-
Lykkelandet
Norge må være selve definisjonen på Lykkelandet. Gårsdagens budsjett er det første innstrammingsbudsjettet siden 1999 og det er forventet at vi er tilbake på handlingsregelen i 2012. I går ga vi Regjeringen skryt for dette. Men hvor stramt var budsjettet egentlig? Budsjettet inneholder økte utgifter med 54 milliarder kroner, og har påplusninger på 5,7 milliarder…
-
Ingen endring i formuesbeskatningen
På forhånd hadde vi ventet at Statsbudsjett for 2010 skulle inneholde forslag til endringer i formuesskatten. Det eneste vi fikk var en justering av bunnfradraget med veksten i økonomien. Grepene som burde ha vært gjort, var å skjerper skatten på de med de aller høyeste formuene, mens en hadde hevet bunnfradraget. Dette ville være et smart…
-
Oljepengebruk i Statsbudsjettet
Opposisjonen får omtale budsjettet som uinspirert og at vi har en administrasjonsregjering. Men vi er imponert over de innstramningene Regjeringen har fått til. På forhånd hadde vi anbefalt et nøytralt budsjett, nå ser det ut som vi kan være tilbake til handlingsregelen i 2012. Med regjeringens lave oppslutning må det ha vært fristende å legge opp…
-
Utvidet fedrekote
I Statsbudsjettet for 2010 har Regjeringen foreslått å utvide fedrekvota fra dagens 10 uker til 12 uker. Dette gjør de ved å reservere ytteligere ei uke av dagens totale uker til far samt at de utvider den totale permisjonstiden med ei uke. Dette forslaget er i samsvar med forslaget fra Likelønnsutvalget fra 2008. Oekonomi.no skrev…
-
Ekspansiv finanspolitikk
I for- og etterkant av fremleggelsen av neste års Statsbudsjett, på tirsdag, vil det komme flere kommentarer om hvor ekspansivt budsjettet kan og bør være. Vi hadde egentlig tenkt å skrive et innlegg om hvor vanskelig og subjektiv denne øvelsen er og at det ikke finnes gode modeller som forsvarer presisjonsnivået i de uttalelsene som…
-
Expo 2010
Better City, Better Life På et nylig besøk i Shanghai fikk jeg anledning til å besøke Expo 2010. Den gamle «Verdensutstillingen» har jo lang historie og det var på høy tid at det som nå har blitt verdens største eksportør fikk avholde arrangementet, faktisk som andre utviklingsland etter Sør-Korea.
-
Shanghai – tre år etter
Undertegnede var nylig tilbake i Shanghai, tre år etter forrige besøk. Byen som nå teller opp mot 20 millioner innbyggere (avhengig av hvilken definisjon man legger til grunn) har kan hende vært den viktigste katalysatoren for Kinas eventyrlige vekst siden Deng Xiaoping så smått begynte å åpne økonomien for 30 år siden.
-
Statens pensjonsfond utland
I løpet av den siste uken har det i flere medier blitt diskutert om hvorvidt 4-prosentregelen for Statens pensjonsfond utland gjenspeiler fremtidig forventet avkastning i fondet. Finansministeren mener ja, mens flere av Norges ledende økonomer mener at vi ikke kan forvente å få 4 prosent realavkastning fremover og at vi dermed bør nedjustere pengebruken fra…
-
Så enkelt burde miljøvern være
Ser vi bort fra alle eksternaliteter så hadde miljøvern vært kjempeenkelt. Regelen ville da ha vært: Tjen mest mulig penger, kjøp de varene som er billigst. Dette er kanskje det viktigste argumentet for miljøsavgifter. Innfører vi miljøavgifter slik at vi får kompensert for eksternalitetene, ville vi kunne følge den samme regelen. Og de billigste varene…
-
Om å produsere olje for å redde klimaet
Med jevne mellomrom domineres klimadebatten i Norge av om vi gjør for lite på hjemmebane – i «eget hus». Mindre kjent for mange er det at forskere, som Eivind Hovden og Gard Lindseth, har påvist en vridning fra nasjonale tiltak til global tenkning over tid. I en nylig levert masteroppgave ved LSE har jeg sett…
-
Når oljen tar slutt
Arne J. Isachsen er Professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, og har skrevet et glimrende innlegg i debatten om hva vi skal leve av når vi er ferdige med å pumpe opp olje. «De som eventuelt skulle lage en plan for norsk økonomi etter seilskutetiden, ville ikke hatt fantasi til å spå fremtiden.…
-
Prissjokk på leiligheter
Dagsrevyen hadde i dag en reportasje på en av oekonomi.no sine gamle kjepphester, offentlige påleggs påvirkning på boligprisene og de sosiale virkningene dette har. Endringene i boligpris slike offentlige pålegg medfører, universell standard er bare en av mange, er de største velferdsoverføringene vi har.
