«Det er altså ingen grunn til at vi skal beskytte bedrifter mot denne omstillingen. Det er arbeidstagere og ikke bedriftene som må sikres mot dårlige tider; både mot lønnsfall of at denne omstillingen av arbeidskraft mellom bedrifter matcher de omstilte arbeidere til nye jobber tilpasset de kunnskaper og erfaringer arbeideren har.»
Sitatet er hentet fra Kjell Gunnar Salvanes sin kronikk i DN, 13.november.
I sin kronikk forteller Salvanes, som kanskje er Norges fremste forsker på dynamikken i arbeidsmarkedene, at det hele tiden etableres nye jobber i norsk økonomi, uavhengig av om vi er i oppgangs- eller nedgangskonjunkturer. Hvert år utgjør nye jobber omkring ti prosent av totale antall jobber i norsk økonomi. Samtidig betyr dette at omtrent det samme antallet jobber legges ned hvert år. Dette kan selvfølgelig være skremmende for mange, men denne omstillingsaktiviteten er en grunnpilar i økonomisk vekst og velferd.
Det er altså ingen grunn til å beskytte gamle arbeidsplasser mot nedleggelse, om vi hadde lyktes i det så ville vi bare ha dempet den økonomiske veksten. Isteden må vi ta godt vare på arbeidstakerne, spesielt i nedgangskonjunkturer da arbeidsplassene blir lagt ned fortere en nye etableres, og når hjørnesteinsbedrifter blir lagt ned. Vi vet at når mange arbeidsplasser blir lagt ned samtidig, slik at arbeidstakerne blir stående lengre uten jobb, så vil færre klare å komme seg tilbake i jobb fordi de opplever et kompetansetap. I tillegg til en sjenerøs arbeidsledighetstrygd må vi god grunnutdanning og gode muligheter for etterutdanning og kompetansehevning ved tap av arbeidsplassen.
Tidligere kommentarer om temaet:
Ett kommentar til “Industridød gir vekst og velstand”
[…] og sysselsetningen har falt mer enn arbeidsledigheten har steget. Ut i fra fleksibiliteten i den norske arbeidsstyrken og det sikkerhetsnettet vi faktisk har for arbeidsledige i Norge tyder mye på at myndighetene tok […]