Statens Pensjonsfond –Utland har utelukket 25 selskaper fordi disse ifølge rapporter bryter menneskerettighetene, står ansvarlig for miljøskader eller lager våpentyper Norge ikke ønsker å støtte. Christian Tybring-Gjedde i Fremskrittspartiet sier til Finansavisen 18.01 at regjeringen praktiserer reglene for fondet for strengt og kaller det for tukling med markedsmekanismene og etikkimperialisme.

I tillegg til Tybring-Gjeddes kommentar til håndteringen av fondets etiske reglement, så har det kommet flere kommentarer blant annet i Finansavisen 17.01 om at ren samvittighet koster milliarder. Vi har sett at det ligger en kostnad på det å selge seg ut av aksjer som en ellers av rene profittmaksimerende hensyn ville hatt med i bedriften og det å ha en etisk målsetning i seg selv har en kostnad, både ved at en må gjennomgå bedriftene på en helt annen måte enn hva en ellers har måttet og ved en viss ekstrakostnad ved det aktive eierskapet.

Det er ikke slik at markedene av seg selv nødvendigvis gir de resultatene som vi ønsker oss. Innenfor landets grenser skal politikerne rette opp i disse markedssviktene ved hjelp av pigou-skatter, reguleringer og forbud. Men hvordan skal en løse situasjonen når vi som nasjon velger å investere i markeder som vi ikke har kontroll over?

Som representanter for befolkningen hører det til politikernes oppgaver å ta stilling til hvilken investeringsstrategi fondet skal ha. Målet til fondet må være å maksimere befolkningens nytte av investeringene. Noen vil kun bry seg om hvilken avkastning fondet gir, andre vil bare bry seg om hvilke bedrifter vi investerer i, mens de fleste av oss vil antageligvis bry oss litt om begge deler. Ettersom vi ikke har fått pengene utdelt og dermed ikke selv kan velge hvordan en skal investere, så må det bli en politisk beslutning. Derfor er det bra at Tybring-Gjedde går ut og sier hva som er viktig for han og FrP i forhold til fondets investeringsstrategi.

Bedriftene vi investerer i kan operere under helt andre regler enn det vi selv ville ha underlagt dem om vi hadde hatt muligheten. Da kan det være at vi som nasjon vil velge at oljefondet lar være å investere i noen av selskapene og at vi benytter oss av eiermakt for å oppfordre til etisk bevissthet i andre. Det er ikke sikkert at det vil gi de store virkningene, og det vil nok være en del kostnader knyttet til dette, i alle fall på kort sikt.

Det er ikke slik at vi uansett og uten tankevirksomhet skal akseptere alle resultater som markedet gir under ethvert reguleringsregime. Om en er uenig i regimet bedriften fungerer under, så er det rimelig at en tar hensyn til dette i forhold til sine investeringer. Det er ikke tukling med markedsmekanismene eller etikkimperialisme av den grunn og om vi taper noe i kroner og øre spiller egentlig ikke noen rolle så lenge nytten vår ved investeringene øker.