Vi har blitt gjort oppmerksom på at Nobelprisvinnerne Diamond, Mortensen og Pissarides søkemodell ikke bare har en god anvendelse på arbeids- og boligmarkedet slik vi tidligere har skrevet om.

Dette markedet er ekteskapsmarkedet, altså det å finne seg en partner. Etter et raskt søk fant vi en overraskende stor mengde artikler som bygger på prisvinnernes søketeori, sågar har de skrevet om dette selv (Mortensen 1988). Det overraskende er ikke at økonomer har forsket på dette, det å finne seg en god partner gir stor nytte for den enkelte og er av stor samfunnsmessig betydning. Det overraskende her er at denne forskningen ikke i større grad ble fremhevet av Nobelkomiteen.

Tenker vi på det, så ser vi fort at søketeori som dette kan passe like godt for ekteskapsmarkedet som for arbeidsmarkedet.

Når vi er ute og leter etter en partner, har vi en rekke kriterier vi ønsker oppfylt, bevisst eller ubevisst. Dette gjelder gjensidig for begge parter. Dermed oppstår det søkefriksjon og søkekostnader. Dette kan da benyttes til å forklare hvorfor noen mennesker er single i lengre perioder eller forblir det livet ut. Teorien kan også benyttes til å forklare adferd i søkeprosessen og i ekteskapet som: Hvorfor flere kvinner enn menn velger eldre partnere? Og hvorfor det er så mange som skiller seg?

Men kanskje mer interessant så kan modellen benyttes til å bedre oddsen for å bli gift, øke utkommet av ekteskapet og kvaliteten på ekteskapsmatchen:

Modellen indikerer at det er skalafordeler i ekteskapsmarkedet, altså at oddsen for å bli gift, utkomme av ekteskapet og kvaliteten i ekteskapet øker om en flytter til en større plass hvor utvalget er bedre. Modellen forteller oss også at ekstra søkeinnsats vil kunne bedre resultatet. Her snakker vi ikke nødvendigvis om å bruke ekstremt lang tid på søket, da lang søketid etter hvert kan føre til at partnere som egentlig kunne være en god match allerede er blitt opptatt, men rett og slett å ta på seg en større søkekostnad. Strengt tatt, om du påtar deg en stor søkekostnad kan du ende opp med en bedre partner enn dine kvaliteter skulle tilsi, gitt at ikke alle er villige til å ta på seg store nok søkekostnader.

Om vi hadde vært enda mer tabloide enn det vi er, så hadde vi her også kunne forklare hvordan en kan benytte modellen til å skaffe seg det vi har hørt at andre bloggere omtaler som ONS, men vi tror vi stopper her og lar det være selvstudium.