Fem viktige benevnelser når det kommer til skatt:

Skatteplanlegging

Skatteplanlegging er lovlige handlinger som gir økonomiske fordeler. Skatteplanlegging innebærer ikke nødvendigvis at en skal betale så lave skatter som mulig, målet er at nåverdien av det eierne mottar fra selskapet etter skatt skal være så stor som mulig.

Skatteomgåelser

Skatteomgåelser er etisk tvilsomme handlinger som kan bli sosialt fordømt, og som kan gi utilsiktede økonomiske fordeler sett fra lovgiverens side.

Skatteunndragelser

Skatteunndragelser er ulovlige handlinger som er staffbare, og som kan gi urettmessige økonomiske fordeler.

Horisontal rettferdighet

Skatteytere med like stor inntekt og formue bør ha samme skattebyrde, uavhengig av hvordan inntekten og formuen er sammensatt. Av prinsippet følger at like store arbeidsinntekter, kapitalinntekter og virksonmhetsinntekter bør beskattes likt. Likeledes at alle formuestyper av samme verdi, enten det er bankinnskudd, aksjer eller eiendom og i ytterste konsekvens humankapital, bør beskattes likt

Vertikal rettferdighet

Personer med høy inntekt bør betale mer i skatt enn personer med lav inntekt.

Dette prinsippet er mer omstridt, og blir gjerne presisert med fire underprinsipper:

Minsteofferprinsippet: Skattebyrden bør fordeles slik at den totalt sett blir minst mulig. Dersom en antar at grensenytten av inntekt er avtagende, følger det at de med høy inntekt bør bære en relativt større andel av skattebyrden enn de med lav inntekt.

Nytteprinsippet: Skattebyrden bør fordeles etter den nytte skatteyterne har av den offentlige virksomheten.

Skatteevneprinsippet: Skattebyrden skal fordeles ut fra skattesubjektenes evne til å bære den. Dette trekker i retning av at nettoinntekt er et bedre skattegrunnlag enn bruttoinntekt.

Fordelingshensyn: Skatten bør innebære en omfordeling fra dem som har høy inntekt og formue til dem som har lav inntekt og formue.