-
Medikalisering
Litt karikert kan man si at det knapt finnes friske mennesker, bare dårlig utredede pasienter. Professor Arnstein Mykletun i DN. http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2069396.ece
-
Risiko for SPU
«Den viktigste risikofaktoren i forhold til Statens Pensjonsfond Utland er at befolkningen mister tilliten til oppbyggingen av fondet, da dette er en viktig bærebjelke i makropolitikken. Martin Skancke, Ekspedisjonssjef Finansdepartementets ledelse Avdeling for formuesforvaltning. FiBE 5. jan 2011
-
Oljefondets hemmelighetskremmeri
«… jeg tror ikke at de som har samme informasjonsgrunnlag som oss vil uttale seg på den måten enkelte har gjort i det siste, « sa Oljefondets øverste sjef Yngve Slyngstad til Dagens Næringsliv lørdag. Her i følge Elin Ørjassæter i E24 «Pheim Asset Management er ikke forvalteren som fikk 500 millioner i honorar av…
-
Offentliggjøring av forvaltningsvilkår
Både Oljefondet (ved NBIM) og finansminister Sigbjørn Johnsen hevder at en offentliggjøring av hvilke avtaler som fremforhandles mellom Oljefondet og dets forvaltere vil føre til at Oljefondet vil tjene mindre penger eller blir nødt til å betale forvalterne mer. FrPs Jørund Rytman har stilt spørsmål ved hvorfor Oljefondet ikke kan offentliggjøre informasjon om eksterne forvaltere…
-
Forvaltningshonorar i oljefondet
Oljefondet og Finansdepartementet forsvarer seg mot kritikken fra Riksrevisjonen for forvaltningshonorarene i Oljefondet. Kritikken kom etter at fondet på en investering på 2,8 milliarder kroner betalte ut et forvaltningshonorar på 500 millioner kroner. Forvaltningshonoraret var avkastningsavhengig uten noen øvre grense. Kommunikasjonsrådgiver i Norges Bank Investment Management (NBIM), Øystein Sjølie forsvarer seg med at denne typen…
-
Lykkelandet
Norge må være selve definisjonen på Lykkelandet. Gårsdagens budsjett er det første innstrammingsbudsjettet siden 1999 og det er forventet at vi er tilbake på handlingsregelen i 2012. I går ga vi Regjeringen skryt for dette. Men hvor stramt var budsjettet egentlig? Budsjettet inneholder økte utgifter med 54 milliarder kroner, og har påplusninger på 5,7 milliarder…
-
Ingen endring i formuesbeskatningen
På forhånd hadde vi ventet at Statsbudsjett for 2010 skulle inneholde forslag til endringer i formuesskatten. Det eneste vi fikk var en justering av bunnfradraget med veksten i økonomien. Grepene som burde ha vært gjort, var å skjerper skatten på de med de aller høyeste formuene, mens en hadde hevet bunnfradraget. Dette ville være et smart…
-
Oljepengebruk i Statsbudsjettet
Opposisjonen får omtale budsjettet som uinspirert og at vi har en administrasjonsregjering. Men vi er imponert over de innstramningene Regjeringen har fått til. På forhånd hadde vi anbefalt et nøytralt budsjett, nå ser det ut som vi kan være tilbake til handlingsregelen i 2012. Med regjeringens lave oppslutning må det ha vært fristende å legge opp…
-
Utvidet fedrekote
I Statsbudsjettet for 2010 har Regjeringen foreslått å utvide fedrekvota fra dagens 10 uker til 12 uker. Dette gjør de ved å reservere ytteligere ei uke av dagens totale uker til far samt at de utvider den totale permisjonstiden med ei uke. Dette forslaget er i samsvar med forslaget fra Likelønnsutvalget fra 2008. Oekonomi.no skrev…
-
Ekspansiv finanspolitikk
I for- og etterkant av fremleggelsen av neste års Statsbudsjett, på tirsdag, vil det komme flere kommentarer om hvor ekspansivt budsjettet kan og bør være. Vi hadde egentlig tenkt å skrive et innlegg om hvor vanskelig og subjektiv denne øvelsen er og at det ikke finnes gode modeller som forsvarer presisjonsnivået i de uttalelsene som…
-
Statens pensjonsfond utland
I løpet av den siste uken har det i flere medier blitt diskutert om hvorvidt 4-prosentregelen for Statens pensjonsfond utland gjenspeiler fremtidig forventet avkastning i fondet. Finansministeren mener ja, mens flere av Norges ledende økonomer mener at vi ikke kan forvente å få 4 prosent realavkastning fremover og at vi dermed bør nedjustere pengebruken fra…