-
Fiskale fundamentalister
The Economist skriver en god sak om statsgjeld. Hvor mye statsgjeld det er forsvarlig å ta opp er et tema som har vært mye opp i internasjonal økonomisk debatt, mens det naturlig nok har vært mindre aktuelt i et land som sitter på utenlandske aktiva (i.e. Oljefondet) og knapt har noen offentlig gjeld utover regninger…
-
Veien ut av krisen
Krisen vi nå er inne i har blitt omtalt som den verste siden den store depresjonen. Vi begynte å se de første tegnene til en gryende krise mot slutten av 2007, og ble overrasket over styrken på krisen utover høsten 2008. I kommentaren Veien til krisen, skrev vi om de bakenforliggende forklaringene for hvorfor krisen…
-
Veien til krisen
Vi har kommet så langt inn i krisen i verdensøkonomien at det begynner å bli lettere å se årsakene bak den og hvorfor den ble så sterk. Ikke overraskende kommer den fra arbeidsmarkedet, fra konkurranse fra nye markeder og feil i måten denne konkurransen ble møtt på av myndighetene. I starten var det mange som…
-
Boligpriser og Animal Spirits
Tidligere har vi skrevet innlegget …certainly for Trondheim, der vi dro frem et sitat fra boken “Animal Spirits: How Human Psychology Drives the Economy, and Why It Matters for Global Capitalism” av George A. Akerlof Nobel-vinner 2001 og Robert J. Shiller. Her kommenterte de at når boligprisene i Trondheim av alle byer hadde nådd, 1…
-
Hvordan unngå tapte tiår?
Felles pengepolitikk og fravær av felles finanspolitikk kan bidra til at europeiske land ikke vil kopiere Japans tapte tiår. “Makroøkonomi dreier seg om så uendelig mye mer enn størrelsen på offentlig utgifter, hvilken multiplikator utgiftene har, korte nominelle renter og faren for likviditetsfeller.» “Moderne, såkalt «mikrofundert» makroøkonomi dreier seg om nøkternt og enkelt å skape…
-
Studenter som ombestemmer seg
Aftenposten hadde på fredag tittelen «Hver tredje student ombestemmer seg» som hovedoppslag i papirutgaven og følger opp i dag. Problemstillingen er helt reell, men jeg har en korreksjon som mange har glemt. Kjetil Storesletten (UiO) er en av de som kommer med påstanden at det er «gratis å studere», men dette er først og fremst…
-
Det viktige klimaspørsmålet
Aksepterer vi at utslippet av klimagasser er for stort og må reduseres, blir det neste spørsmålet: “Hvor dårlig tid har vi?» For å få til en vellykket reduksjon av klimagasser, er vi helt avhengig av å benytte de ressursene vi er villige til å benytte på klimagassreduksjon mest mulig effektivt. I en verden med fattigdom…
-
Parkering
Bergens Tidende har over en periode skrevet om parkering ved Haukeland Sykehus. Det er lett å ha sympati med folk som må ut med tusenlapper for å kunne besøke terminalt syke pasienter, men dette er et villspor for å diskutere hvilket prisnivå parkeringen bør ligge på – eller i alle fall ikke et argument for…
-
En opplagt sak
Det er nyhetssommer. Da pleier nettavisene stort sett å skrive av hverandres saker, men av og til må de lage en sak for skams skyld. En enkel sak da er å ringe noen stortingspolitikere som gjerne vil ha navnet sitt i media i agurktiden og spørre dem om noe som ikke er en nyhet, for…
-
Statkraft
