle organisasjoner og personer er undergitt samme effektive skattesats slik at det aldri er forskjeller mellom hvordan skatten og fradraget blir.

Skattetrekk

Skatten som arbeidsgiveren trekker direkte i lønn fra de ansatte og innbetaler til skattemyndighetene i fastsatte terminer.

Skatteunndragelser

Skatteunndragelser er ulovlige handlinger som er staffbare, og som kan gi urettmessige økonomiske fordeler.

Skjermete næringer

Næringer på hjemmemarkedet som ikke er utsatt for konkurranse fra import.

Skjevt utval

Det at aktør 1 ikke kan observere hva slags type aktør 2 er, der dette er av betydning for aktør 1.

Skjult arbeidsløshet

Arbeidsløse som ikke har meldt seg som arbeidssøkende på arbeidskontoret.

Slutskys lov

Virkningen på etterspørselen etter et gode av en økning i prisen på godet kan deles i en substitusjonseffekt og en inntektseffekt. Substitusjonseffekten er alltid negativ, mens inntektseffekten enten kan være negativ (normalt gode) eller positiv (mindreverdig gode). En økning i prisen på et normalt gode fører derfor til mindre etterspørsel etter godet, mens en økning i prisen på et mindreverdig gode teoretisk kan fører til økt etterspørsel (Giffenparadokset, men i praksis er det aldri påvist), men som regel fører det til redusert etterspørsel.

Smådriftsfordeler

Endringen i gjennomsnittskostnadene som følge av at produksjonen øker. Smådriftsfordeler vil si at gjennomsnittskostnadene øker.

Snobb effekt

Negativ nettverkseksternalitet som betegner en situasjon der en persons etterspørsel etter godet er høyere jo færre andre det er som har godet.

Solidarisk og personlig ansvar

I et ansvarlig selskap (ANS) er hovedregelen at den at personene i selskapet har personlig og solidarisk ansvar for hele gjelden til selskapet. Kreditorene har altså mulighet til å gå direkte på kven som helst av eierne i selskapet for å få igjen det beløpet selskapet skylder. Senere kan da den personen som har måttet gjøre utlegget gå på med et regresskrav enten mot selskapet eller mot de andre eierne.

Solidaritetsalternativet

Fundamentet i den økonomiske politikken fra 1992 til 1998, trukket opp i Langtidsprogrammet 1994–1997 (Oslo 1992) som en samlet strategi for å redusere arbeidsledigheten. Kan oppfattes som en ”pakt” mellom myndighetene og partene i arbeidslivet som skulle bidra til en lavere pris- og kostnadsvekst enn hos våre handelspartnere, ved at lønnsveksten i Norge skulle ligge lavere enn hos handelspartnerne mens valutakursen skulle være stabil, slik at den kostnadsmessige konkurranseevnen ble styrket.

Sosial grensenytte

Samfunnets grensenytte, lik summen av privat grensenytte og ekstern grensenytte.

Sosiale grensekostnader

Samfunnets grensekostnader, lik summen av private grensekostnader og eksterne grensekostnader.

Sosial infrastruktur

Henspeiler på politiske og institusjonelle forhold som har betydning for verdiskaping og investeringer.

Sosialisme

Et økonomisk system hvor staten eier kapital og land og incentivene er basert på lover og reguleringer.

Sosialstønad

Stønader som utbetales på grunnlag av lov om sosiale tjenester.

Sparebank

En bank som er organisert etter sparebankloven. En sparebank er en selveiende institusjon.
Sparebankens høyeste organ er forstanderskapet.

Sparelekkasjen

Det forhold at vi sparer en andel av en inntektsøkning, som igjen fører til redusert multiplikatorvirkning. Vi sier at en del av inntektsøkningen lekker til sparing. Se multiplikator.

Sparetilbøyeligheten

Se marginal sparetilbøyelighet.

Sparing

Den del av disponibel inntekt som ikke konsumeres. Netto sparing er fratrukket kapitalslit, mens brutto sparing inkluderer kapitalslit. Sparing kan enten være nettorealinvestering eller nettofinansinvestering. Et lands sparing er summen av landets nettorealinvestering og landets overskudd på driftsbalansen overfor utlandet (landets nettofinansinvestering).

Spekulasjon

Kjøpe et gode for å kunne selge det med fortjeneste. Den som kjøper regner med at det vil bli prisstigning på godet.

Spekulasjonskassen

Den pengemengde publikum ønsker å sitte med ut fra spekulasjonsmotivet.

Spekuøasjonsmotivet

Ønsket om å sitte med penger for å utnytte uforutsette gunstige kjøp av så vel varer (realkapital) som verdipapirer (finanskapital). Kostnaden (alternativkostnaden) er den renten du taper fordi du ikke har plassert pengene i rentebærende fordringer.

Spekulasjonsøkonomi

Økonomi hvor en stor del av pengeplasseringene gjøre for å spekulere (og ikke for å produsere goder).

Spill

En situasjon der aktørene (spillerne) gjør strategiske beslutninger hvor man tar hensyn til de andre aktørenes mulige handlinger og responser.

Spotkurs

Valutakursen her og nå. Se også terminkurs.

Stabiliseringspolitikk

Etterspørselsregulerende tiltak med sikte på å holde høy sysselsetting, lav pris- og kostnadsstigning og balanse i utenriksøkonomien.

SSB

Statistisk sentralbyrå, forkortet SSB, er den sentrale norske institusjonen for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk. SSB har, ifølge statistikkloven fra 1989, rett til å bestemme hva som skal være offisiell statistikk, og har ansvaret for å samordne all offisiell statistikk i Norge.

