Denne kronikken ble opprinnelig publisert i på First Securities sine hjemmesider tilbake i 2006.

Robinson og Fredag hadde bygd hver sitt hytte. En dag ville de bytte. Robinsons hytte var størst og lå best til, og den betalte Fredag 1.000 kokosnøtter for. Fredags var mindre, så Robinson fikk den for 500 nøtter. Fredag hadde vært flink til å sanke nøtter og kunne betale mellomlegget.

Året etterpå ombestemte de seg. De ville begge bytte tilbake til sin gamle hytte. I mellom­­tiden hadde øybanksjef Svein, som drev med utlån av kokosnøtter, fått det for seg at han var nødt til å sette ned renten.

De to hyttebytterne ble da enige om at hyttene nå var verdt flere nøtter. Fredags nye hytte kostet 1.500 og Fredags gamle 750. Robinson måtte derfor betale et mellomlegg på 750. Robinson hadde tatt vare på de 500 han hadde fått fra Fredag, men måtte gå til Svein for å låne 250 nøtter.

Fredag følte seg rikere. Han hadde nå 750 nøtter på lager i tillegg til sin gamle hytte. Han begynte å spise litt mer og strakk seg litt lenger på køya før han måtte ut å sanke nøtter. Men lageret var jo større enn før, uansett.

Robinson hadde 250 nøtter i gjeld, men hytten hans var nå verdt 1.500, så også han var rikere enn før. Robinson visste at han en dag måtte sanke noen flere nøtter for å gjøre opp gjelden, med rente. Men ettersom hytta var mer verdt, ba han Svein om et ekstra lån på 50 nøtter slik at han kunne spise som naboen, uten å måtte stå opp tidligere. Sikkerheten var god, så Svein lånte gjerne ut litt mer.

Ett år gikk, og de ville bytte igjen! Renten var like lav, og de to ble enige om at hyttemarkedet var som i fjor. Fredag måtte altså betale 750 nøtter i mellomlegg for å kjøpe Robinsons 1.500-hytte. Vel, Fredag hadde spist litt av lagret og hadde derfor ikke nøttene på rede hånd. Han måtte derfor låne 50 nøtter i Sveins bank. Robinson var happy. Han fikk 750 nøtter. Etter å ha betalt ned hyttelånet på 250+10 nøtter i rente samt ekstralånet, 50 + 3 i rente, satt igjen med 437 nøtter.

De to hyttene er 50% mer verdt enn for to år siden, tilsvarende 750 nøtter. De hadde 500 nøtter på lager for to år siden (Fredags), nå har de Robinsons 437 fratrukket Fredags gjeld til Svein på 50, netto 387. Men begge hadde blitt rikere, på papiret, ved disse heldige handlene.

Men er de det?
– Hyttene er de samme, akkurat like gode å bo i. Den reelle hytterikdommen – bostandarden – er uavhengig av hvilken pris de to bytter hytter til
– De har færre nøtter, fordi færre er sanket og flere spist. De har tært på sin sparing og en har fått gjeld.

De har altså blitt fattigere – og trolig fetere – fordi de trodde at de hadde blitt rikere!

De kan bare bli rikere dersom øya blir oppdaget, og nykommerne er villige til å betale den prisen de to har blitt enige om. Men tak over hodet må de to ha. Skal de virkelig bli rike, må de finne like fine hytter, men som er billigere enn de gamle.

Det burde være mulig. Det er god plass på øya. Tomteprisen er derfor lav. En ny hytte koster da så mange nøtter som du kan sanke på den tiden det tar å bygge den. Vi anslår den til 1.000 nøtter for Robinsons opprinnelige hytte, som skal selges til 1.500. (De to øyboerne må altså forte seg å selge, før oppdagerne finner ut hvor billig hytter egentlig er – noe Robinson og Fredag selv glemte da de gikk banans på billig kokos).

Men bør ikke hyttene bli mer verdt når Svein kutter renten? Bare tomtegrunnen, om den er knapp. Byggekostnaden er jo uavhengig av renten. Dersom tomtegrunnen er knapp, skal tomteprisen bare stige dersom Sveins lave rente ikke skyldes nedgangstider (dårlig kokosfangst) og deflasjon (dvs at hytteprisen faller fordi de samler færre nøtter enn før på den tiden det tar å bygge en hytte).

Det hender at Svein bommer litt, og har en lav rente selv om det ikke er nedgangstider og deflasjon. Men da må øyboerne passe på, en dag tar han fornuften fangen!