Oekonomi.no

Tax free

For de av oss som ikke liker ubegrunnede vridninger i økonomien er det et par områder som virkelig blinker som fyrtårn. Subsidiert kraft for kraftkrevende industri og landbruksstøtte for å produsere tomater i Norge er noe jeg helt klart kunne klare meg uten. En annen vridning som de fleste av oss benytter så snart vi får sjansen er ‘tax free’, best kjent som «kvoten».

Kort fortalt betyr kvoten at man kan ta med seg en viss mengde alkohol og tobakk inn i landet uten å betale toll hvis man har vært utenfor grensen i minst 24 timer. Man kan dessuten på stort sett alle flyplasser og ferger i utenriksfart kjøpe alkohol og tobakk uten å betale merverdiavgift eller andre avgifter også ved ankomst.

Hva er så rasjonalet bak dette? Gudene vet, det kan tenkes at det ligger noe historisk bak, at man skulle kunne ta med seg fremmede smaker de få gangene man fikk anledning til å besøke andre land? (Hvis noen vet hvordan tax-free oppstod er jeg svært interessert i å vite det). Uansett, den personlige gevinsten og samfunnsgevinsten av den kulturutvekslingen som kommer fra en litersflaske Absolut og en kartong med Marlboros kjøpt i et annet land (eller ankomsthallen på Gardermoen) er heller begrenset. Sannsynligvis er den eneste grunnen til at ordningen eksisterer at den er politisk umulig å fjerne.

Hva er så problemet? Det jeg personlig har størst problemer med personlig er den implisitte subsidieringen av en næring som i utgangspunktet allerede skatter alt for lite av forurensingen sin – flytrafikken. Framtiden i våre hender har regnet ut at kvoten fort finansierer hele billettprisen for en billig tur til Europa. Deretter kommer fordelingseffekten, de som reiser mest (og dermed kan dra oftest nytte av tax-free) er stort sett folk med høy inntekt.

Alternativet er enkelt, gitt at dagens avgifter på alkohol og tobakk er på riktig nivå så kan man fjerne kvoten. Til gjengjeld senker man prisene på varer kjøpt i Norge tilsvarende slik at skattene blir riktige (dvs at marginalskatten er lik marginalkostnaden for samfunnet, spesielt i form av helseutgifter). I tillegg viderefører man muligheten for forenklet fortolling slik at man kan ta med varer hjem som ikke er tilgjengelig i Norge.

NB! Undertegnede reiser mye og har spart mange tusen på kvoten i forhold til polet opp gjennom årene. Ingen skjult egeninteresse her.

Erlend Reigstad

7 kommentarer til “Tax free”

  2. Man betaler ikke toll på alkohol og tobakk kjøpt i Norge (ikke beskyttelsestoll i alle fall). Man betaler skatt i form av merverdiavgift og skatt for de negative eksternalitetene (typisk: at andre må betale behandling av lungekreft over skatteseddelen). Dersom skatten for de negative eksternalitetene er satt riktig så skaper det en vridning å fjerne den, ja.

    Merverdiavgift er forsåvidt vridende den også, men her er det verre (mer vridende) å ha ulike mva-satser for samme produkt. Dessuten, dersom staten trenger inntektene er ikke alternativet å fjerne den men å innføre en annen skatt eller å kappe på tjenestetilbudet.

  3. Vi ser for oss at lavere skatt er bra for økonomien. Grunnen til dette er at høyere skatter generelt skaperfeil priser og dermed mer inneffektive markedsløsninger.

    Det vi da diskuterer er en situasjon hvor vi går fra korrekte priser til å sette inn en skattekile som skaper feil priser.

    I virkeligheten så er ikke situasjonen så enkel. Samfunnet er fult av skatter, avgifter og andre elementer som skaper feilprising. Dermed kan vi ikke kun vurdere hva som skjer om skattenivået generelt skjerpes, vi må også vurdere om skatteendringen fører med seg mer eller mindre vridning mellom forskjellige varer og løsninger.

    Om vi har forskjeller i skattenivået så har vi ikke bare feil markedspriser, men vi har også forskjeller i hvor feil markedsprisene er. Dette medfører at vi får vridninger gjennom substitusjon som strengt tatt ikke er nødvendig. Vi har dermed en situasjon hvor et økt skattenivå på enkeltområder fører med seg økt samfunnsøkonomisk effektivitet, når det fører til riktigere prising og færre uheldige vridninger.

    Eksempler på dette kan være innføring av fordelsbeskatning på bolig, fjerning av hullene i formuesskatt og arveavgift, innføring av flere pigou-skatter og som her fjerning av tax-free. Enda bedre blir det om staten bruker de pengene en sparer på å gjøre skattene riktigere i forhold til hverandre til å senke det generelle skattenivået.

    Som økonomer, som tror på markedet, så ønsker vi færrest mulig vridninger vekk fra de prisene som gjør at markedet gir oss de samfunnsøkonomisk mest effektive allokeringene, og noen ganger så innebærer det høyere skatter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *