Etter krigen var det stor boligmangel i Norge og boligmarkedet var sterkt kontrollert. Leiegårdene som dominerte boligmarkedet i Oslo på denne tiden var underlagt streng husleiekontroll. Omsetningen av borettslagsleiligheter var også prisregulert, noe som for Oslos vedkommende ikke offisielt forsvant før i 1987.

Dessuten var boligformidlingen lovregulert og kontrollert av boligformidlingsnemnda. Før utleie av en leilighet måtte en ha boligformidlingsnemndas samtykke. Det som ble kontrollert var at antall personer i husholdningen var tilstrekkelig i forhold til boligens størrelse. Til dette formålet ble det vedtatt en romnorm.

I 1959 var gjeldende romnorm:

1 person kan leie                   1 rom og kjøkken

2 personer kan leie              2 rom og kjøkken

Ektepar og 3 personer        3 rom og kjøkken

4 personer kan leie              4 rom og kjøkken

5 personer kan leie              5 rom og kjøkken

Ved en revidering av romnormen i 1965 fikk enslige anledning til å leie toroms boliger.

Formelt ble romnormen i Oslo opphevet i 1983.