Oekonomi.no

Kategori: Pengepolitikk

  • Styringsrenten, del 3

    Oppdatering: Norges Bank har fortsatt en av verdens laveste styringsrenter, noe som er med å forklare at kronekursen tanker ettersom flere andre sentralbanker gjennomfører hyppigere og større rentehevinger. Med stimulerende pengepolitikk gjennom sterkt negativ realrente er inflasjonen, ikke overraskende, fortsatt svært høy. Effekten av ytterligere svekket valuta kommer i tillegg, denne forventes å fases inn…

  • Media

    Søkefunksjonen til Aftenposten gir dette antall treff på følgende søkeord: Dette er i en periode hvor realrenten er negativ og inflasjonen løper løpsk. Kjetil Storesletten forklarte bra i DN hvorfor dette er et problem. Det er vanlig å argumentere for at det er bra at mediefloraen i Norge ikke skiller på «highbrow» og «lowbrow», de…

  • Styringsrenten, del 2

    I dag skal sentralbanksjefen holde årstale. Dette er en gylden sjanse til å legge frem en plan for hvordan man skal få kontroll på inflasjonen. Her er det noen alternativer: (1) Kommunisere tydelig at man skal fortsette omtrent som nå. Sterkt negativ realrente i en høykonjunktur, med museskritt på økning av styringsrenten. Dette er markedets…

  • Rentepolitikk på norsk

    Under dagens hovedstyremøte lot Norges Bank renten være på 2 %. Samtidig advarer både visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad og Finansminister Sigbjørn Johnsen husholdningene om at rentene skal opp. De gjentar igjen og igjen at renten er unormalt lav og at æraen med lave renter snart er over og at husholdningene må forberede seg på høyere…

  • Lav rente i andre land

    I etterkant av rentemøtet 27.10.2010 så besøkte Svein Gjedrem Dagsnytt 18 og Hege Holm. På spørsmålet om hvorfor en velger å holde renta på samme nivå, 2%, så svarte Gjedrem: Det er flere grunner Det ene er at prisstigningen er svært lav for tiden. Det er det ene. Det andre er at renten i andre…

  • Ny sentralbanksjef

    I forbindelse med at Norges Bank ved nyttår får ny sentralbanksjef i Øystein Olsen så ønsker vi å se litt på mandatet for rentesettingen og gi en vurdering av hvilke muligheter som kan komme. De aller fleste kommentarene om renten er deskriptive kommentarer, altså kommentarer om hvordan en tror at renten vil bli satt under…

  • Lykkelandet

    Norge må være selve definisjonen på Lykkelandet. Gårsdagens budsjett er det første innstrammingsbudsjettet siden 1999 og det er forventet at vi er tilbake på handlingsregelen i 2012. I går ga vi Regjeringen skryt for dette. Men hvor stramt var budsjettet egentlig? Budsjettet inneholder økte utgifter med 54 milliarder kroner, og har påplusninger på 5,7 milliarder…

  • Veien ut av krisen

    Krisen vi nå er inne i har blitt omtalt som den verste siden den store depresjonen. Vi begynte å se de første tegnene til en gryende krise mot slutten av 2007, og ble overrasket over styrken på krisen utover høsten 2008. I kommentaren Veien til krisen, skrev vi om de bakenforliggende forklaringene for hvorfor krisen…

  • Veien til krisen

    Vi har kommet så langt inn i krisen i verdensøkonomien at det begynner å bli lettere å se årsakene bak den og hvorfor den ble så sterk. Ikke overraskende kommer den fra arbeidsmarkedet, fra konkurranse fra nye markeder og feil i måten denne konkurransen ble møtt på av myndighetene. I starten var det mange som…

  • Hvordan unngå tapte tiår?

    Felles pengepolitikk og fravær av felles finanspolitikk kan bidra til at europeiske land ikke vil kopiere Japans tapte tiår. “Makroøkonomi dreier seg om så uendelig mye mer enn størrelsen på offentlig utgifter, hvilken multiplikator utgiftene har, korte nominelle renter og faren for likviditetsfeller.» “Moderne, såkalt «mikrofundert» makroøkonomi dreier seg om nøkternt og enkelt å skape…

  • Arbeidsmarkedsdynamikk

    Et av de viktigste spørsmålene innen makroøkonomifaget er hvor stor arbeidsmarkedsdynamikk en tror at det er i en økonomi. Om en tror at denne dynamikken er stor eller liten vil ha stor betydning for de politikkrådene en gir. Grunnen til dette er at arbeidsmarkedet er så viktig for verdiskapningen i samfunnet. Den økonomiske politikken er…

  • Pengepolitikk og Ricardiansk ekvivalens?

    Dn.no skriver: ”Selv om sentralbanksjef Svein Gjedrem inviterer til kjøpefest, holder nordmenn hardt på lommeboken.” Grunnen til dette utsagnet er tall fra SSB som viser at forbruket falt også i februar. Norges Bank har et problem, de ønsker å stimulere økonomien ved hjelp av renten samtidig som de ønsker å holde renteforventningene oppe slik at…

  • Styringsoptimisme

    “Vi kan ikke som på 1970-tallet la renten være lav over lang tid i et forsøk på å oppnå varig høyere produksjon. Da får vi store svigninger og høy inflasjon.» Svein Gjedrem kommer med en advarsel i sin årstale om ikke å gjenta feilen fra 1970-tallet om å tro at pengepolitikken kan tillegges mål utover…

  • Gjedrems «Håndbok» i keynesiansk politikk

    Når etterspørselen svikter: 1. Sett renten ned 2. Når renten nærmer seg null, øk offentlige utgifter eller reduser skatter – men dette må ikke påvirke de langsiktige prioriteringene Når konjunkturene snur: 3. Reduser offentlig utgifter eller øk skatter 4. Sett renten opp mot normalt nivå

