Arkiv for kategorien "K"

K

Kaldor-Hicks-kriteriet

Prinsippet om at en krone er en krone. Benyttes gjerne i forbindelse med tiltak som gir opphav til at noen tjener på det mens andre taper på det. Hvis tiltaket gir inntekter/gevinster som overstiger ulempen for de som taper på det, er tiltaket lønnsomt i følge Kaldor-Hicks-kriteriet.

Kalkulasjon

En beregningsmåte for å fastsette prisen på en vare.

Kalkulasjonspris

Priser som legges til grunn i nytte-kostnadsanalyser der markedspriser enten ikke eksisterer eller der markedsprisene ikke reflekterer reelle kostnader eller gevinster.

Kapasitet

Bedriftens kostnadseffektive produksjon eller effektive skala, det vil si produktmengden når de totale gjennomsnittskostnadene er minimale

Kapital

Vi skiller mellom realkapital: fysisk kapital som fast eiendom, maskiner, bygninger, infrastruktur m.m., og finanskapital: kapitalgjenstander som ikke er av fysisk art, det vil si verdipapirer som penger, aksjer, obligasjoner, gjeldsbrev, veksler, bankinnskudd eventuelt.

Kapitalinntekt

Inntekt som følger av å eie kapital i en eller annen form. For eksempel renten av bankinnskudd, utbytte av aksje, leieinntekt av bolig.

Kapitalflyt

Kapitalstrømninger mellom land som ikke skyldes import eller eksport, det vil si flyten av lån, renter, utbytte og bistand (stønader) mellom land. Kapitalflyt inn fratrukket kapitalflyt ut av landet kaller vi nettokapitalflyt.

Kapitalisering

Rentene på et lån legges til lånebeløpet. Jo oftere renten legges til, jo høyere blir den effektive renten.

Kapitalmarkedet

Marked for langsiktige fordringer og gjeld. Ofte brukt som en samlebetegnelse på aksje- og obligasjonsmarkedet. Pengemarkedet benyttes gjerne som betegnelse på markedet for kortsiktige fordringer. Fordi beslutninger om sparing ofte er adskilt fra beslutninger om investeringer, får kapitalmarkedet og pengemarkedet to viktige oppgaver: samle opp sparemidler og fordele dem til investorer.

Kapitalisme

Et økonomisk system som støtter seg på det frie marked (frikonkurranse), og som er karakterisert ved privat eie av produksjonsutstyret, hvor forbrukere og produsenter kan forfølge egeninteressen, og hvor det er konkurranse mellom produsentene.

Kapitalmobilitet

Bevegelser av kapital (real- og finanskapital) mellom næringer, distrikter eller land. Jo færre naturlige begrensninger og reguleringer for kapitalbevegelsene, desto mer mobil vil kapitalen være. Her mener vi bevegelser mellom land når vi snakker om kapitalmobilitet.

Kapitalobjekter

Finansobjekter som lån, bankinnskudd, aksjer og obligasjoner, har ingen verdi i seg selv, men de har en bytteverdi.

Kapitalregnskapet

Viser hvordan vår valuta er plassert, eller hvordan et eventuelt underskudd i driftsregnskapet er finansiert.

Kapitalslit

Verdien av den realkapitalen som er forbrukt under produksjonens gang, det vil si den delen av bruttoinvesteringen som går med til å vedlikeholde og reparere realkapitalen i landet. For landet som helhet den delen av bruttonasjonalproduktet som går med til å vedlikeholde og erstatte nedslitte maskiner og utstyr. Resten kaller vi nettonasjonalproduktet.

Kapitalstrømninger

Omvekslinger mellom norske kroner og utenlandsk valuta som skyldes endrede gjeldsforhold mellom Norge og utlandet. Vi skiller mellom omvekslinger på grunn av løpende valutatransaksjoner og på grunn av kapitaltransaksjoner. Med løpende valutatransaksjoner menes betaling for import og eksport. Kapitaltransaksjoner er det vi har kalt kapitalflyt, og omfatter i første rekke omsetning av innenlandske og utenlandske verdipapirer og fordringer, samt realkapital og bistand land imellom.

Kartell

Et marked hvor foretakene åpenbart opptrer samlet for å fastsette pris og omsetning slik at samlet profitt maksimeres.