Stackelberg-modellen
(prisledermodellen)

En modell for et oligopol med ett dominerende foretak og et fåtall mindre foretak som hver for seg ikke har markedsmakt nok til å påvirke prisen, og derfor følger prissettingen til det dominerende foretaket.

Stagflasjon

Stagnasjon samtidig med inflasjon, det vil si en situasjon med fallende produksjon og stigende priser.

Standardforbruk

SIFOs normerte, normale forbruk for forskjellige husholdningstyper.

Standardkontrakt

En kjøpsavtale i form av et ferdigtrykt formular eller blankett som er utformet av en bedrift eller en bransjeforening, og som det vanligvis ikke er mulig for kjøperen å endre på.

Statsbudsjett

Oversikt over statens forventede inntekter og utgifter for et bestemt år. Legges frem for Stortinget som St prop nr 1 hver sesjon og viser i detalj hvilken politikk regjeringen har tenkt å føre i budsjettåret.
Jfr. nasjonalbudsjettet.

Sterilisering

Norges Banks forsøk, ved hjelp av åpne markedsoperasjoner, på å nøytralisere virkningene på basispengemengden av endringer i valutareservene.

Stive priser

Samme som rigide priser.

Strordriftsfordeler

Stordriftsfordeler vil si at gjennomsnittskostnadene faller når produksjonen øker.

Stordriftulemper

Stordriftsulemper vil si at gjennomsnittskostnadene øker når produksjonen øker.

Stramt arbeidsmarked

Sysselsettingen er høy, det er forholdsvis lett å få jobb.

Strategi

Strategier er handlingsregler som sier hvilken handling spilleren vil velge på ulike stadier i spillet, som funksjon av historien frem til dette stadiet.

Streik

De ansatte legger ned arbeidet. Brukes som et kampmiddel for de ansatte i konflikter med arbeidsgiveren, som oftest i lønnskonflikter. I Norge er streikeretten og bruken av streik lovregulert.

Strukturelle forutsetninger

Påstander eller antagelser om aktørenes adferd, det vil si det er våre hypoteser eller vår teori (strukturell: som gjelder den indre oppbygning og sammensetning).

Strukturendringar

Endringer innen en næring eller i forholdet mellom næringer i en økonomi.

Strukturledighet

Summen av omstillingsledighet, som er ledighet som skyldes at bedrifter nedlegges på grunn av konjunkturnedgang, og sesongledighet som skyldes at visse næringer er virksomme bare deler av året, eller at aktiviteten varierer sterkt i løpet av året (jfr. naturlig arbeidsledighet).

Stykkavgift

Et fast beløp i avgift per enhet kjøpt.

Styringsrente

De viktigste rentene Norges Bank styrer: foliorenten og døgnlånsrenten. Også kalt signalrentene.

Styringssvikt

Svakheter ved det økonomisk/politiske systemet i et land som gjør at ressursene blir dårligere utnyttet for å dekke behov i samfunnet, dvs. at det oppstår et samfunnsøkonomisk effektivitetstap. Se også markedssvikt.

Styrt flyt (dirty float)

Et regime med flytende valutakurser, men hvor myndighetene kjøper eller selger så mye valuta som er nødvendig for å holde kursen innen ønskede grenser. Nær målsoneregime.

Stønader

Er betalinger uten krav om motytelser, og brukes i to sammenhenger: fra det offentlige til private husholdninger (hovedsakelig trygdeytelser), og over landegrensene.

Subprime

Betegnelse på lån som innvilges til kunder med begrenset kredittverdighet. Lånene har gjerne lokkerenter, det vil si lave renter i en periode etter at lånet er tatt opp.

Subsidie

Finansiell støtte. Overføring fra det offentlige til bedriftene, det vil si en utbetaling, uten krav om direkte motytelse (det motsatte av avgift).

Substitusjonseffekten

Endringen i forbruk som følger av at en prisendring på det ene gode flytter konsumenten langs en gitt indifferenskurve til et punkt med en ny marginal substitusjonsbrøk . Substitusjonseffekten virker alltid slik at det blir etterspurt mindre av det godet som blir relativt dyrere, og mer av det godet som blir relativt billigere. (Jf. Slutskys lov.)

Substitutt

Det samme som et alternativt gode

Sunk costs

Kostnader man har pådratt seg og som ikke kan gjendrives/reverseres som for eksempel reklameutgifter og spesialiserte produksjonsanlegg som har lav verdi i andre anvendelser.

Svak part

Brukes når en av partene i et forhold som er regulert med rettsregler har klart dårligere informasjonsmuligheter enn den andre.

”Svart” arbeid

Arbeid som det ikke blir betalt skatt av. Det er ulovlig og straffbart og arbeide “svart”.

”Svart” økonomi

Den delen av en økonomi som ulovlig blirSweezy-modellen

(den knekkede etterspørselskurve) En modell hvor etterspørselskurven rettet mot hver enkelt foretak, er knekket. Knekket følger av forutsetningen om at konkurrenten følger etter dersom et enkelt foretak kutter prisen, men ikke dersom det hever prisen. 

Sykemelding

Attest skrevet av en lege som sier at en arbeidstaker ikke kan være på jobb i et bestemt tidsrom

Sykepenger

Lønn utbetalt av arbeidsgiver og folketrygden når en arbeidstaker er syk.

Sysselsatte

Personer i produktiv virksomhet på norsk territorium. Begrepet omfatter deltidsansatte og personer som midlertidig er uten inntektsgivende arbeid.