En rekke kommentatorer har den siste tiden vært ute og trukket frem en rekke kortsiktige makroøkonomiske forhold som tilsier at vi ikke har en boligboble. Men det finnes verre ting for økonomien enn en boligboble, en av disse er at vi i dag ikke har en boligboble. Når rentene nå igjen kommer til å begynne å stige vil vi kunne se en realprisnedgang, men et boligprisfall som tilsier at vi har hatt en boligprisboble synes lite sannsynlig. Dette burde bekymre oss.

Siden boligpristoppen i 1987 har boligprisene i Norge steget med 200%, Leieprisen har steget med over 100%, mens prisene generelt i samfunnet har steget 60%. Dette har skjedd uten at vi har sett en stor økning i igangsettinger av nye boliger og altså uten at vi har en boligboble. Da er det på tide å rope varsko! Rent boligkonsum utgjør i dag ¼ av konsumet til gjennomsnittsnordmannen, for de med dårlig råd gjerne opp mot 50%. Når prisen på dette kjempeviktige godet går så kraftig opp vil mange bli fattigere, mens bare noen veldig få vil bli rikere.

Den store fordelen med bobler er at de sprekker. Det er ubehagelig mens det står på, men vi kommer tilbake til markedsklarerende priser. Priser som over tid enklere ville sørge for at alle får en trygg bolig som dekker ens boligbehov. Dagens problemer i boligmarkedet synes å være mye mer fundamentale og dermed også verre. Boligprisene har steget mye på grunn av politiske pålagte kostnader ved nybygging, fra infrastruktur i nærområdet til byggetekniske kostnader, unødvendige implisitte skatter. Kostnadene ved høyere boligpriser har ikke blitt så synlige da leieprisene henger etter og rentene har vært lave. Rentene og leieprisene vil normalisere seg og da vil fattigdommen som har blitt skapt av boligpolitikken de siste tiårene komme til syne. Langt flere av de som ikke eier bolig vil måtte motta store offentlig overføringer. Unge vil trenge mer økonomisk hjelp fra sine foreldre og vi vil få mer synlig fattigdom.

Implisitte skatter går ikke direkte til myndighetene, men viser seg gjennom markedsprisene. Dette gjør at disse skattene lett kan bli mer skadelig enn andre typer skatter, gjennom større effektivitetstap. Politikere, media og folk flest er ikke klar over at disse skattene blir ilagt, de blir dermed ikke utsatt for den samme kritiske evalueringen som andre skatter. Spesielt ille kan det gå når en stigning i prisene som skattene er innbakt i blir sett på som noe positivt, slik vi har sett med boligprisene. Disse skattene kan da få stige og stige uten at det blir stilt spørsmål ved om dette er en god og rettferdig skatteinnkreving og om de godene de betaler for forsvarer innkrevningen.

Boligbyggingen kan ikke få ansvaret for å betale for alle gode samfunnsformål som idrettsanlegg, veier og tilrettelegging for barnehager, skoler og omsorgsboliger. Infrastruktur er samfunnets oppgave og skal betales over skattesedelen. Kommunene må få statlig støtte når det skjer nybygging i en kommune slik at det blir en inntekt for kommunen og ikke en utgift å legge til rette for nye boligområder. Staten må også sørge for betydelige infrastrukturtiltak i og rundt de store byene, slik at reisekostnadene vil kunne synke betydelig over tid.

Også i forhold til de konkrete reguleringsplanene og byggeforskriftene kan det gjøres mye. Søppelsug, tilkobling til fjernvarme, ekstra isolasjonskrav, mindre grunnflate, færre etasjer, krav om større boliger er alle trivelige tiltak, men en må også ta hensyn til at alle krav som stilles vil ha negative virkninger på boligprisene. Det betyr ikke at vi alle skal bo i boliger som vi kjenner fra tidligere østblokkland, men vi bør tenke på at vi ved å legge ekstrakostnader på en utbygging ikke straffer en grisk utbygger. Vi rammer unge i etableringsfasen og alle som ikke har råd til å kjøpe seg egen bolig.

Boligprisene har steget som om vi har en boligprisboble, likevel vil vi nok ikke være så heldige at vi får en større boligpriskorreksjon. Kombinasjonen av skattesubsidiene vi har på lån til bolig og de implisitte skattene vi har på boligbyggingen fører med seg høye boligpriser og høyere ressursbruk enn nødvendig. Fordelen med markedet er at det før eller senere korrigerer seg ved at boblen sprekker. Hva så når den uheldige prisutviklingen er politikkerskapt? Mye tyder på at dagens boligpolitikk kommer til å få fortsette inntil den har gjort ubotelig skade på samfunnet med klasseskiller det vil bli vanskelig å komme ut av. Det fins verre ting enn boligbobler!