Kassedagbok

En regnskapsbok med flere kontoer. Alle regnskapsbilag blir ført etter prinsippet om dobbel bokføring.

Kassekreditt

En driftskreditt i en bank der det avtales en øvre grense (limit) for hvor mye en bedrift eller person kan låne. Det betales en provisjon av denne øvre grensen og renter av det beløpet som til enhver tid er trukket på kontoen

Kausjon

Garantierklæring, der den som gir garantien (kausjonisten) tar på seg ansvaret for at et lån blir betalt tilbake.

Keynes’ renteeffekt

En av tre forklaringer på hvorfor aggregert etterspørsel er fallende (de to andre er Mundell-Flemings valutakurseffekt og Pigous formueeffekt): Økte priser fører til høyere rente fordi husholdninger reduserer sine utlån (sparingen går ned), og høyere rente reduserer investeringene, og derved aggregert etterspørsel.

Keynesianisme

En alternativ teori til klassisk teori utviklet fra Keynes ideer i General Theory, basert på forutsetningen om at priser og lønninger ikke automatisk tilpasser seg slik at de klarerer markedet (se likevektspriser), og at aggregert etterspørsel bestemmer produksjon og sysselsetting i økonomien. Vi er derfor ikke sikret full sysselsetting, men kan nå det, ifølge Keynes, ved hjelp av riktig finans- eller pengepolitikk. Kan også benevnes etterspørselssideøkonomi, i motsetning til tilbudssideøkonomi.

Keynesiansk ledighet

Arbeidsledighet som oppstår fordi antallet som ønsker å arbeide til eksisterende lønn, er større enn antall tilbudte jobber, samtidig som bedriftene ikke får solgt alle de varene de ønsker. Kort sagt, samlet etterspørsel etter varer og tjenester er for liten til å sikre potensiell produksjon. Keynesiansk ledighet elimineres ved ekspansiv finanspolitikk (se klassisk ledighet).

Keyneskryss

En enkel modell for inntektsbestemmelsen, vanligvis i en lukket økonomi, basert på ideene i Keynes’ General Theory, som vanligvis fremstilles grafisk som et kryss, og som viser hvordan en utgiftsøkning kan ha en multiplikatorvirkning på aggregert inntekt (nasjonalproduktet).

Keynesmodell

Modell utledet fra ideene i Keynes’ General Theory. Modellen baserer seg på at priser og lønninger er rigide, og at aggregert etterspørsel bestemmer landets nasjonalprodukt og sysselsetting.
Se keynesianisme.

Kjerneinflasjon

Ingen presis definisjon på dette. Assosieres med underliggende inflasjon som igjen ikke er presist definert. Kan sees på som den inflasjon som ikke er påvirket av midlertidige endringer som ikke har varig effekt på inflasjonen. I Norge benyttes KPI-JAE som indikator på kjerneinflasjonen. Se også KPI-JAE.

Kjøpekraft

Hvor mye varer og tjenester en pengeenhet (for eksempel en krone) kan kjøpe. Kjøpekraft er derfor det samme som pengeverdi.

Kjøpekraftsparitet

Det forhold at prisen på en vare, målt i felles valuta, er den samme i alle land.

Klassisk dikotomi

Todeling av økonomien i reelle variabler (variabler som måler mengder eller relative priser) og nominelle variabler (variabler som måles i penger). Se realøkonomi.

Klassisk ledighet

Arbeidsledighet som oppstår fordi antallet som ønsker arbeid til eksisterende lønn, er større enn antall tilbudte jobber. Kort sagt, lønnen, eller prisen på arbeid, er høyere enn det som klarerer markedet. Klassisk ledighet elimineres ved reallønnsnedgang eller produktivitetsøkning. Se keynesiansk ledighet.

Klassisk teori

En teori utledet fra ideene til de klassiske økonomene før Keynes, basert på forutsetningen om at vi via lønns- og prisjusteringer automatisk vil oppnå full sysselsetting. Ledigheten forklares som et resultat av for høye lønninger, altså at den er kostnadsbestemt, og kalles klassisk ledighet. Depresjoner i økonomien blir av klassikerne avfeid som midlertidige tilbakeslag som vil rette på seg av seg selv.

Knapp ressurs

En ressurs hvor etterspørselen er større enn tilbudet når prisen er null. En knapp ressurs har derfor alltid en pris større enn null.

