Kategori: Småfakta om bolig

  • Samlet verdi norske boliger

    En ny modell i Statistisk sentralbyrå har beregnet norske boliger til å ha en antatt markedsverdi på 3 567 milliarder kroner i 2009. Til sammenligning hadde norske husholdninger en samlet gjeld på drøyt 2 000 milliarder kroner samme år. Om lag halvparten av boligformuen er frittliggende eneboliger. http://www.ssb.no/vis/magasinet/blandet/art-2011-10-24-01.html

  • Leiepriser i 2008

    Leiepriser i Oslo fra 2008, egen undersøkelse: Hybel: 4646 kroner 1 roms: 6673 kroner 2 roms: 8930 kroner 3 roms: 12011 kroner 4 roms: 15000 kroner

  • Boligstørrelse leieboliger

    Boligstørrelse for leieboliger. Resultatene er hentet fra min egen undersøkelse over leiemarkedet i Oslo mellom 1970 og 2008. Det kan være at det er slik at de som oppgir boligstørrelsen i kaderatmeter stort sett er store i forhold til gjennomsnittet. Hybel:  19 m2 1 roms:  38,9 m2 2 roms:  59,6 m2 3 roms:  82,7 m2…

  • Boligstørrelse

    Størrelser for boliger: Hybel: 20 kvm 1 rom: 35 kvm 2 rom: 55 kvm 3 rom: 70 kvm 4 rom: 100 kvm 5 rom: 130 kvm Kilde: Boligbygg I 1985 var boareal per person om lag 40 kvadratmeter, i 2006 54 kvadratmeter, en økning på nær 40 prosent. Samtidig som størrelsen på nybygde boliger har…

  • Skattesubsidiering av bolig

    Skatteutgiften knyttet til at inntektsfordelen av å bo i egen bolig ikke beskattes, er anslått til 55 mrd. kroner. Skatteutgiften i formuesskatten knyttet til at ligningsverdien på fast eiendom er mye lavere enn markedsverdien, er anslått til 21 mrd. kroner. For å sammenligne er bostøtten i Norge på omlag 3,6 mrd. Rundt 77% av hustandene…

  • Flytende rente

    90 prosent av boliglånene i Norge er lån med flytende rente. Kilde Nasjonalregnskapet 2010, s14

  • Kommunale utleieboliger

    60,2 prosent av kommunene i Norge benytter ikke markedsfastsettelse ved nye kontrakter i noen av boligene de disponerer.

  • Øst mot vest

    De sosiale markedsmekanismene kom for første gang til uttrykk under krakket etter høykonjunkturen på 1870-tallet, da særlig gårdeiere på østkanten ble rammet. Erfaringene førte til at gårdeierne dempet investeringene i nye boliger, noe som i neste omgang førte til et misforhold mellom nybygging og befolkningsvekst. I tidsrommet 1880-1888 ble det bygd 280 boliger på Kristianias…

  • Nesten alle blir eiere

    Det er et kjennetegn ved dagens norske boligsektor at nesten alle (mellom 90 og 95 prosent) før eller senere i livsløpet blir eier, men samtidig vil nesten alle i kortere eller lengre tid ha vært leieboer. Kilde: NOVA Skriftserie 6/07, Tilbud av leide boliger, Lars Gulbrandsen og Viggo Nordvik

  • Regulering og kontroll

    Etter krigen var det stor boligmangel i Norge og boligmarkedet var sterkt kontrollert. Leiegårdene som dominerte boligmarkedet i Oslo på denne tiden var underlagt streng husleiekontroll. Omsetningen av borettslagsleiligheter var også prisregulert, noe som for Oslos vedkommende ikke offisielt forsvant før i 1987.