Vi har fått en meget velkommen debatt om skatter og effektivisering i Norge. Flere av Norges dyktigste professorer har kastet seg inn i debatten med gode innspill. Også Hegnar prøver å være med på debatten. Han vil at en skal si hvilke skatter en ønsker å øke, men der har han misforstått, det viktige er å si hvilket effektivitetstiltak vi kan gjennomføre isteden.

Økt bruk av oljepenger har alt for lenge fått lov til å stå som alternativet til upopulære offentlige tiltak som boligskatt, veiprising, fjerning av afp-ordningen og rett pris på energi. Om en ikke tyr til tiltak av denne typen så har vi bare to alternativer: dårligere offentlige tjenester eller høyere skatter for middelklassen.

Derfor er det farlig å si for bastant at en ikke skal røre skattene, selv om vi mener at det er andre tiltak som er bedre. Om vi får synliggjort at alternativet til de upopulære ordningene er økte skatter og ikke økt oljepengebruk så har vi kommet langt. Da kan det være at vi får til å gjennomføre ordninger som er upopulære, men som til syvende og sist vil være til beste for alle.

Det kan fort hende at det Guttorm Schjelderup skrev i DN 14.01 stemmer, at vi trenger akutte kriser for å få til offentlige reformer. Der er ikke Norge enda. Derfor så kan det være at FrP-spøkelse fortsatt kommer til å være for stort, og at politikerne satser på at oljepengene kommer til å redde de offentlige tjenestene. Det kommer de selvfølgelig ikke til å gjøre, så da får vi vel bare vente på krisen isteden.