Norges Bank valgte i dag nok en gang å senke styringsrenten, denne gangen med 0,25 prosent til 1,25 prosent. Vi setter igjen rekord i lave styringsrenter, den laveste styringsrenten vi hadde på 1900-tallet var 2,5 prosent. Hovedbegrunnelsen til Norges bank ligger, slik som den skal i følge forskriften, i at de forventer at inflasjonen er på vei under målet. Likevel er de vanskelig og ikke høre hva de sier om kronekursen og hensynet til konkurranseutsatt industri.

Den underliggende prisveksten ligger i dag på 2,8 prosent (Norges bank benytter seg av KPIXE), de andre inflasjonsindikatorene ligger noe høyere. Dette er høyere enn målet, men veien til inflasjonen fra konjunkturene er lang. Dette ser det ut som om Norges Bank har fått med seg, men veien til inflasjon fra renten er i alle fall ikke noe kortere, den er heller lengre. En skulle tro at rentekutt på 4,5 i løpet av de siste 10 måneden også skulle ha en virkning. En kan også stille seg spørsmålet om hvor stor effekt en endring i renten fra 1,5 prosent til 1,25 prosent har på inflasjonen. Tidligere har Norges Bank uttalt at slike endringer i renten først og fremst har betydning for kronekursen.

Samtidig som Norges Bank senker renten i frykt for renteforskjeller, krysser de fingrene for at det skal eksistere en form for ricardiansk ekvivalens i forhold til renten blant husstandene. Det vi vet om ricardiansk ekvivalens er at er at den bare holder delvis for finanspolitikken, at den da skal virke i forhold til renteforventningene er vel mer tvilsom. Likevel sier Norges Bank også denne gangen at husstandene må regne med en rente på huslånene sine som er omtrent det dobbelte av hva de får låne til i dag. Om ikke husstandene tror på dette vil Norges Banks rentesetting få betydning for boligprisene og den økonomiske veksten.

Norges Bank prøver å hjelpe konkurranseutsatt industri nå, mens de egentlig skulle ha hjulpet den ved å holde en høyere rente i oppgangskonjunkturen vi har bak oss. Likevel så kan det sies at konkurranseutsatt industri vil få det tøft ettersom Europa gjør det dårligere enn forventet. Samtidig ser det ut som om Norge og hjemmemarkedet gjør det bedre enn ventet, 120.000 AKU ledige er ikke noe å bli skremt av, og alt tyder på at lønnsveksten i mange sektorer vil være god. Vi går mot en situasjon hvor det ene foten er varm og den andre er kald, og likevel påstår Norges Bank at rentesettingen deres de siste årene har vært riktig.

Norges Bank forventer at inflasjonen skal være tilbake til målet i 2012, og være under målet i 2010 (1,75%) og 2011 (2,25%). Ut i fra denne prognosen, er det vanskelig å si at hva Norges Bank gjør er direkte feil ut i fra at vi har et inflasjonsmål, men det er ingen tvil om at det Norges Bank nå gjør innebærer stor risiko. Ingen vet egentlig hvor dette bærer. Vi er en del av et av verdenshistoriens største pengepolitiske eksperimenter, Norge har råd til å stå på siden av dette eksperimentet, men Norges Bank velger å delta mer den risikoen det har for lavere økonomisk vekst og større arbeidsledighet i fremtiden. I det minste valgte Norges Bank å oppjustere rentebanen.