Boligskatten: Hopp i det!


Denne artikkelen ble først publisert i na24 14. august 2006, men det er få ting som har endret seg siden den gang.

Er det klin umulig å få gjennomført en fornuftig boligbeskatning her i landet – og så bruke skatteinntektene herfra til å kutte andre skatter og avgifter? Så godt som alle økonomer som spørres, mener at en rimelig boligskatt som kan finansiere andre skattekutt er en utmerket ide. Men fra politisk hold gis det ikke håp.

Høyresiden, som for et par år siden avskaffet en upopulær skatt som få forsto, avviser alle forslag. De ligger som gjedda i sivet og venter på at venstresiden vil si at det kanskje kan være smart med boligskatt. Venstresiden, som var mot fjerningen av boligskatten, vet at det dummeste de kan gjøre, er å si at en ny boligskatt må vurderes. Derfor knertet Aps statsminister og SVs finansminister ned Senterpartiets høyttenkende Per Olaf Lundteigen. Tak for rentefradrag på lån over to millioner kroner pr. person var ingen vinnersak.

Tull
Dessuten var forslaget dårlig. Det går ikke til roten av problemet med dagens boligbeskatning. Det ville skape nye problemer, særlig for dem som har lånt penger for å investere i aksjer og annen eiendom en egen bolig og som beskattes av inntektene av disse investeringene. De må selvsagt få fradrag for renteutgiftene.

Videre vil et rentetak på to millioner knapt nok ha noen økonomisk betydning. Svært få familier har mer enn fire millioner kroner i gjeld – og selv de som har seks millioner ville få en økt skatt tilsvarende en renteoppgang på knapt 0,5 prosentpoeng. Innstrammingseffekten vil knapt være synlig. Angrepene mot forslaget, at dette var dypt usosialt og ville ødelegge økonomien til småbarnsfamilier i byene er selvsagt også bare tull. De som ikke tåler en renteoppgang på 0,5 prosentpoeng, har dessuten et stort økonomisk problem uansett – når rentenivået i dag bare er litt høyere enn det laveste vi har hatt noen gang.

Hvorfor skatt på bolig?
Prinsippet er enkelt: Vårt skattesystem har alltid sett på boligen som en kapitalgjenstand, enten du bor i den selv eller ikke. Leier du ut en bolig du eier, må du betale skatt på husleien du tjener. Samtidig får du fradrag for utgiftene til vedlikehold og rentekostnadene. Bor du i boligen selv, beregnet vi inntil nylig en «fordel av å bo i egen bolig». Det er den beregnede, netto husleien du sparer på å bo i egen bolig. Du fikk derfor fradrag for renteutgiftene. Når den beregnede inntekten av egen bolig er fjernet, faller hele begrunnelsen for å beholde rentefradraget for boliglån bort! Du får ikke fradrag for andre utgifter, som kjøp av melk eller bil.

Dagens ordning er altså helt ulogisk, og den har flere uheldige effekter. Samfunnet subsidierer investeringer i bolig. Boligbyggingen blir høyere enn samfunnet egentlig er tjent med fordi vi stiller mindre krav til nytten av slike investeringer enn andre, hvor avkastningen blir beskattet. Deler av oppgangen i boligprisene i det siste, skyldes utvilsomt bortfallet av boligskatten. For å balansere økonomien, blir rentene høyere enn nødvendig, til skade for bedrifter og kommuner. Og så er dagens ordning urettferdig. Den fører til at de som har dyre boliger betaler mindre skatt enn de som leier bolig eller har en mindre bolig. Dette er det ingen logikk i.

Det største problemet med den gamle ordningen var nok at likningstakstene på boligene ikke samsvarte med markedsverdien. Like boliger fikk svært forskjellig takst og boligskatt. Det var ikke bra. Dessuten var den gjennomsnittlige taksten så lav, at skatteinntektene samlet sett ble lave og det var «billig» og fjerne den upopulære skatten.

Disse argumentene er altså økonomer flest helt enige i. De fleste andre land har klart dette mye bedre. Men vi har problemer med å overtale politikere og trolig enda større problemer med folket. Hvorfor? Jeg tror ikke vi har prøvd skikkelig, og vi har ikke forklart konsekvensene godt nok.

Bedre skattesystem
La oss si at vi bestemmer oss for at vi i løpet av for eksempel fem eller ti år innførte en normal boligskatt. 2,5 prosent beregnet boliginntekt er kanskje greit, den gir en skatt på 0,7 prosent av boligens verdi (28 prosent skatt på 2,5 prosent). Da kan vi bruke disse inntektene til å kutte andre skatter eller avgifter svært mye.

Tar vi skatten på lønn, kan skattesatsen kuttes med opp mot fire prosentpoeng, for eksempel fra 35 prosent til 31 prosent. Det ville være det største skattekuttet på lønn noen gang! Skattesystemet vårt ville blitt mye bedre. Det ville oppfordre folk til å jobbe mer i stedet for å overinvestere i dyre boliger. Rentenivået ville bli lavere enn uten boligskatt. Vi kan enkelt innføre noen skjermingsordninger for pensjonister og andre dersom de sitter en meget dyr bolig, men har lave inntekter.

Det tror du ikke på, sier du vel. Politikerne kommer bare til å innføre boligskatten og la være å kutte andre skatter. Men vi har faktisk klart å gjennomføre store oppryddinger i skattesystemet tidligere, uten at skattenivået har økt. Marginalskatter er kuttet dramatisk – mot at fradrag er fjernet.

Høyresiden har nøkkelen
Politikerne på høyresiden er de som har tenkt mest på saken, og de vet at økonomene har helt rett. Nå burde de manne seg opp og gå til venstresiden og tilby hele pakken. Vi aksepterer en boligskatt mot at lønnskatten kuttes like mye. Etterpå vil venstresiden ha alt å tape på å gå fra kompromisset.

Mens rikspolitikerne nøler, ser det ut til at kommunene må ta jobben ved å innføre en reell eiendomsbeskatning i stedet. Det er bra fordi kommunene trolig er flinkere til å få satt likningstakstene i nærheten av markedsprisene, men det kan føre til uheldige forskjeller mellom kommunene. Dessuten blir det vanskeligere å se de lokale eiendomsskattene i sammenheng med skattekutt på lønn.

Kommunal eiendomsskatt kan faktisk være hullet i Soria Moria-erklæringens løfte om ikke å øke statens skatter.

Det er mulig det er akkurat det høyresiden ønsker skal skje, slik at den kan banke venstresiden ved neste valg, men for landet synes jeg det er en meget dårlig strategi.

Si fra til en politiker du kjenner, du også!

PS.
Jeg vil samtidig kutte hardt i dokumentavgiften. Jeg mener formuesskatten burde fjernes – og om den ikke fjernes at satsene senkes og bolig behandles likt med annen kapital.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *