Vi har blitt gjort oppmerksom på at Nobelprisvinnerne Diamond, Mortensen og Pissarides søkemodell ikke bare har en god anvendelse på arbeids- og boligmarkedet slik vi tidligere har skrevet om.
Dette markedet er ekteskapsmarkedet, altså det å finne seg en partner. Etter et raskt søk fant vi en overraskende stor mengde artikler som bygger på prisvinnernes søketeori, sågar har de skrevet om dette selv (Mortensen 1988). Det overraskende er ikke at økonomer har forsket på dette, det å finne seg en god partner gir stor nytte for den enkelte og er av stor samfunnsmessig betydning. Det overraskende her er at denne forskningen ikke i større grad ble fremhevet av Nobelkomiteen.
Tenker vi på det, så ser vi fort at søketeori som dette kan passe like godt for ekteskapsmarkedet som for arbeidsmarkedet.
Når vi er ute og leter etter en partner, har vi en rekke kriterier vi ønsker oppfylt, bevisst eller ubevisst. Dette gjelder gjensidig for begge parter. Dermed oppstår det søkefriksjon og søkekostnader. Dette kan da benyttes til å forklare hvorfor noen mennesker er single i lengre perioder eller forblir det livet ut. Teorien kan også benyttes til å forklare adferd i søkeprosessen og i ekteskapet som: Hvorfor flere kvinner enn menn velger eldre partnere? Og hvorfor det er så mange som skiller seg?
Men kanskje mer interessant så kan modellen benyttes til å bedre oddsen for å bli gift, øke utkommet av ekteskapet og kvaliteten på ekteskapsmatchen:
Modellen indikerer at det er skalafordeler i ekteskapsmarkedet, altså at oddsen for å bli gift, utkomme av ekteskapet og kvaliteten i ekteskapet øker om en flytter til en større plass hvor utvalget er bedre. Modellen forteller oss også at ekstra søkeinnsats vil kunne bedre resultatet. Her snakker vi ikke nødvendigvis om å bruke ekstremt lang tid på søket, da lang søketid etter hvert kan føre til at partnere som egentlig kunne være en god match allerede er blitt opptatt, men rett og slett å ta på seg en større søkekostnad. Strengt tatt, om du påtar deg en stor søkekostnad kan du ende opp med en bedre partner enn dine kvaliteter skulle tilsi, gitt at ikke alle er villige til å ta på seg store nok søkekostnader.
Om vi hadde vært enda mer tabloide enn det vi er, så hadde vi her også kunne forklare hvordan en kan benytte modellen til å skaffe seg det vi har hørt at andre bloggere omtaler som ONS, men vi tror vi stopper her og lar det være selvstudium.
4 kommentarer til “Nobelprisen gir deg svaret – slik blir du gift”
Andre har nå kommentert interessen for marriage marked:
http://www.dailynorthwestern.com/northwestern-professor-dale-t-mortensen-wins-nobel-prize-in-economics-1.2361875
Ser ut som at jeg traff med 1988 artikkelen.
http://www.marginalrevolution.com/marginalrevolution/2010/10/a-prize-for-unemployment.html
Problemet innenfor søketeorien oppstår fordi det for hvert enkelt individ finnes både gode og dårlige «matcher». en god partner for et individ kan være en dårlig partner for et annet.
En «match» som virker ganske akseptabel nå kan oppløses i fremtiden, enten fordi et bedre alternativ blir tilgjengelig for en av partnerne eller fordi den informasjonen en i starten hadde om partneren kvalitet over tid viser seg å feile.
Modellen tar for seg at kvaliteten ved «matchen» kun kan bli observert etter at partene møtes. Videre tillater modellen søke innsatsen å være endogen. Single mennesker genererer altså selv hvor ofte de møter potensielle partnere.
Her blir det også foreslått at en skal ha en dating service for i ekteskapsmarkedet på samme måte som staten hjelper til i jobbmarkedet. Bedre ekteskapsmatcher ville føre til lykkeligere innbyggere og færre skilsmisser.
Var det ikke slik Cournot-Nash ogsa utviklet sine teorier (ihvertfall i populaerversjonen av historien om Nash)???
Spillteori og søketeori har visse fellestrekk i hvilke ting de anvendes på og så vidt jeg husker så referere også Mortensen til spillteori i sin 1988 artikkel.
En kan jo si det slik at alle som er spesiallister på et felt søker å besvare de spørsmålene en synes er intressant ved hjelp a de teknikkene en kan godt.
I filmen A Beautiful mind så beskriver en at Nash kommer frem til sin mest kjente matematiske modell i møte med en vakker kvinne. Forskere kan nok inspireres av så mangt, men når jeg gjennomgikk Nash sitt bevis så jeg desverre ingen tegn til innblanding fra vakre kvinner.