-
Noen tanker om 2024
Hva skjer med styringsrenten? Sjefsøkonomene og markedet priser inn et par rentenedganger i løpet av 2024. Det er ganske mange variabler her, men et sentralt spørsmål er om importprisene er justert nok for å ivareta den allerede svekkede kronekursen. Hvis ikke kan det være ganske mye latent inflasjon i at prisene på importerte varer skal…
-
Nobels Økonomipris 2010
Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel for 2010 er tildelt Peter Diamond, Dale Motensen og Chris Pissarides. De har alle jobbet med å utvikle et teoretisk rammeverk for søkemarkedet. Noe som har resultert i det vi i dag gjerne omtaler som Diamond-Mortensen-Pissarides-modellen, som i dag regnes som en av standardmodellene innenfor arbeidsmarkedsøkonomien. Den…
-
Lykkelandet
Norge må være selve definisjonen på Lykkelandet. Gårsdagens budsjett er det første innstrammingsbudsjettet siden 1999 og det er forventet at vi er tilbake på handlingsregelen i 2012. I går ga vi Regjeringen skryt for dette. Men hvor stramt var budsjettet egentlig? Budsjettet inneholder økte utgifter med 54 milliarder kroner, og har påplusninger på 5,7 milliarder…
-
Ekspansiv finanspolitikk
I for- og etterkant av fremleggelsen av neste års Statsbudsjett, på tirsdag, vil det komme flere kommentarer om hvor ekspansivt budsjettet kan og bør være. Vi hadde egentlig tenkt å skrive et innlegg om hvor vanskelig og subjektiv denne øvelsen er og at det ikke finnes gode modeller som forsvarer presisjonsnivået i de uttalelsene som…
-
Når oljen tar slutt
Arne J. Isachsen er Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, og har skrevet et glimrende innlegg i debatten om hva vi skal leve av når vi er ferdige med å pumpe opp olje. «De som eventuelt skulle lage en plan for norsk økonomi etter seilskutetiden, ville ikke hatt fantasi til å spå fremtiden.…
-
Veien ut av krisen
Krisen vi nå er inne i har blitt omtalt som den verste siden den store depresjonen. Vi begynte å se de første tegnene til en gryende krise mot slutten av 2007, og ble overrasket over styrken på krisen utover høsten 2008. I kommentaren Veien til krisen, skrev vi om de bakenforliggende forklaringene for hvorfor krisen…
-
Veien til krisen
Vi har kommet så langt inn i krisen i verdensøkonomien at det begynner å bli lettere å se årsakene bak den og hvorfor den ble så sterk. Ikke overraskende kommer den fra arbeidsmarkedet, fra konkurranse fra nye markeder og feil i måten denne konkurransen ble møtt på av myndighetene. I starten var det mange som…
-
Arbeidsmarkedsdynamikk
Et av de viktigste spørsmålene innen makroøkonomifaget er hvor stor arbeidsmarkedsdynamikk en tror at det er i en økonomi. Om en tror at denne dynamikken er stor eller liten vil ha stor betydning for de politikkrådene en gir. Grunnen til dette er at arbeidsmarkedet er så viktig for verdiskapningen i samfunnet. Den økonomiske politikken er…
-
Studenter som ombestemmer seg
Aftenposten hadde på fredag tittelen «Hver tredje student ombestemmer seg» som hovedoppslag i papirutgaven og følger opp i dag. Problemstillingen er helt reell, men jeg har en korreksjon som mange har glemt. Kjetil Storesletten (UiO) er en av de som kommer med påstanden at det er «gratis å studere», men dette er først og fremst…
-
Konjunkturpolitikk
“Offentlig økonomisk politikk må ikke innrettes på å «stimulere» etterspørsel eller på andre måter forsøke å lure og manipulere folk.» Sitatet er tatt fra innledningen til Espen Henriksens kommentar i DN 5. februar. Lenke til kommentaren. Espen Henriksens poeng er at vi ikke må bruke den økonomiske nedgangskonjunkturen som en unnskyldning for å sette grunnleggende økonomiske prinsipper…
-
Sykelønn
Sykelønnsdebatten pågår for fullt. Dette er et tungt og komplekst tema der det er lett å trå feil, men noe bør det være mulig å si, også på oekonomi.no. Først og fremst må vi skille mellom to fundamentalt forskjellige problemstillinger: korttidsfraværet og langtidsfraværet. La oss si at 16 dager er en hensiktsmessig grense mellom disse,…
-
Rentemøte
Det er ikke ofte økonomer sier «hva var det jeg sa». Ganske enkelt fordi vi stort sett tar feil, fordi vi vet at vi like gjerne kunne fått feil, løsningen vår kan fortsatt bli feil eller vi vet at vi lett kan ta feil neste gang. Likevel kan det noen ganger være nyttig å dra…
-
Størrelsen på offentlig sektor
I debatten om vi har hollandsk syke i Norge har det blitt sagt at antallet ansatte i offentlig sektor vokser for raskt, nå sist av tidligere Hydrosjef og statsråd Eivind Reiten. Her ønsker vi å vise frem tall fra SSB for å vise hvordan sysselsettingen i de forskjellige sektorene faktisk har utviklet seg.
