Archive for the ‘R’ Category

R

mandag, mars 3rd, 2008

Rasjonalitet

Rasjonell atferd er atferd som tilfredsstiller nærmere angitte fornuftskrav, som kan være av ulik art. Et hovedskille går mellom to typer: Økonomisk rasjonell vurdering av de beste konsekvenser. Ekspressiv rasjonell vurdering ut frå hvor godt handlinga uttrykker rasjonelle holdningar og motiver i praksis.

Rasjonell

Se økonomisk rasjonalitet.

Rasjonelle forventninger

Se forventninger.

Realdisponibel inntekt

Et uttrykk for hvor mye som blir igjen av den disponible inntekten når man korrigerer for prisstigningen. Utviklingen i realdisponibel inntekt uttrykker utviklingen i den enkeltes kjøpekraft.

Realappresiering

En realappresiering av f.eks euroen betyr at realvalutakursen øker, som igjen betyr at varer kjøpt i eurosonen blir relativt dyrere. Se også realvalutakurs.

Realdepresiering

En realdepresiering av f.eks euroen betyr at realvalutakursen synker, som igjen betyr at varer kjøpt i eurosonen blir relativt billigere. Se også realvalutakurs.

Realinvestering

Endring i beholdningen av realkapital. Brutto(real)investering er tilgang på realkapital. Trekker vi fra kapitalslit, får vi netto (real) investering.

Realkapital

Et lands realkapital er beholdningen av alle fysiske gjenstander som brukes i landets produksjon, eller som yter konsumtjenester direkte. Realkapitalen kan igjen oppdeles i konsumkapital og produksjonskapital.

Reallønn

Nominell lønn delt på prisnivå. Uttrykker den kjøpekraften den nominelle lønnen gir oss. Se også nominell lønn.

Realobjekter

Alle typer ressurser og produkter som kan fremstilles av disse og som har en verdi i seg selv og yter visse tjenester. Også kalt kapitalobjekter. Malerier gir eieren glede (eller er til forargelse, alt etter som), boligen gir oss husvære, produksjonsutstyr inngår i produksjonen av andre varer osv. Finansobjekter som lån, bankinnskudd, aksjer og obligasjoner, har derimot ingen verdi i seg selv, men de har en bytteverdi.

Realpengemengde

Kan defineres som (nominell) pengemengde dividert med prisnivået i samfunnet.

Realrente

Realrenten er nominell rente minus prisstigning og eventuelt korrigert for skattefradrag.

Realøkonomi

En viktig todeling av økonomien er delingen i realøkonomi og pengeøkonomi eller finansøkonomi. Realøkonomi handler om realøkonomiske forhold som ressurser og produkter, det vil si tilbud (produksjon) av og etterspørsel etter varer og tjenester, i motsetning til pengeøkonomi, som handler om finans- eller pengeøkonomiske forhold som gjeld og fordringer. I makroøkonomien er vi vanligvis mest opptatt av de realøkonomiske forhold. Men pengeøkonomien er i dag nødvendig for at samfunnet effektivt skal klare å omforme ressurser til varer og tjenester som direkte eller indirekte kan brukes til å dekke menneskers behov.

Realøkonomiske gevinster (inntekter)

Realøkonomiske virkninger i form av høyere produksjon, økt sysselsetting, høyere forbruk og lignende.

Realøkonomiske kostnader

Realøkonomiske virkninger i form av lavere produksjon, lavere forbruk o l.

Realøkonomiske virkniger

Endringer i realøkonomiske størrelser, for eksempel redusert etterspørsel etter arbeidskraft som følge av kostnadsstigning, eller økte realinvesteringer som følge av rentefall.

Reell valutakurs

Forholdet mellom prisen på varer kjøpt i utlandet målt i norske kroner og prisen på de samme varer kjøp hjemme. Se også konkurranseevne.

Reelle størrelser

I økonomisk forstand vanligvis størrelser målt i faste priser.

Reelt BNP

BNP målt i faste priser, se bruttonasjonalprodukt.

Refinansiere

Å skaffe tilveie ny kapital.

Regnskap

Balanse, resultatregnskapet, oppstillinger som viser endringer i økonomisk stilling, noter og andre oppstillinger og forklarende materiale som defineres som en del av regnskapet.

Rekneskap

En oversikt over virkelige inntekter og kostnader i en periode, f.eks. år.

Relativ pris

Prisforholdet, prisen på et gode i forhold til prisen på andre goder.

