LO, NHO og regjeringen inngikk i lønnsforhandlingen et forlik om AFP. Som Jens Stoltenberg sa det så betyr det at de 60 prosentene som er omfattet av AFP ordningen får en pengesekk på omtrent 600.000 når de fyller 62. I tillegg ble de enige om en overgangsordning som kompenserer for levealderjusteringen for personer som er født i 1962 eller tidligere. Til sammen så er det antatt at disse ordningene over de neste årene vil koste rundt 100 milliarder kroner.

Hvordan skal så denne regningen betales?

De rike kommer ikke til å ta regningen, selv om vi innførte skatt a lá Nero så ville vi ikke klart å få inn tilstrekkelig med penger fra dem. Så da står vi igjen med at vanlige skattebetalerer må ta støyten. Vi må betale gjennom det vi klarer å produsere, eller vi kan gå ned på mengden av  andre offentlige goder. I første omgang så kan dette høres ut som en meget dårlig deal for personer som er født etter 1962, og det kan det også være at det er. Men selv om bølla i skolegården er mektig, så har skeivdelinger en tendens til å jevnes noe mer ut over tid i et demokrati.

At de rike gamlingene skal få enda mer penger fra de unge, høres alt annet enn fornuftig ut. Derfor er det mitt tips at disse pengene i stor grad kommer til å bli tatt fra dem som har prøvd å karre dem til seg. En kan bølle og true seg til mye i et lønnsoppgjør, men det er mange statsbudsjetter fremover som kan være med å rette opp den urettferdigheten som har blitt skapt nå.

Det kan da enten gjøres ved at denne gruppen blir beskattet hardere, eller ved at denne gruppen får et dårligere offentlig tilbud fremover. Spesielt når det gjelder det siste så står AFP-vinnerne lagelig til for hugg. Hvorfor skal de som er unge i dag prioritere helsetilbudet til en gruppe som så tydelig har signaliset at de stort sett tenker på seg selv? Makten ’68-generasjonen har i politikk og næringsliv vil svekkes fort, selv om de fortsatt vil ha en del å si igjennom stemmeseddelen (men selv ikke den varer evig). I tillegg er det rett og slett en begrensning på hvilke byrder en kan legge på yngre generasjoner, om en er for grådig så kommer en til å merke det.

Hardere beskatning rettet mot ’68-generasjonen høres kanskje enda mer sannsynlig ut, og det er lettere enn det kanskje virker. Denne gruppen sitter med store boligverdier som per i dag blir beskattet meget gunstig. Det skal svært lite til for å øke beskatningen på bolig og ta inn mye av de pengene en har gitt bort i AFP. En klarer selvfølgelig ikke bare å ramme personer som er med på å dele den statlige AFP-potten, men mer boligbeskatning bør være med på å sende mye av regningen tilbake til dem som nyter fordelen.