Knapphetsloven

Det er knapphet på varer og tjenester fordi det ikke finnes nok ressurser til å produsere alle varer og tjenester folk ønsker.

Knekket etterspørselskurve

Oligopolmodell hvor hver bedrift står overfor en etterspørselskurve som knekker i det gjeldende prisnivå: For høyere priser er etterspørselen svært elastisk – dvs flat kurve, mens den er uelastisk for lavere priser – dvs bratt kurve.

Kniven-mot-strupen-området

Et område hvor den prisen selgeren får, er mindre enn de totale gjennomsnittskostnadene, men større enn de variable gjennomsnittskostnadene, slik at bedriften har et positivt dekningsbidrag til de faste kostnadene.

Kollektive goder

Goder som verken er ekskluderende eller rivaliserende. Det vil si at ingen kan stenges ute fra å benytte seg av godet og det at en person benytter godet ikke reduserer andres mulighet for å ha nytte av det samme godet.

Kommandoøkonomi

I en (sentraldirigert) planøkonomi tar myndighetene de fleste økonomiske beslutninger, hvor de på toppen av pyramiden gir kommando nedover i systemet. Kalles også planøkonomi.

Kommuneskatt

Skatt som betales til kommunene, både fra næringsliv og fra private skatteytere. Kommuneskatten består av både inntektsskatt og formuesskatt.

Komplementære goder

To goder som er slik at en økning i prisen på det ene reduserer etterspørselen etter det andre. (Godene utfyller hverandre, og krysspriselastisiteten er negativ.)

Konjunkturledighet

Arbeidsledighet ut over naturlig arbeidsledighet. Den kan enten være kostnadsbestemt (klassisk ledighet) eller etterspørselsbestemt (keynesiansk ledighet).

Konjunkturer

Svingninger i den økonomiske aktiviteten nasjonalt og internasjonalt. Oppgangs- og nedgangskonjunkturer. Svigninger rundt trendveksten.

Konjunkturpolitikk

Betegnelse på offentlige tiltak som har til hensikt å utjevne konjunktursvingningene. Også kalt motkonjunkturpolitikk eller stabiliseringspolitikk. Medkonjunkturpolitikk betyr da at man med den økonomiske politikken forsterker konjunktursvingningene, for eksempel ved å føre en ekspansiv politikk når økonomien er på topp, eller strammer inn når økonomien allerede er på vei nedover. Også kalt prosyklisk politikk.

Konjunktursvingninger

Gjentatte vekslinger mellom opptur og nedtur i den totale økonomiske aktiviteten, ofte målt som svingninger i BNP. Går de nedover, snakker vi om konjunkturnedgang. De kan være forbigående, da kaller vi det en resesjon, eller de kan være langvarige og dype, da kaller vi det gjerne for en depresjon. Går svingningene oppover, kaller vi det en konjunkturoppgang.

Konkurranseevnen

Et mål på konkurranseevnen til norsk industri er den reelle kursen på norske kroner, det vil si kjøpekraften norske kroner har i utlandet. Dette begrepet sier noe om hvor billige norske varer og tjenester er i forhold til utenlandske. Den vanlige nominelle kursen er bare én komponent blant flere som bestemmer utviklingen i konkurranseevnen.

Konkurranselover

Lover og reguleringer som forbyr handlinger som begrenser, eller sannsynligvis begrenser, konkurranse.

Konkurransetilsynet

Statlig direktorat med lokale underavdelinger som skal føre tilsyn med at pristiltaksloven blir fulgt.

Konkurranseutsatte næringer

Fellesbetegnelse på utekonkurrerende næringer, det vil si næringer som konkurrerer på verdensmarkedet, også kalt eksportkonkurrerende næringer, og hjemmekonkurrerende næringer, det vil si næringer som på hjemmemarkedet konkurrerer med import, også kalt importkonkurrerende næringer.

Konkurs

En bedrift blir konkurs når den ikke lenger er likvid og eieren eller en eller flere kreditorer forlanger konkurs. Ved en konkurs blir bedriftens aktiva solgt og utbyttet blir delt mellom kreditorene.

