Et av de viktigste spørsmålene innen makroøkonomifaget er hvor stor arbeidsmarkedsdynamikk en tror at det er i en økonomi. Om en tror at denne dynamikken er stor eller liten vil ha stor betydning for de politikkrådene en gir. Grunnen til dette er at arbeidsmarkedet er så viktig for verdiskapningen i samfunnet. Den økonomiske politikken er vellykket om en klarer å ha full sysselsetning, og at arbeidsstyrken hele tiden beveger seg mot mer produktive arbeidsplasser. Jo raskere en får arbeidsstyrken til å bevege seg mot mer produktive arbeidsplasser jo raskere vil den økonomiske veksten i samfunnet være, litt enkelt sagt.

Hva en tror skal til for å oppnå dette kommer altså an på hvor stor arbeidsmarkedsdynamikken er. Igjen, helt enkelt, om en tror at arbeidsmarkedsproduktiviteten er lav vil fokuset ligge på tiltak hvor en i størst mulig utstrekning beholder de arbeidsplassene en har i dag og en vil tillate lav økonomisk vekst. Tror en i stedet at arbeidsmarkedsdynamikken er høy vil en tillate høyere arbeidsledighet i perioder for å sørge for at arbeidsstyrken beveger seg til mer produktive arbeidsplasser. Med andre ord ønsker en velkommen en høyere økonomisk vekst.

Keynesiansk ledighet

Arbeidsledighet som oppstår fordi antallet som ønsker å arbeide til eksisterende lønn, er større enn antall tilbudte jobber, samtidig som bedriftene ikke får solgt alle de varene de ønsker. Kort sagt, samlet etterspørsel etter varer og tjenester er for liten til å sikre potensiell produksjon. Keynesiansk ledighet elimineres ved ekspansiv finans- eller pengepolitikk.

Klassisk ledighet

Arbeidsledighet som oppstår fordi antallet som ønsker arbeid til eksisterende lønn, er større enn antall tilbudte jobber. Kort sagt, lønnen, eller prisen på arbeid, er høyere enn det som klarerer markedet. Klassisk ledighet elimineres ved reallønnsnedgang eller produktivitetsøkning.

Vi har tre argumenter for motkonjunkturpolitikk:

1. Det keynesianske argumentet; arbeidsplassen er egentlig lønnsom, vi må bare stimulere etterspørselen i en periode. Etter hvert vil den naturlige etterspørselen ta seg opp og etterspørselsstimuleringen kan frafalle.

For at dette skal virke krever det at arbeidsplassene vil være der og at de er være lønnsomme på andre siden av lavkonjunkturen. Om arbeidsledigheten skyldes at vi snakker om en liten åpen økonomi og at arbeidsplassene ikke lengre er konkurransedyktige og heller ikke vil bli det i framtiden, da vil den typen motkonjunkturpolitikk ha lite for seg. Et typisk eksempel her kan være Norges forsøk på å beholde tekstilindustri på slutten av 1970-tallet. Selv om tekstilindustrien var en stor og gammel industri i Norge kunne ikke all verdens motkonjunkturpolitikk gjøre alle disse konkurransedyktige. Til syvende og sist førte det til høyere produktivitet i Norge at disse arbeidsplassene ble overlatt til andre land.

Tro på lav arbeidsmarkedsdynamikk vil øke bruken av denne typen motkonjunkturpolitikk i en liten åpen økonomi, men den er gjerne mer effektiv i en stor lukket økonomi med høy arbeidsmarkedsdynamikk. Da vil en hver form for tilførsel av penger i økonomien føre til høyere etterspørsel og arbeidskraften vil forflytte seg dit hvor de nye jobben skapes.

2. En kan benytte motkonjunkturpolitikk for å hindre at for mange personer blir arbeidsledige på samme tid. Tror en at arbeidsledigheten ikke er en ren konjunkturarbeidsledighet, men at den vil sette seg fast ved at mange vil støtes ut i permanent arbeidsledighet, da vil en ønske å forhindre at for mange blir arbeidsledige samtidig. Om nye arbeidsplasser skapes ganske jamt vil en stor mengde arbeidsledige på samme tid bety at de arbeidsledige risikerer å stå uten jobb i en ganske lang periode. Jo lenger en person går arbeidsledig jo mer kompetanse taper en, noe som øker risikoen for evig utstøtelse fra arbeidsmarkedet.

Jo lavere en tror at arbeidsmarkedsdynamikken er, jo mindre arbeidsledighet en tror samfunnet tåler før det begynner å hope seg opp med arbeidsledige, jo sterkere tro vil en ha på denne typen motkonjunkturtiltak.

Samtidig er det viktig at en skal slippe luften ut av ballongen. Alle de samme personene skal bli arbeidsledige, en ønsker bare å benytte lengre tid på prosessen. Det er en meget vanskelig øvelse, utføres den feil risikerer en at arbeidstakerne forblir i lite produktive arbeidsplasser fordi en ikke rakk å flytte på dem før neste lavkonjunktur eller en kan risikere at en produserer nye offentlige arbeidsplasser med lav produktivitet. I verste fall risikerer en å skade de arbeidsplassene som ellers var produktive nok til å overleve, mens en får gjort lite eller ingenting for de som jobbet i arbeidsplasser som ikke er produktive nok.

3. Myndighetene kan benytte seg av lavkonjunkturene som en periode med lave kostnader til å gjennomføre investeringer som er samfunnsøkonomisk lønnsomme og som likevel ville ha blitt gjennomført på et senere tidspunkt.

Faren med denne typen motkonjunkturpolitikk er at vi risikerer at prioriteringen blir mildere og at også samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjekter blir gjennomført. Ved tro på lav arbeidsmarkedsdynamikk så vil denne typen politikk bare ha betydning for arbeidsledigheten i den enkelte bransje som får økt sin etterspørsel direkte eller indirekte. Dette vil typisk være snakk om ganske små beløp.

Sluttkommentar

En økonom som mener at arbeidsmarkedsdynamikken er lav vil gjerne argumentere for utstrakt motkonjunkturpolitikk, men vil samtidig mene at en må bruke veldig lang tid for å fase inn oljeinntektene i økonomien, lav inflasjon og lav økonomisk vekst. Motsatt, en økonom som tror på høy arbeidsmarkedsdynamikk vil kunne tillate høy bruk av oljeinntekter til hjemlige investeringer, høy inflasjon og høy økonomisk vekst, men han vil ikke synes at motkonjunkturpolitikk er nødvendig eller fornuftig.

Vi kan så lite om arbeidsmarkedsdynamikken etter forskjellige sjokk at det må være lov til å ha forskjellige syn her. Dessverre ser vi også eksempler på økonomer som argumenterer med en virkemiddelbruk som noen ganger passer med troen på lav arbeidsmarkedsdynamikk og andre ganger passer med troen på høy arbeidsmarkedsdynamikk. Da er det lett å mistenke at det faktisk er virkemiddelbruken de er opptatt av. Igjen og igjen har vi sett at gjennomslag for slik tanker har skadet økonomien.