-
Om å produsere olje for å redde klimaet
Med jevne mellomrom domineres klimadebatten i Norge av om vi gjør for lite på hjemmebane – i «eget hus». Mindre kjent for mange er det at forskere, som Eivind Hovden og Gard Lindseth, har påvist en vridning fra nasjonale tiltak til global tenkning over tid. I en nylig levert masteroppgave ved LSE har jeg sett…
-
Når oljen tar slutt
Arne J. Isachsen er Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, og har skrevet et glimrende innlegg i debatten om hva vi skal leve av når vi er ferdige med å pumpe opp olje. «De som eventuelt skulle lage en plan for norsk økonomi etter seilskutetiden, ville ikke hatt fantasi til å spå fremtiden.…
-
Det gode skattesystem
Vi kom tilfeldigvis over et tilsvar til vårt innlegg Boligsparing for ungdom virker ikke av Stig Flesland, redaktør av Skattebetaleren. Innlegget er et godt eksempel på hva som er feil med skattedebatten i Norge. En er ikke interessert i et godt og rettferdig skattesystem som gir insentiver som gir økonomisk vekst eller som støtter opp…
-
Prissjokk på leiligheter
Dagsrevyen hadde i dag en reportasje på en av oekonomi.no sine gamle kjepphester, offentlige påleggs påvirkning på boligprisene og de sosiale virkningene dette har. Endringene i boligpris slike offentlige pålegg medfører, universell standard er bare en av mange, er de største velferdsoverføringene vi har.
-
Fiskale fundamentalister
The Economist skriver en god sak om statsgjeld. Hvor mye statsgjeld det er forsvarlig å ta opp er et tema som har vært mye opp i internasjonal økonomisk debatt, mens det naturlig nok har vært mindre aktuelt i et land som sitter på utenlandske aktiva (i.e. Oljefondet) og knapt har noen offentlig gjeld utover regninger…
-
Hvordan unngå tapte tiår?
Felles pengepolitikk og fravær av felles finanspolitikk kan bidra til at europeiske land ikke vil kopiere Japans tapte tiår. “Makroøkonomi dreier seg om så uendelig mye mer enn størrelsen på offentlig utgifter, hvilken multiplikator utgiftene har, korte nominelle renter og faren for likviditetsfeller.» “Moderne, såkalt «mikrofundert» makroøkonomi dreier seg om nøkternt og enkelt å skape…
-
Studenter som ombestemmer seg
Aftenposten hadde på fredag tittelen «Hver tredje student ombestemmer seg» som hovedoppslag i papirutgaven og følger opp i dag. Problemstillingen er helt reell, men jeg har en korreksjon som mange har glemt. Kjetil Storesletten (UiO) er en av de som kommer med påstanden at det er «gratis å studere», men dette er først og fremst…
-
Det viktige klimaspørsmålet
Aksepterer vi at utslippet av klimagasser er for stort og må reduseres, blir det neste spørsmålet: “Hvor dårlig tid har vi?» For å få til en vellykket reduksjon av klimagasser, er vi helt avhengig av å benytte de ressursene vi er villige til å benytte på klimagassreduksjon mest mulig effektivt. I en verden med fattigdom…
-
Pengebruk i revidert
FrP sin finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein mener Regjeringen gjennom revidert budsjett gir inntrykk av at de mener Norge er et fattig land. men… “Det er bedre å tro at en er litt fattigere enn hva en er og våkne opp med litt penger til overs, enn å tro at en er rik og våkne opp…
-
Reddet av markedet
Journalistens favorittbilde på markedet har de siste dagene vært blodjagende ulver. Markedet blir fremstilt som jaktende udyr som går til angrep på det svakeste byttet i flokken, et bytte som denne gangen tilfeldigvis var Hellas. Markedet er ikke blodjagende ulver, de er ei gammel bestemor som har satt alle sparepengene sine i banken, for så…
-
Offentlig pengebruk
Årets budsjettprosess har startet, og vi ser tydelige tegn på at flere av politikerne i regjeringspartiene sliter med å få gjennomslag for alle sine ønsker til pengebruk. Etter flere år hvor det har vært rikelig med midler tvinger handlingsregelen nå regjeringspartiene til å prioritere. Sikkert ubehagelig for politikerne, men helt nødvendig. Selv om Norge har…
-
Klimareguleringer – forbrytelse og straff eller nyttemaksimering?