-
Industridød gir vekst og velstand
«Det er altså ingen grunn til at vi skal beskytte bedrifter mot denne omstillingen. Det er arbeidstagere og ikke bedriftene som må sikres mot dårlige tider; både mot lønnsfall of at denne omstillingen av arbeidskraft mellom bedrifter matcher de omstilte arbeidere til nye jobber tilpasset de kunnskaper og erfaringer arbeideren har.» Sitatet er hentet fra…
-
Globalisering
«We are suffering just now from a bad attack of economic pessimism. It is common to hear people say that the epoch of enormous economic progress which characterised the nineteenth century is over.»…. «I believe that this is a wildly mistaken interpretation of what is happening to us. We are suffering, not from the rheumatics of…
-
Samfunnsøkonomiens tilstand
Mye har blitt sagt i det siste om økonomenes hegemoni, langt i fra alt er helt rettferdig. Slik jeg ser det beskrev the Economist saken ganske greit i nummeret den 18. juli, i en leder og to artikler om henholdsvis makroøkonomi og finansiell økonomi. La oss se bort i fra de som kommer med den…
-
Finanskrisen
Finanskrisen er navnet vi har gitt dyret. Det er mye mer enn en finansiell krise, det er et realøkonomisk tilbakeslag. Verden har akkurat oppdaget at den har brukt ressurser feil over lengre tid. Når de forskjellige individene oppdager at de har plassert sine ressurser feil, så ønsker de å gjøre om på dette. I utgangspunktet…
-
Om å gi sparken
Den klassiske forskjellen mellom økonomisk «høyre» (ØH) og «venstre» (ØV) er hva man synes om regulering av arbeidsmarkedet. ØV vil ha regulering for å beskytte arbeiderne og ØH vil at markedet skal ordne dette selv. I et perfekt marked er det liten tvil om at ØH har rett, uten monopolmakt og transaksjonskostnader men med perfekt…
-
Mer veier betyr at industrien må dø
Overskriften er hentet fra professor Steinar Strøms kommentar i e24. Strøms hovedpoeng er at veibygging vil kreve ressurser, også i form av arbeidskraft. Det er heller ikke slik at vi bare kan få utenlandske firmaer til å bygge og vedlikeholde veier i Norge. For det første er det krav om at statlige prosjekter skal legges ut…
-
«En bedrift mangler folk, ikke et land»
“Storstilt arbeidsinnvandring er fornuftig bare dersom det bidrar til å gjøre landet bedre å bo i på lang sikt for de som bor her i dag, ikke som en nødventil for en feilslått stabiliseringspolitikk.” Harald Magnus Andreassen, sitatet er hentet fra hans nettblogg:Mangler landet folk? og ble lagt ut 23. april 2007.
-
Konjunkturer
Fra 2004 til 2007 så økte sysselsettingen i Norge med 200.000 personer. Dette er 9% økning fra 2004, en fantastisk utvikling ettersom 2004 ikke var et spesielt bunnår. Også til nå i 2008 har sysselsettingen fortsatt å stige, med en hovedvekt på skjermet sektor generelt og offentlig sektor spesielt.
-
AFP: Hvem tar regningen?
LO, NHO og regjeringen inngikk i lønnsforhandlingen et forlik om AFP. Som Jens Stoltenberg sa det så betyr det at de 60 prosentene som er omfattet av AFP ordningen får en pengesekk på omtrent 600.000 når de fyller 62. I tillegg ble de enige om en overgangsordning som kompenserer for levealderjusteringen for personer som er…
-
Godt betalt: lønninger og frie markeder
I sin leder i Finansavisen, 31.mars, sammenligner Hegnar lønningene til fotballspillere og personer som jobber i finansbransjen. Han bruker her forballspillernes høye lønninger til å forsvare de høye lønningene i finansbransjen og delvis for toppledere ellers.
-
Lønnsoppgjøret 2008
Forbundet Norsk Industri ønsker seg null i sentrale tillegg i Norge, i følge en artikkel på E24.no. Selvfølgelig gjør de det. De representerer arbeidsgiverne og ønsker ikke for dyre lønnsoppgjør. En kan likevel skjønne dem. Det er ikke sikkert at vi får 2002 en gang til men det er ikke sikkert at vi er så…
-
Forvaltning av oljefondet
Med jevne mellomrom klarer Finansnæringens Hovedorganisasjon å dra opp spørsmålet om ikke en større del av oljefondets penger skulle forvaltes av norske forvaltere. Sist i Nettavisen og i en kommentar av Agdestein i NA24 i forbindelse med fremleggingen av fondets resultat for 4. kvartal 2007. Målet med dette skal være å bygge opp et norsk…
-
5000 i skattelette?
Skatte- og avgiftspolitiske talsmann i Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, er ute i Dagens Næringsliv og foreslår «5000 kroner i skattelette til hver arbeidstager». At inndekningen på statsbudsjettet fullstendig mangler for så være. At han har misforstått hva som kan være prisdrivende likeså. Steinar Juel er ute i samme avis og beskriver hvordan skattepakker på 70-tallet ikke…
-
Flere nordmenn må bytte jobb
Norske skog planlegger å legge ned 800 arbeidsplasser i Follum og i Skogn. Dette er svært lite hyggelig for dem det gjelder. Det å miste jobben, betyr usikkerhet, mulige økonomiske bekymringer, oppbrudd fra venner og kollegaer på jobben og i verste fall risikerer en å måtte flytte. Selv når vi har fått et godt jobbtilbud,…
-
Lønn
Aftenposten viser til en tysk undersøkelse som sier at vi ikke bryr oss om lønn så lenge vi tjener bedre enn sidemannen. En sak er at dette er ganske gammelt nytt, men er det ikke slik at det i tillegg er temmelig rasjonell oppførsel?