  • Rentemøte 16. desember

    Norges Bank foretok i dag sin andre renteheving på rad, slik at styringsrenten nå er på 1,75%. Samtidig gir Norges Bank klart uttrykk for at de fortsatt holder seg til strategien fra sist pengepolitiske rapport. I tråd med denne strategien ble det gjort en vurdering på om rentehevingen burde komme på dette møtet eller på…

  • Rentemøte

    Det er ikke ofte økonomer sier «hva var det jeg sa». Ganske enkelt fordi vi stort sett tar feil, fordi vi vet at vi like gjerne kunne fått feil, løsningen vår kan fortsatt bli feil eller vi vet at vi lett kan ta feil neste gang. Likevel kan det noen ganger være nyttig å dra…

  • Størrelsen på offentlig sektor

    I debatten om vi har hollandsk syke i Norge har det blitt sagt at antallet ansatte i offentlig sektor vokser for raskt, nå sist av tidligere Hydrosjef og statsråd Eivind Reiten. Her ønsker vi å vise frem tall fra SSB for å vise hvordan sysselsettingen i de forskjellige sektorene faktisk har utviklet seg.

  • Tid for normal rente

    Jeg har stjålet overskriften som professor Kai Leitemo brukte i sin kronikk i Dagens Næringsliv 27. oktober. Han oppsummerer lærdommen for pengepolitikken de siste årene i to nye hovedprinsipp: ”Normal rente” i normale tider og ”Robust kontroll” for å avverge skrekksenarioer. Leitemo mener at det er plass til denne tilpasningen innenfor dagens inflasjonsmål. ”Normal rente”…

  • Gull

    I mer enn 4000 år var gull knyttet opp til eller ble brukt som betalingsmiddel. Gull hadde sammen med sølv alle de viktigste egenskapene som trengs for å kunne fungere som betalingsmiddel.

  • Boligskatt og finanskrisen

    Noe av det som skapte problemet under finanskrisen var at bankene og finansmyndighetene i verden undervurderte effektene av at risikoen i boligmarkedet samvarierer. Til vanlig om en ser på en og en bolig hver for seg er risikoen veldig liten, problemet kommer av at alle betalingsproblemene av boliglån kommer samtidig og at dette skjer mens…

  • …certainly for Trondheim

    “One of us (Akerlof) remembers a dinner conversation a few years ago. During the housing boom a distant relative from Norway – by marriage, known only from a brief encounter at a family wedding – had reportedly bougth a house in Trondheim, for more than $ 1 million. That seemed like a lot of money…

  • Nennsom hånd

    “Veksten i verdensøkonomien har gått noe bedre enn ventet, men den har basert seg på kunstig åndedrett. Det er den sterke økonomiske politikken som har bidratt til å holde aktiviteten oppe.» “Her vil vi stå ovenfor et dilemma; fases tiltakene for raskt ut så kan det gå galt og fases de for sent ut så…

  • Inflasjonsmålet

    Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Pengepolitikken skal samtidig sikte mot stabilitet i den norske kronens internasjonale verdi og understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon…

  • Inflasjon

    Inflasjon er en sentral størrelse i makroøkonomien, og spesielt for pengepolitikken etter innføringen av inflasjonsmålet. Inflasjon er også et av de begrepene som det er vanskeligst å få et godt grep på. Fordi det er et så sentralt begrep, vil jeg likevel ta for meg noen viktige sider ved inflasjon og hvorfor vi ønsker å…

  • Hvorfor er inflasjon et problem?

    Her ser vi bort i fra de problemene som skapes ved ekstreminflasjon slik vi hadde i Tyskland på slutten av 1920-tallet, i flere østeuropeiske land etter overgangen til markedsøkonomien eller i Zimbabwe nå nylig. Har likevel prøvd å liste opp noen av de viktigste grunnene til at myndighetene ikke ønsker at inflasjonen skal bli på…

  • Fordeler ved inflasjon

    Inflasjon gir både ulemper og fordeler for økonomien, her har vi prøvd å liste opp de viktigste fordelene. Ulempene med inflasjon er diskutert i Hvorfor er inflasjon et problem? og for å komplimentere prisendringsskalaen har vi også tatt for oss Deflasjon i en egen artikkel.

  • Deflasjon

    Motstykket til inflasjon er deflasjon. Deflasjon er en vedvarende nedgang i prisnivået, en kjøper vil få stadig mer for en gitt sum penger. Artikkelen er skrevet i sammenheng med to andre stykker, Hvorfor er inflasjon et problem? og Fordeler ved inflasjon.

  • Hvorfor inflasjonsdelen av renten er sparing

    Fant noe som jeg skrev tilbake i 2002, var ikke gamle karen, men var ganske interessant likevel. Det er en utregning som sier noe om lønnsomheten ved inflasjon når det gjelder boligkjøp. Vi har et regneeksempel hvor en kjøper en bolig som blir 100% lånefinansiert.

  • «I made a mistake»

    «I made a mistake in presuming that the self-interests of organizations, specifically banks and others, were such as that they were best capable of protecting their own shareholders and their equity in the firms» Former Federal Reserve Chairman Alan Greenspan i en høring i U.S. Congress New York times lenke

  • Renteeffekten

    Boligmarkedet er i fortsatt godt driv og det blir mer og mer sannsynlig at overskriften i avisene 2. september blir «All time high i boligmarkedet» Frykten for høy arbeidsledighet holder på å sive ut av markedet og renteeffekten er påvei tilbake for fult. Så hvor mye av renteeffekten gjenstår? Vi kan få et hint fra grafen nedenfor,…