Klimagasser øker temperaturen på jorden, og er i utgangspunktet nødvendig får å gjør den beboelig. Dersom mengden klimagasser øker vesentlig fra naturlig (før-industrielt) nivå, vil det imidlertid kunne få svært alvorlige konsekvenser som jeg ikke vil gå nærmere inn på her. Hvordan er sammenhengen mellom menneskelige utslipp og global temperaturøkning? For å forstå dette er…
-
Sykelønn
Sykelønnsdebatten pågår for fullt. Dette er et tungt og komplekst tema der det er lett å trå feil, men noe bør det være mulig å si, også på oekonomi.no. Først og fremst må vi skille mellom to fundamentalt forskjellige problemstillinger: korttidsfraværet og langtidsfraværet. La oss si at 16 dager er en hensiktsmessig grense mellom disse,…
-
Størrelsen på offentlig sektor
I debatten om vi har hollandsk syke i Norge har det blitt sagt at antallet ansatte i offentlig sektor vokser for raskt, nå sist av tidligere Hydrosjef og statsråd Eivind Reiten. Her ønsker vi å vise frem tall fra SSB for å vise hvordan sysselsettingen i de forskjellige sektorene faktisk har utviklet seg.
-
Formue og stipend
Av og til kommer en over eksempler på økonomisk politikk som i beste fall er dårlig gjennomtenkt. Jeg ble bedt om å sjekke hvor mye formue en måtte ha før en som student fikk reduksjon i stipendandelen. Det jeg fant var at stipendet ble redusert fra og med en formue på 253.932 kroner. Jeg er…
-
Samfunnsøkonomiens tilstand
Mye har blitt sagt i det siste om økonomenes hegemoni, langt i fra alt er helt rettferdig. Slik jeg ser det beskrev the Economist saken ganske greit i nummeret den 18. juli, i en leder og to artikler om henholdsvis makroøkonomi og finansiell økonomi. La oss se bort i fra de som kommer med den…
-
8 sentrale målsettinger
Den norske økonomien Leif Johansen utformet i 1965 8 sentrale målsetttinger for et land: 1. Høyt løpende privat forbruk 2. Tilfredsstille fellesbehov 3. Sikring av økonomisk vekst 4. Påvirkning av inntektsfordelingen 5. Høy sysselsetting 6. Balanse i utenriksøkonomien 7. Stabilt prisnivå 8. Effektiv ressursutnyttelse Leif Johansen var en del av det sterke miljøet i samfunnsøkonomi…
-
Skatt på dugnad?
De frivillige organisasjonene i Norge har lenge ønsket å få igjen mva delen av kostnadene sine. I det siste har også flere politikere deriblant både KrFs nestleder Dagrun Eriksen og Høyres nestleder Jan Tore Sanner, og nå sist e24 kommentator Elin Ørjaseter. Dette i forbindelse med at Stortinget ved hjelp av stemmene til AP, SV og…
-
Politiske prioriteringer
“I motsetning til gjengs oppfatning, tror jeg ikke faren for «hollandsk syke» i Norge primært er industridød, men snarere manglende vilje og evne til å prioritere og la forventet avkastning styre offentlige investeringsbeslutninger.” Espen Henriksen i en kronikk i DN 25. juli 2008, Espen Henriksen er postdoktor på økonomisk institutt ved Universitete i Oslo og…