Spørsmålet om hvor mye av overskuddet Statkraft skal få beholde og ønsket om at de skal få tilført ekstra kapital for å kunne satse i utlandet kommer stadig opp i den offentlige debatten. Det som slår meg er at Statkraft er gode til å drive med lobbing og at det er mange inkonsekvente mennesker i…
-
Boligprisene fremover
I dagens Dagens Næringsliv (29.juni) prøver en rekke eksperter å spå om utviklingen i boligprisene fremover. Dette er en ytterst vanskelig øvelse, spesielt i perioder uten en klar trend. Vi har dårlige modeller for å forklare hva som påvirker boligprisene på kort sikt, og det vil alltid komme nye sjokk som vil føre til at resultatet vil…
-
Boligsparing for ungdom virker ikke
Atikkelen under sto på trykk i DN, 14. juni 2010. Boligsparing for ungdom (BSU) er til ugunst for unge boligkjøpere hvis ordningen brukes av mange og øker boligsparingen mye, og den er usosial dersom kun få, ressurssterke benytter seg av ordningen, skriver doktorgradsstudent Are Oust. BSU er et forsøk på å subsidiere unge boligkjøpere slik…
-
BSU bør avvikles!
Sverre Juul-Hansen og Henrik Aarstad hadde en gjestekronikk i DN 21. mai, og de har vært så snille at de har latt oss legge ut deres kronikk her. De er sisteårs studenter ved Industriell Økonomi og Teknologiledelse ved NTNU Høyres skattepolitiske talsmann Gunnar Gundersen uttaler til DN.no den 3. mars at høyere egenkapitalskrav for boligkjøpere…
-
Pengebruk i revidert
FrP sin finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein mener Regjeringen gjennom revidert budsjett gir inntrykk av at de mener Norge er et fattig land. men… “Det er bedre å tro at en er litt fattigere enn hva en er og våkne opp med litt penger til overs, enn å tro at en er rik og våkne opp…
-
Reddet av markedet
Journalistens favorittbilde på markedet har de siste dagene vært blodjagende ulver. Markedet blir fremstilt som jaktende udyr som går til angrep på det svakeste byttet i flokken, et bytte som denne gangen tilfeldigvis var Hellas. Markedet er ikke blodjagende ulver, de er ei gammel bestemor som har satt alle sparepengene sine i banken, for så…
-
Kommunal eiendomsskatt
Lars Ivar Nysterud har gjennom sin masteravhandling tatt for seg spørsmålet om kommunal eiendomsskatt og taksering. Lars Ivar fant at i Kragerø har fritidsboliger blitt taksert til en lavere verdi i forhold til markedsverdi enn hva normale boliger har blitt. Denne tendensen skyldes nok at fritidsboligene som har blitt omsatt i perioden generelt har vært…
-
Regel for velstandsvekst
I sin kommentar ”Regel for velstandsvekst”, DN 22.april, skriver Espen Henriksen at det finnes to hovedargumenter for Handlingsregelen: 1. Nivåargumentet Om vi bruker mer enn realavkastningen vil fondet bli brukt opp, slik at fremtidige generasjoner ikke får nytte av den pengegaven oljen er. 2. Vekstargumentet For aggressiv bruk av oljepenger vil skade vekstraten i økonomien,…
-
Hjernevask: Økonomisk vekst og miljø
I en kort kommentar i DN 20.april skriver talskvinne for Miljøpartiet De grønne, Hanna E. Marcussen: ”Den økonomiske veksttvangen står i veien for å utvikle et samfunn som også er bærekraftig – økonomisk, økologisk og sosialt.” Jeg mener at denne typen uttalelser om at ønsker å fjerne den økonomiske veksten på grunn av miljøet bunner…