Hva skjer med styringsrenten? Sjefsøkonomene og markedet priser inn et par rentenedganger i løpet av 2024. Det er ganske mange variabler her, men et sentralt spørsmål er om importprisene er justert nok for å ivareta den allerede svekkede kronekursen. Hvis ikke kan det være ganske mye latent inflasjon i at prisene på importerte varer skal justeres opp, og da blir det vanskelig å senke renten. Hylekoret vil nok innvende at dette er «importert inflasjon», men dette var visst aldri noen innvending mot lave renter da vi importerte lav inflasjon fra Kina de siste 15 årene.

Hva skjer med arbeidsledigheten? Etter at denne har holdt seg svært lavt kan det hende at det oppstår strekk i laget, eksportbedrifter har gyldne tider, mens servicenæringen etter hvert må redusere arbeidsstokken en hel del. En mulig joker er kommunesektoren, vil høyere finansieringskostnader (nominelt) tilsi at også kommuner må kutte kostnader (i all hovedsak: ansatte)?

Hva skjer med lønnsoppgjøret? Et interessant spørsmål er om det kan bli problemer med å bruke frontfagsmodellen når konkurranseutsatt sektor har langt større betalingsevne enn skjermet sektor (pga svak krone). Og kommer det denne gangen ordentlig pushback fra arbeidstakerne på at reallønningene lider som følge av høy inflasjon?

Hva skjer med befolkningsutviklingen? Det er ingenting som tilsier at fødselstallene stiger vesentlig fra dagens nivå på ca 1,4 (godt under de nødvendige 2,1 for å sikre stabil befolkning). Levealder har vært stabil i mange år og da spørs det på nettoinnvandring. I det siste har det kommet mange ukrainske flyktninger, men blir de permanent? Og vil nettoinnvandring fra øvrige Øst-Europa snu til negativ når kronen har svekket seg kraftig og etterspørselen etter håndverkertjenester samtidig synker? Eller omstiller arbeidsinnvandrere seg til å i større grad ta jobber i eksportindustrien?

Hva skjer med markedene for boliger og næringsbygg? Næringsbygg har allerede tilpasset seg en ny virkelighet og verre skal det nok bli etter hvert som bygg må refinansieres med nye verdivurderinger. Boligmarkedet har trosset tyngdekraften siden finanskrisen og kan sikkert klare seg videre, så lenge arbeidsledigheten holder seg rekordlav og bankene ikke strammer inn. En joker kan være om noen banker får et medansvar for å ha lånt ut for mye penger når noen som har kjøpt på topp med maks belåning må realisere et tap som følge av reduserte lønnsinntekter. Hva skjer med byggekostnadene når entreprenørmarkedet skal konkurrere om en sterkt redusert omsetning av nybygg og rehabilitering? Vil noen av aktørene med store tomtereserver selge betydelig med tomter for å redusere gjeld? Hvis arbeidsledigheten blir betydelig høyere i skjermet enn i konkurranseutsatt sektor kan det tenkes at boligkjøperne følger arbeidsplassene ut av byene.