Noe av det som skapte problemet under finanskrisen var at bankene og finansmyndighetene i verden undervurderte effektene av at risikoen i boligmarkedet samvarierer. Til vanlig om en ser på en og en bolig hver for seg er risikoen veldig liten, problemet kommer av at alle betalingsproblemene av boliglån kommer samtidig og at dette skjer mens boligprisene faller. Både bankene selv og finansmyndighetene i mange land undervurderte dermed bankenes risiko, og dette var en av hovedgrunnene bak finanskrisen.
Både lave renter og gunstig boligbeskatning bidrar til at det etterspørres mer bolig og hytter med høy belåning, samtidig som vi får mindre finanssparing. Bolig og hytte er av privatpersoner ansett for å ha lav risiko og derfor høyt belånt. Den første gangen dette skjer blir det lett et problem, men i forbindelse med den neste høykonjunkturen burde bankene ha lært.
Problemet oppstår da, når i følge Kredittilsynes sjef Bjørn Skogstad Aamo, Norge på tross av gunstige skatteregler for bolig ikke får lov til å ha særnorske og strengere regler for lån til bolig. Dette var i 2006.
Hos bankene får vi da et problem med moralsk hasard. Bankene og bankenes eiere får hele gevinsten ved å ta høyere risiko, men slipper å bære hele kostnaden. Kostnaden blir delt med samfunnet. Det er vanskelig å se for seg at bankene da vil avstå for å ta denne risikoen, moralsk hasard er historisk en av de mer vanlige årsakene til vi får bobler.