Konsekvensetikk

Når man skal vurdere om ei handling er riktig eller gal, god eller dårlig, så ser man på konsekvensene av handlingen. Hvis konsekvensene er gode så er handlingen god og omvendt hvis konsekvensene er dårlige.

Konstant skalautbytte

Konstant skalautbytte vil si at produksjonen øker i takt med økningen i innsatsfaktorene. Se også skalautbytte.

Konsum

I makroøkonomien det samlede forbruk av konsumgoder i landet. Består av offentlig konsum pluss privat konsum. Vi kan litt lettvint skille mellom privat og offentlig konsum ved å si at det man betaler selv, er privat konsum, det som det offentlige betaler, er offentlig konsum.

Konsumentoverskudd

En kjøpers betalingsvillighet minus beløpet kjøperen faktisk betaler. I markedet lik arealet under etterspørselskurven og over prislinjen.

Konsumentpris

Den pris konsumentene betaler.

Konsumentsuverenitet

En antagelse om at den enkelte konsument best vet hvilken Nytte hun har av forskjellige goder.

Konsumfunksjonen

En sammenheng som viser de faktorene som bestemmer det private konsumet, for eksempel en sammenheng mellom konsum og privatdisponibel inntekt C = C(R – T). Når den gjelder for et land, kalles den makrokonsumfunksjonen.

Konsumkapital

Realkapital som yter tjenester direkte: boliger (privat konsumkapital), skoler, sykehus eventuelt. (offentlig konsumkapital).

Konsumprisindeksen (KPI)

Den vanligste måten å måle prisnivået på. Konsumprisindeksen måler hva det koster å kjøpe en kurv med varer og tjenester som mat, boligtjenester, klær, helsetjenester etc som den typiske, representative familie forbruker. Hvert gode veies med den andel utgifter godet utgjør av familiens budsjett. Inflasjonen måles som endring i KPI fra et år til det neste.

Kontanter

Sedler og mynter i omløp

Kontantkvoten

Andelen av innskuddsmassen som publikum ønsker å sitte med i kontanter.

Kontantstønad

Ytelser fra folketrygden i form av penger.

Kontrakt

Vanligvis en skriftlig utformet avtale.

Kontraktiv finanspolitikk

Med kontraktiv finanspolitikk mener vi reduksjon i statens utgifter eller økte skatter. Se også finanspolitikk.

Kontraktiv pengepolitikk

Med kontraktiv pengepolitikk forstår vi reduksjon av pengemengden eller renteøkning. Se også pengepolitikk.

Konstant utbytte med hensyn på skalaen

Betyr at prosentvis produksjonsøkning er like stor som den prosentvise økning i innsatsfaktormengdene. Dvs at en dobling av faktormengdene gir en dobling av produksjonen.

Kontrollmiljø

Kontrollmiljø er en del av den interne kontrollen og omfatter styrings- og ledelsesfunksjonene samt holdningene, bevistheten og handlingene til ledelsen og de som har overordnet ansvar for styring og kontroll med hensyn til foretakets interne kontroll og dens virksomhet i foretaket.

Kooperativt spill

Spill hvor partene kan inngå bindende kontrakter som gjør det mulig å planlegge felles strategier.

Koppskatt

En skatt fra privat sektor til det offentlige som er en fast sum per innbygger også kalt koppskatt, det vil si skatt per hode (av tysk: kopf = hode), rundsumskatt og lumpsumskatt. Siden skatteyteren gjennom sin tilpasning ikke kan påvirke skattebelastningen, gir fastsumskatter ingen skattemotiverte disposisjoner og ikke noe samfunnsøkonomisk effektivitetstap. Samme som fastsumskatt.

Kort rente

Kort rente er renten på gjeld med kort løpetid. Se også markedsrenten.

Kort sikt

En tidsperiode som er så kort at bare noen variabler endrer seg, vanligvis 1-2 år. I en produksjonsprosess: Den tidsperioden da de faste produksjonsfaktorene ikke kan endres, men utnyttelsen av faktorene kan varieres. I makroøkonomien: En tidsperiode som er så kort at priser, lønnsavtaler, skattesatser eller forventninger ikke kan tilpasse seg fullstendig.

Kortsiktig gjeld

Gjeld som forfaller innen ett år.

Kortsiktig lån

Brukes vanligvis om forbrukslån i bank eller annen forbrukskreditt. Normal løpetid er fra ett til fem år.

