Når en diskuterer boligpriser i media fokuseres det gjerne på den kortsiktige utviklingen i boligprisene. Samfunnsmessig og for de fleste boligeierne burde dette være av liten interesse, men for de som skal avgjøre når de skal gå inn i boligmarkedet er det selvfølgelig interessant. Selv for denne gruppen har jeg en god nyhet, om du følger hovedregelen om at du skal eie boligen i minst fem år så er det ikke så viktig. De som kjøpte bolig i 1987, og solgte i 1992 vil nok motsi meg her, men i alle fall er det mange andre faktorer som er like viktige og at utviklingen i boligprisene ikke er opplagt, slik at en ikke er dum selv om en ikke handler på en spesiell måte.
Flere institusjoner i Norge som prøver å si noe om den økonomiske utviklingen har likevel prøvd å utvikle modeller for å prøve å si noe om hvordan boligprisene beveger seg i den nærmeste tiden. Ved å se på disse modellene kan vi i det minste få et inntrykk av hvilke faktorer som kan ha en innvirkning på boligprisene på kort sikt.
Norges Banks boligprismodell basert på RIMINI, Eitrheim (1993) (ikke lenger i bruk)
Deler inn sin modell i faktorer som han tror har kun kortidseffekter: nominell utlånsrente, skattesatsen på nettoinntekt og andelen arbeidsledige i befolkningen. Faktorer som har en kortsiktig og en langsiktig virkning på nivået i boligprisen er husholdningenes disponible inntekt, realverdien av husholdningenes disponible inntekt, realverdien av husholdningenes gjeld og boligkapitalvolumet.
Norges Bank, Jacobsen og Naug (2004)
Har variablene endring av inntekt, endring i renten, marginalskattesats, forventningsvariable, arbeidsledighetsrate samt boligmassen målt i faste priser som sine variable.
SSB, MODAG benyttes av Finansdepartementet i forbindelse med nasjonalregnskapet
Egentlig en helhetlig modell for hele økonomien, men med en undermodell for endring i boligprisene.
Faktorene som benyttes her er, samlet boligkapital (boligmassen målt i faste priser), husholdningenes disponible inntekt, nasjonalregnskapets prisindeks for privat konsum, nominell rente og realrente etter skatt.
Ut i fra dette kan vi sette opp listen
Nominell rente (-)
Realrente etter skatt (-)
Andelen arbeidsledige (-)
Husholdningenes disponible inntekt (+)
Husholdningenes gjeld (+)
Boligkapitalvolumet (usikkert)
Fremtidige forventninger (+)
Fremtidige forventninger om boligprisene (+)
Relaterte artikler:
5 kommentarer til “Boligprisene på kort sikt”
[…] På kort sikt antar vi at tilbudssiden er gitt, vi har de boligene vi har. Boligeierne har valget mellom å la dem stå tomme, leie dem ut eller å selge dem, men de rekker ikke å produsere nye selv om prisen på boliger hadde økt voldsomt på kort sikt. Dette åpner for ganske store endringer i prisene på kort sikt, ikke minst kan forventninger om fremtidig pris bli en viktig variabel. […]
[…] Boligmarkedet og boligprisene på kort sikt […]
[…] Boligmarkedet og boligprisene på kort sikt […]
[…] spesielt i perioder uten en klar trend. Vi har dårlige modeller for å forklare hva som påvirker boligprisene på kort sikt, og det vil alltid komme nye sjokk som vil føre til at resultatet vil avvike fra de […]
[…] i perioder uten en klar trend. Vi har dårlige modeller for å forklare hva som påvirker boligprisene på kort sikt, og det vil alltid komme nye sjokk som vil føre til at resultatet vil avvike fra de […]