![\"\"](\"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-content\/MP9004308481.jpg\" "\\"Earth")
<\/a><\/p>\nKlimaproblemet er imidlertid av en annen og mer kompleks natur enn tradisjonell punktforurensing. Klimagassutslipp stammer fra energibruk, landbruk, avskoging, ja n\u00e6r sagt all menneskelig aktivitet. Flere rapporter har vist at det vil v\u00e6re ekstremt dyrt \u00e5 redusere utslippene tilstrekkelig **). Kostnadene ved \u00e5 ikke redusere utslippene ansl\u00e5s likevel til \u00e5 v\u00e6re mye h\u00f8yere. Det er derfor \u00e5penbart at utslippene b\u00f8r reduseres. Det som er like \u00e5penbart er at utslippene m\u00e5 reduseres p\u00e5 billigst mulig m\u00e5te. P\u00e5 \u00f8konom-spr\u00e5ket kalles virkemidler som gir m\u00e5loppn\u00e5else p\u00e5 billigst mulig m\u00e5te for kostnadseffektive virkemidler. Direkte reguleringer kan v\u00e6re kostnadseffektive, dersom man har full informasjon om kostnadene ved \u00e5 redusere utslipp. Slik er dessverre ikke verden. Derfor har en utviklet et system hvor utslippstillatelsene kan omsettes. Det vil si at en bedrift som kan redusere utslippene p\u00e5 en billig m\u00e5te kan redusere mer enn sin utslippstillatelse, og selge differansen til en bedrift som ikke har samme muligheten til \u00e5 redusere til en lav kostnad. Dermed holdes den samlede forurensingen p\u00e5 et akseptabelt niv\u00e5, mens kostnaden for samfunnet holdes p\u00e5 et lavest mulig niv\u00e5. De bedriftene som er flinkest til \u00e5 redusere utslipp bel\u00f8nnes ved \u00e5 kunne selge sine utslippstillatelser til andre bedrifter. Dette kalles et kvotehandelssystem, og er den l\u00f8sningen som er valgt b\u00e5de i Kyoto-avtalen og i EUs kvotehandelssystem. Den politiske viljen til \u00e5 ta p\u00e5 seg store utslippskutt er imidlertid s\u00e5pass lav i det internasjonale samfunn, at kvotene er billigere enn det de burde v\u00e6rt for \u00e5 ta vare p\u00e5 milj\u00f8et.<\/p>\n
En utslippsavgift er speilbildet av et kvotehandelssystem. Det er et like kostnadseffektivt virkemiddel ***). I motsetning til et kvotehandelssystem, hvor en p\u00e5 forh\u00e5nd bestemmer mengden utslipp og prisen blir bestemt av tilbud og ettersp\u00f8rsel i markedet, bestemmer en med en avgift prisen p\u00e5 forh\u00e5nd, og mengden utslipp bestemmes av markedet. Resultatet blir det samme.<\/p>\n
Er en pris p\u00e5 klimagassutslipp tilstrekkelig? Nei, trolig ikke, men likevel helt n\u00f8dvendig. Forskning og utvikling av lavutslippsteknologi lider under samme problem som all FoU. Den som utvikler en teknologi m\u00e5 i stor grad finne seg i \u00e5 dele gevinsten med andre. Dette resulterer i at investeringene i FoU er lavere enn optimalt. Derfor b\u00f8r FoU generelt, men ogs\u00e5 p\u00e5 lavutslippsteknologi, subsidieres. Det er ogs\u00e5 enkelte store utslippskilder som rammes av andre markedsimperfeksjoner. Dette gjelder for eksempel privatpersoners kj\u00f8p av bil og hus, hvor den enkeltes kortsynthet gir resultater som verken er privat\u00f8konomisk eller samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme. Standarder for drivstofforbruk i nye biler og byggeforskrifter som krever mer energieffektive hus kan gi viktige bidrag til \u00e5 l\u00f8se disse utfordringene.<\/p>\n
\u00a0<\/em><\/p>\n \u00a0<\/em><\/p>\n *) Dette er en forenkling. Utfordringen er \u00e5 finne en regulering som inneb\u00e6rer at kostnadene ved \u00e5 redusere utslipp p\u00e5 marginen er lik kostnaden ved ytterligere utslipp. Klimagassutslipp er en negativ eksternalitet. Det vil si at skadevirkningene av utslipp spres tynt utover, slik at ulempene i liten grad rammer den som forurenser. Dette er en klassisk problemstilling fra \u00f8konomifaget, og det finnes gode virkemidler for \u00e5 l\u00f8se problemet. Poenget er \u00e5 innf\u00f8re et system som gj\u00f8r at utslippene reduseres til et niv\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13,17,4,28],"tags":[33,109,142,111,80,143],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/620"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=620"}],"version-history":[{"count":18,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/620\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":920,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/620\/revisions\/920"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=620"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=620"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.oekonomi.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=620"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n**) Stern-rapporten ansl\u00e5r kostnaden til ca 1 prosent av verdens BNP, mens kostnadene ved \u00e5 fortsette som f\u00f8r ansl\u00e5s til 5 prosent av verdens BNP.
\n***) Kostnadene ved en avgift kan faktisk v\u00e6re lavere enn med et kvotehandelssystem, fordi en avgift er mer forutsigbar, og dermed reduserer n\u00e6ringslivets risiko.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"