Kostnader

Verdien av alt en produsent må gi opp for å produsere et gode.

Bedriftøkonomisk: Forbruk av varer og tjenester vurdert i penger.

Kostnadsbestemt inflasjon

Inflasjon som oppstår på tilbudssiden i økonomien f.eks pga økte råvarepriser, økte lønninger eller produktivitetsnedgang.

Kostnadseffektivitet

Betegner at et mål nås til lavest mulige kostnader for samfunnet.

Kostnadsfunksjonen

En funksjon som viser hvorledes bedriftens kostnader varierer med produktmengden når produktmengden blir fremstilt på den billigste måte ved de gitte faktorprisene og den gitte produksjonsteknikk.

Kostnadsinflasjon
(cost-push inflation)

En økning i det generelle prisnivå som følge av økte produksjonskostnader som produsentene prøver å velte over på forbrukerne ved å øke prisene. De økte kostnadene kan for eksempel skyldes at lønningene gjennomgående stiger raskere enn produktiviteten, eller sterk økning i prisen på en råvare.

Kostnadslinjen (isokostlinjen)

En linje i faktordiagrammet som viser de faktorkombinasjoner som innebærer de samme kostnader for produsenten.

KPI-JAE

Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energipriser. Indikator for kjerneinflasjonen. Se også kjerneinflasjon.

Kreditt

Høgre siden av en konto

Kredittmarkedet

Samme som pengemarkedet.

Kredittmultiplikatoren

Samme som pengemultiplikatoren. Forholdet mellom endring i basispengemengden og endringen i mengden av bankpenger. Økes basispengemengden øker bankenes utlån til publikum. Den samlede pengemengdeøkning vil være større enn økningen i basispengemengden pga en multiplikatoreffekt: For det første vil bankene ikke sitte på de pengene de låner av sentralbanken – de låner de videre ut til oss. Når vi låner penger bruker vi de på ulike varer og tjenester og mottakerne av dette vil ikke legge disse under hodeputen. De setter deler av det inn i banken. Banken holder noe av innskuddene igjen i form av reserver, men låner resten ut igjen og vi får ny runde med innskudd og utlån osv. Anta f.eks at basispengemengden øker med 1 mrd. Hvis vi, etter at effektene har slått seg til ro, har fått en økning i pengemengden på 15 mrd sier vi at kredittmultiplikatoren er 15.

Kredittor

En som man skylder penger til.

Kreditttid

Tida mellom kjøp og betaling ved kredittkjøp.

Kredittkjøp

Kjøp hvor betalingen av kjøpesummen, eller deler av den, blir utsatt.

Kronekurs

Uttrykker verdien av den norske kronen i forhold til andre lands valutaer (for eksempel hvor mange US-dollar vi får for én krone, eller rettere: hvor mange US-dollar én krone koster). Kronekursen stiger når etterspørselen etter kroner øker. Kronekursen er den inverse verdi av valutakursen og kronekurs beveger seg derfor motsatt av valutakurs.
Se valutakurs.

Krysspriselastisiteten

Viser med hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endrer seg når prisen på et annet gode endres med én prosent, cet. par.

Kunnskapskapital

Kunnskap og kompetanse som menneskene (arbeidskraften) opparbeider seg gjennom utdannelse. Akkurat som for realkapital, utsettes kunnskapskapital for kapitalslit. Satsing på forskning og utdannelse opprettholder og øker kunnskapskapitalen over tid. Også kalt menneskelig kapital (human capital).

Kurspolitikk

Se valutapolitikk.

Kurtasje

Provisjon eller godtgjørelse til fonds- og aksjemegleren ved omsetning av aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer. Både kjøper og selger betaler kurtasje.

Kvantitetsteorien

En teori som sier at dersom pengenes omløpshastighet er konstant og reelt nasjonalprodukt ligger fast lik potensielt nasjonalprodukt (eventuelt lik nasjonalproduktet ved full sysselsetting) så følger det av omsetningsligninger (MO = PR) at prisnivået vil være proporsjonalt med pengetilbudet. Teorien hevder at endringer i pengemengden fører til endringer i nominelle utgifter. Teorien hevder at folk etterspør penger kun til transaksjonsformål. Samtidig antar den at pengetilbudet M er fastlagt av sentralbanken.