Norges Bank fintuner renten, men ønsker ikke å fjerne 1000-lappen fordi 500-lappen også har høy valør. Her må noen ha hatt en dårlig dag på jobben!

Institusjonelt så har Norges Bank to hovedoppgaver, de skal styre pengemengden og de skal trykke fysiske penger. I rentesettingen styrer Norges Bank etter et fleksibelt inflasjonsmål. Norges Bank prøver å fintune inflasjonen frem i tid ved å treffe på tidspunktet hvor renten skal økes eller senkes med et kvart prosentprosent. Denne styringen er ekstremt vanskelig, og Norges Bank bommer på målet mer eller mindre konstant. I tillegg så er den faktiske verdien av å oppnå målet usikker når vi tar hensyn til kostnadene. Men Norges Bank prøver.

Men når det kommer til fjerning av 1000-lappen så skriver Siv Meisingseth i en e-post til VG at hverken Økokrim eller Finanstilsynet kan påvise klare sammenhenger mellom kriminalitet og bruk av 1000-lappen. Økokrim, Finansforbundet og Finanstilsynet har alle sagt at de ønsker at 1000-lappen skal fjernes under den begrunnelsen at de tror at seddelen brukes usedvanlig mye av kriminelle som betaling i svarte oppgjør, narkotikaomsetning og valutasmugling.

”Vi ser ikke at vi legger til rette for kriminelle transaksjoner ved å beholde tusenlappen. Hvis vi skal tenke i de banene, så måtte vi eventuelt trekke tilbake både 500 lappen og tusenlappen, de har begge høye valører.” skriver Meisingseth i Norges Bank. Videre har Norges Bank tidligere i sitt høringssvar til Finansdepartementet uttalt: ”Alternativt vil kriminelle kunne nytte høyvalører fra andre land, som for eksempel Euro. Euro er lett tilgjengelig, og økt bruk av Euro til verdioppbevaring eller ved kriminell aktivitet på bekostning av norske kroner vil representere en formuesoverføring fra Norge til europeiske land. Den kostnaden kan i tilfelle bli betydelig dersom tusenkrone-valøren tas ut av vår seddelrekke.”

En ting er, som Arbeiderpartiets Håkon Haugli skriver i en kommentar på e24.no, at Norges bank på prinsipielt grunnlag nok bør unnlate å argumentere med tapte renteinntekter fra den svarte økonomien samt noen tapte seignorage inntekter. Vi ønsker i tillegg å påpeke at argumentasjonene deres heller ikke henger på greip all den til Norges Bank er de små greps høye forsvarer i rentepolitikken. Mens marginale renteendringer har en ganske usikker verdi, så vet vi at selv marginale kostnadsøkninger for en bedrift vil svekke dens stilling. Dette gjelder også for bedrifter i den svarte økonomien. I beste fall kan selv en liten ekstrakostnad føre til at en velger å gå fra svart økonomi og over til hvit økonomi.

Norges Bank har selv gjort en undersøkelse i 2001 som viste at så mye som hver syvende tusenlapp som er i omløp brukes i skatteunndragelse og kriminell aktivitet. Nye begrensninger i forhold til kontantbetalinger på over 10.000 kroner blant næringsdrivende fra nyttår og utviklingen i elektroniske betalingstjenester, nettbank og kortautomater gjør at 1000-lappen stadig blir mindre viktig for den hvite økonomien. Dermed vil en fjerning av 1000-lappen klart medføre en kostnadsvridning mellom svart og hvit økonomi. Lagring og frakt av store summer svarte penger enten i Euro eller i 500 lapper har klare kostnader i forhold til lagring og frakt av 1000-lappen. Spesielt en overgang til Euro vil være kostnadsfylt. Det er også et spørsmål om kostnader ved oppdagelsesrisiko.

Vi er nok av den oppfatning at 500-lappen også kan avvikles med tiden, men fjerningen av 1000-lappen er et godt første skritt. Dette tror vi også at Norges Bank vil være enige i bare de får tenkt seg litt om.