Ren flyt(clean float)

Et regime med flytende valutakurs hvor markedskreftene til enhver tid bestemmer valutakursen uten at myndighetene gjør noe forsøk på å påvirke kursen, i motsetning til når vi har et regime med styrt flyt eller et fastkursregime.

Ren strategi

En strategi hvor en spiller gjør et spesifikt valg eller foretar en spesifikk handling.

Rente

Prisen du betaler for å disponere andres penger, eller som du forlanger for å avstå egne penger i en periode, eller kort: prisen på penger. Som liten aktør har du lite å si når denne prisen bestemmes. Men den tyske sentralbanksjefen, hans amerikanske og norske kolleger, Norges finansminister og LO-leder samt internasjonale valutaspekulanter – de trekkene disse foretar seg, er viktige for renten i Norge. Se nominell rente.

Rentefond

Et fond eller sameie som plasserer midler i kortsiktige obligasjoner og sertifikater.

Rentemargin

Forskjellen mellom utlånsrente og innlånsrente i bank.

Rente- og stønadsbalansen

Samme som finansbalansen.

Rentekorridor

En korridor for rentenivået fastlagt av sentralbanken for å påvirke pengemarkedet. Taket i rentekorridoren er den høyeste signalrenten (i Norge døgnlånsrenten) og gulvet den laveste signalrenten (i Norge foliorenten).

Renteparitet

Viser at selv med perfekt kapitalmobilitet mellom land kan det oppstå forskjeller i landenes rentenivå som følge av forventninger om valutakursendringer.

Rentersrente

Renteberegning hvor tidligere opptjente renter inngår som en del av beregningsgrunnlaget, De tidligere renteinntektene legges til kapitalen før de nye renteinntektene blir regnet ut.

Renteswap (Rentebytteavtale)

Avtale mellom to parter om å bytte fremtidige rentebetalinger knyttet til en bestemt hovedstol. Selve hovedstolen blir vanligvis ikke byttet. Typisk bytte mellom flytende og fast rente.

Reservekravet

Lovbestemt andel av alle innskudd fra publikum som bankene måtte holde som reserveinnskudd i Norges Bank. Ble opphevet i Norge i juni 1987 (men kan bli innført igjen).

Reserver

Bankenes innskudd i Norges Bank.

Resesjon

En forbigående konjunkturnedgang. Se konjunktursvingninger. En definisjon som ofte brukes er to etterfølgende kvartaler med negativ BNP vekst.

Ressursallokering

Se allokering.

Ressurser i økonomisk forstand

Innsatsfaktorer som brukes i produksjon av varer og tjenester. Se produksjon faktorer.

Restskatt

Dersom en skatteyter har betalt inn for lite skatt et år, må skatteyteren betale inn det som mangler året etter.

Revaluering

Når myndighetene i et regulert valutamarked (det vil si i et fastkursregime) setter opp (skriver opp) verdien på landets valuta. Når for eksempel norske kroner revalueres, synker valutakursen, mens kronekursen går opp.

Revisjon

Formålet med revisjon av et rekneskap er å gjøre revisor i stand til å konkludere på hvorvidt regnskapet i det alt vesentligste er i overensbestemmelse med et spesifikt angitt rammeverk for økonomisk rapportering.

Revisjonsberetnig

Revisors melding til generalsforsamling eller årsmøtet. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi en revisjonsberetning som identifiserer det reviderte regnskapet, angir kva som er ledelsens og kva som er revisors oppgaver, beskriver utførelsen av revisjonen og gir et uttrykk for revisors mening om regnskapet, ledelsens oppfyllelse av plikten til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og innholdet i årsberetningen.

Revisor

Person eller firma som kontrollerer et regnskap.

Ricardiansk ekvivalens

Det forhold at økt budsjettunderskudd uten tilsvarende kutt i offentlige utgifter, før eller senere vil møtes av en tilsvarende skatteøkning.

Rigide priser

Priser som er konstante på kort sikt, i den forstand at de ikke endrer seg lett. Motsatt fleksible priser.

Risikosprednig

Tiltak for å redusere risikoen for tap ved pengeplasseringer ved å engasjere seg i flere typer investeringer med forskjellig risiko.

Risiko

Usikkerhet forbundet med plassering av økonomiske midler.

Rivaliserende

Egenskap ved et gode slik at én persons nytte av godet reduserer andres nytte.

Rivalisering

Det at én benytter godet reduserer andres mulighet for å ha nytte av det samme gode.

Råvarer

Ikke beabeidede innsatsvarer som særlig brukes til videreforedling i industrien. For eksempell råolje og jern.