…certainly for Trondheim


“One of us (Akerlof) remembers a dinner conversation a few years ago. During the housing boom a distant relative from Norway – by marriage, known only from a brief encounter at a family wedding – had reportedly bougth a house in Trondheim, for more than $ 1 million. That seemed like a lot of money – perhaps not for New York, Tokyo, London, San Francisco, Berlin or even for Oslo – but certainly for Trondheim, up the Norwegian coast, on the edge of settlement, and vying for the title of most northern city. Nor was it a mansion. This thought remained quietly parked in Akerlof’s brain classified along with other observations that property values were high in Scandinavia.»
….
«Recently Akerlof told his co-author, Shiller, that he had been wondering if he should have given more thought to the Trondheim story. We discussed the matter. This seems to be a mental lapse, accepting this story of the high price as nothing more than an insignificant oddity. On the contrary, Akerlof should have seen it as an incongruity requiring active thought, to be resolved within the context of a lager view of the markets.»

Fra boken «Animal Spirits: How Human Psychology Drives the Economy, and Why It Matters for Global Capitalism» av George A. Akerlof Nobel-vinner  2001 og Robert J. Shiller.

Trondheim

Foredrag av Svein Gjedrem

Disse sitatene ble brukt av Sentralbanksjef Svein Gjedrem under et foredrag i regi av Centre for Monetary Economics (CME) ved Handelshøyskolen BI, onsdag 30. september 2009.

Lenke til foredraget.

dn.no kommentar til foredraget: Boligprisene har steget for mye

e24.no kommentar til foredraget: Advarer mot boligboble

Gjedrem brukte sitatet som en innledning på en diskusjon på om vi bør ta større hensyn til aktivapriser og da spesielt boligprisene i pengepolitikken.

På spørsmålet om sentralbankene setter seg eksplisitte mål for formuesprisene så svarte Gjedrem nei, men sa at en nok bør ha et nokså langt tidsperspektiv for når inflasjonsmålet skal nås, slik at eventuelle ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, blir søkt tatt hensyn til. Renten bør settes slik at utviklingen i inflasjonen og produksjonen blir akseptabel også med alternative, men ikke urealistiske forutsetningen om det økonomiske utviklingen og økonomiens virkemåte.

Masteroppgave av Jan Magne Lauritzen som omhandler hvilke parametre som bør inngå i pengepolitikken, hvor han spesielt tar for seg aktivaprisene.

Verdens nordlige utkant

Thomas Robert Malthus (1766-1834), som ofte nevnes blant fedrene til moderne økonomisk tenkning besøkte Danmark, Sverige og Norge i 1799, under reisen skrev han reisedagbok. Skandinavia var for Malthus meget eksotisk med Trondheim som reisens endelige ytterpunkt. Malthus kommer stadig med observasjoner, blant annet:

“På de siste fem, seks skifter før Trondhjem var det noen særlig høye og tykke menn som fulgte sine hester. Jeg ventet at folk så langt nordpå skulle være små av vekst, men det viste seg snarere å forholde seg omvendt.»

Det som gjør denne observasjonen og andre lignende observasjoner interessante er Malthus befolkningsteori, som han lanserte i sin bok, «An Essay on the Principle of Population» den kom for første gang ut året før hans besøk i Norge altså i 1798. Dette besøket samt observasjoner fra studiereiser til en rekke europeiske land førte til en ganske omfattende omarbeidelse fra første til andre utgave av boken, selv om den grunnleggende teorien forble den samme. Men poenget var altså at Trondheim i flere århundrer i økonomisk litteratur har blitt omtalt som verdens nordlige utkant.


7 kommentarer til “…certainly for Trondheim”

  1. Jeg tolker Gjedrems signal om at en skal ta seg lengre tid til å nå inflasjonsmålet, som et signal på at han ønsker mer stabile renter.

    Dette klinger meget godt i mine ører. Jeg er ikke blant dem som mener at en bør ta spesielt hensyn til boligmarkedet i fastsettingen av pengepolitikken, men jeg har alltid ment at en må ta de signalene som kommer fra økonomien seriøst og ikke undervurdere hva boligmarkedet kan fortelle oss om hva som skjer i økonomien også ellers.

    Jeg har viet mye tid til dette spørsmålet både på denne siden og før denne siden oppsto, men vi får se om det kun blir en mindre justering eller om Gjedrem tør å gå lengre. Han går neppe så langt som jeg ønsker meg.

    Intervju med Harald Magnus Andreassen på dn.no:
    http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article1751673.ece

    Flere makroøkonomer kommenterer Gjedrems utspill på e24.no:
    http://e24.no/makro-og-politikk/article3296467.ece

  2. «Befolkningen vil, når den ikke møter hindringer, øke i et geometrisk forhold. Matvaretilgangen øker bare i et aritmetisk forhold. Enkel innsikt i tall viser den enorme styrken i den første kraften i sammenligning med den andre.»

    Thomas Robert Malthus (1789) “An Essay on the Principle of Population”

  3. RICARDOs JERNHARDE LØNNINGSLOV

    Hvis lønnen ligger over eksistensminimum vil det føre til høyere fødselsrate og derved større befolkning noe som igjen presser lønnen ned til eksistensminimum.

    David Ricardo var sammen med Malthus og Smith, i likhet med Malthus hadde han tanker for å forklare fattigdom gjennom befolkningsvekst. Arbeidet kan i det korte løp ligge over eksistensminimum, men i det lange løp vil befolkningsøkningen presse lønnen ned mot eksistensminimum. Er ikke lenger akseptert fordi rike nasjoner i praksis nå har lavere fødselsrater enn fattige.

    http://en.wikipedia.org/wiki/David_Ricardo

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *