Et utvalg ledet av Eli Arnstad ga i dag en rapport til Kommunal- og regionaldepartementet hvor de foreslår at alle nye bygg fra og med 2015 skal følge passivhusstandard. Passivhusstandard er boliger som gjennom blant annet ekstra isolasjon og varmegjenvinning får en fjerdedel av energibehovet til et vanlig hus.

Rapporten kan leses her.

Hva byggenæringen sier om rapporten

Energieffektivisering er vel og bra, men om det ikke skjer på markedsmessige vilkår vil det føre til høyere boligpriser. De høyere boligprisene vil ikke gjelde kun for nybygg, men også for eksisterende bygg og leieboliger.

Energieffektivisering er vel og bra, og det kan være at det stemmer at energieffektivisering av bygg er den billigste måten å få til energieffektivisering på, men vi må tenke gjennom hva det fører med seg. Det minste vi må gjøre er å gjennomføre tiltak som balanserer de negative fordelingsmessige effektene av et slikt vedtak.

Kostnaden av et slikt vedtak vil bli båret av de som i dag ikke eier sin egen bolig, disse har gjerne dårlig økonomi eller er i en kostnadskrevende etableringsfase. Selv anslår utvalget at byggekostnadene vil øke med omlag 1000-2000 kroner per kvadratmeter. Noe av dette vil bli hentet inn gjennom lavere energikostnader, men langt fra alt. For å sitere rapportens side 52: «Inntjeningstiden uten støtte vil være uendelig, dvs. utbygger får aldri tilbakebetalt investeringen når vi tar hensyn til renter.»

Det virker som om det er to hovedmål bak denne rapporten:

En har et ønske om at det skal se ut som om en gjør noe med klimagassutslippene.

En ønsker en minst mulig inngripen i middel

klassens levevilkår.

Rapporten sier at det er behov for et sterkt og modig lederskap.  Det er et spørsmål om hvor modige forslagene i denne rapporten egentlig er. Det hadde både vært modigere og bedre om en isteden for alle disse kravene og tilskuddene og gode ønskene som denne rapporten har, rett og slett hadde økt energiprisene. Dette hadde hatt bedre miljømessige effekter, som at det hadde sikret at alle utbedringer, også de små, hadde ført til større energieffektivitet. Rapporten påpeker selv at den ikke godt nok klarer å ivareta disse små tiltakene som det er klart flest av. Et annet problem med tiltakene i rapporten er at selv om den foreslår støttetiltak så er det mange av tiltakene som fortsatt ikke er lønnsomme for eieren. Selv om eieren hadde ønsket å gjennomføre utbedringer som hadde ført til energieffektivisering så vil disse utbedringene ikke være lovlig og dermed uaktuelle. Forslagene kan altså ha negative energieffekter. I tillegg vil en økning av energiprisene ha mye bedre fordelingseffekter og lavere samfunnsøkonomiske kostnader.

Kommentarer om klimagassutslipp:

Det viktige klimaspørsmålet

Ikke bare strømkrise

Klimareguleringer – forbrytelse og straff eller nyttemaksimering?

Effektiv virkemiddelbruk for å regulere klimagassutslipp

Hvorfor kjøper Norge klimakoter?

Løsningen på miljøproblemet

Kommentarer som beskriver sammenhengen mellom byggekostnader og boligpris:

Verre enn boligboble!

Byggeskatt

Byggekostnaden og utviklingen i boligprisen

Byggekostnader

Boligmarkedet og boligprisene på veldig lang sikt