Atikkelen under sto på trykk i DN, 14. juni 2010.

Boligsparing for ungdom (BSU) er til ugunst for unge boligkjøpere hvis ordningen brukes av mange og øker boligsparingen mye, og den er usosial dersom kun få, ressurssterke benytter seg av ordningen, skriver doktorgradsstudent Are Oust.

BSU er et forsøk på å subsidiere unge boligkjøpere slik at de enklere skal få etablert seg som boligeiere. Når en innfører en subsidie, vil det alltid være en fordeling av denne subsidien mellom kjøper og selger. Hvordan ordningen er utformet, pluss egenskapene ved godet, vil avgjøre hvor mye av subsidien hver av partene får.

BSU har to egenskaper ved seg som tilsier at det meste av subsidien tilfaller selger, og et element som tilsier at noe av subsidien blir igjen hos kjøperen.

Tilbudssiden i boligmarkedet er meget uelastisk, samtidig som det finnes få substitutter, få alternativer for boligkjøperne. Det medfører at selv om prisene øker, vil mengden av godet som omsettes, øke lite. Tilbudet øker ikke før det bygges flere boliger, en lang og vanskelig prosess. Om BSU virker etter hensikten, vil den gi økt betalingsevne hos boligkjøperne – og økte boligpriser. Gevinsten ved subsidien vil dermed i stor grad tilfalle selgeren.

BSU krever en egeninnsats; grovt sett kan vi si at staten bidrar med 20 prosent av sparingen mens en selv bidrar med 80 prosent. Her er det ikke sikkert at sparingen øker med hele 80 prosenten. Jo mer effektiv ordningen er i å stimulere til økt sparing, desto mindre av subsidien blir boligkjøperen sittende igjen med. Dette fordi kjøperen og selgeren vil dele hele den økte betalingsvilligheten/betalingsevnen og ikke bare 20 prosent som kommer fra staten.
Dermed kan vi få en situasjon der BSU fører til en formuesoverføring fra boligkjøper til boligselger.

Det siste elementet vi kan nevne tilsier at kjøperen likevel kan bli sittende igjen med noe av gevinsten fra subsidien. Statistikken vi har for BSU, viser at relativt få benytter seg av ordningen. Enkelt sagt kan vi si at jo færre som benytter seg av BSU, jo mindre vil prisene stige og desto mer av subsidien vil kjøperen beholde.

Ulempen med at det er få som benytter ordningen, er at den lett blir sosialt urettferdig. De som sparer gjennom BSU får en fordel sammenlignet med dem som ikke gjør det. Mens det blir lettere å komme inn på boligmarkedet for dem som sparer i BSU, gjør den lave elastisiteten i tilbudssiden i boligmarkedet at det blir vanskeligere å komme inn på boligmarkedet for de som ikke sparer gjennom BSU.

Når vi samtidig vet at det er de mest ressurssterke av ungdommene som benytter seg av BSU, er BSU med på å øke kløften mellom de mest ressurssterke førstegangskjøperne og de mindre ressurssterke førstegangskjøperne. I dag er BSU en usosial ordning.

BSU må avvikles!