I for- og etterkant av fremleggelsen av neste års Statsbudsjett, på tirsdag, vil det komme flere kommentarer om hvor ekspansivt budsjettet kan og bør være. Vi hadde egentlig tenkt å skrive et innlegg om hvor vanskelig og subjektiv denne øvelsen er og at det ikke finnes gode modeller som forsvarer presisjonsnivået i de uttalelsene som vil komme. Til det er nemlig situasjonen alt for uoversiktelig og vår kunnskap om arbeidsdynamikken fremover alt for lav. Det ble isteden en bredere kommentar, hvor vi til slutt vil komme med vår egen anbefaling til finanspolitikken.
Den tradisjonelle definisjonen av en ekspansiv finanspolitikk er en økning i offentlige utgifter eller en reduksjon av skatteinkrevningen. Med kontraktiv finanspolitikk mener vi en reduksjon i statens utgifter, eller en økning av skattene. Innenfor en Keynesiansk tankegang er en ekspansiv finanspolitikk ment å stimulere etterspørselen og dermed redusere arbeidsledigheten. Vi snakker da om underskuddsbudsjettering, hvor en til gjengjeld blir nødt til å føre en kontraktiv finanspolitikk i gode tider for å rette opp statsfinansene.
I Norge, med vår store mengde oljepenger, ser vi gjerne at ekspansiv finanspolitikk og motkonjunkturpolitikk er et vikarierende motiv for å bruke penger på alskens gode tiltak. Vi bør derfor endre litt på definisjonen vi benytter på ekspansiv finanspolitikk.
Ekspansiv finanspolitikk er en høyere statlig pengebruk enn hva vekst- og nivåargumentet skulle tilsi.
Kontraktiv finanspolitikk er en lavere statlig pengebruk enn det vekst- og nivåargumentet skulle tilsi.
Vekstargumentet går ut på at en for aggressiv pengebruk vil skade vekstraten i økonomien ved at nødvendige reformer, prioriteringer og omstillinger ikke blir gjennomført.
Nivåargumentet går ut på at vi bruker mer enn realavkastningen av oljefondet og bruker dette opp, slik at fremtidige generasjoner ikke får nytte av den pengegaven oljen er.
For at det skal være rett å bedrive en ekspansiv finanspolitikk må en mene at fleksibiliteten i arbeidsmarkedet fremover kombinert med arbeidsledigheten gjør at kostnadene ved økt arbeidsledighet overstiger kostnadene ved å bryte med vekst- og nivåargumentet. Altså at en ser det som nødvendig å sette i gang dårlige investeringer og utsette nødvendige reformer eller omstillinger. Eller at en velger å ta fra fremtidige generasjoner.
Kontraktiv finanspolitikk kan nå bli forklart med at en setter til side gode økonomiske investeringer. Dette på grunn av at en tror at det vil føle til en omstillingstakt i økonomien som er høyere enn det den lave fleksibiliteten i arbeidsmarkedet og den lave arbeidsledigheten makter uten at det fører til høyere arbeidsledighet på lang sikt. Og at kostnadene av denne økte arbeidsledigheten er høyere enn kostnaden av at gode investeringer ikke gjennomføres eller utsettes.
I Norge er arbeidsledigheten verken spesielt høy eller spesielt lav. Det er heller ingenting som tyder på at arbeidsmarkedsfleksibiliteten akkurat nå er ekstremt lav, den er vel heller relativt normal. Samtidig fører Norges Bank en ekspansiv pengepolitikk. Som en kombinasjon av dette så ser vi ingen grunn til å ta de kostnadene ved å bryte med vekst- og nivåargumentet. Samtidig ser vi at det ligger en utfordring i det at en drar med seg et kostnadsnivå fra et ekspansivt fjorårsbudsjett.
Vi anbefaler derfor en nøytral finanspolitikk, hvor staten holder seg til vekst- og nivåargumentet.
11 kommentarer til “Ekspansiv finanspolitikk”
[…] Men vi er imponert over de innstramningene regjeringen har fått til. På forhånd hadde vi anbefalt et nøytralt budsjett, nå ser det ut som vi kan være tilbake til handlingsregelen i 2012. Med regjeringens lave […]
[…] er den egentlige grunnen til at en ønsker et inflasjonsmål at en ønsker en trussel mot FrP sin ekspansive finanspolitikk. Publisert av Are Oust den 15. desember, 2010 i Aktuell kommentar, Pengepolitikk og […]
Hei
Jeg lurer på hva som skjer hvis for eksempel:
1.)Anta at myndighetene ønsker å bruke skattesystemet for å forhindre at BNP
endres. I så fall, hva kan myndighetene gjøre? Hva blir virkningen på
handelsbalansen og den offentlige budsjettbalansen? Og hvorhan kan jeg regne ut både den
totale virkningen og den isolerte virkningen av politikken.
iv) Anta at landet har en stor utenlandsgjeld, slik at myndighetene velger å bruke
finanspolitikken for å forhindre at handelsbalansen svekkes. Vis hvordan dette kan
gjøres ved å endre skattene. Hva blir virkningen på BNP?
Vis du kan forklare meg litt bedre
Takk
Hmm Mark
Sp. 1 Ekspansiv finanspolitikk
Myndighetene kan da velge en ekspansiv politikk, enten ved å senke skattene eller øke offentlige utgifter. Dette vil selvfølgelig i første omgang svekke den offentige budsjettbalansen. I andre omgang så kan det være at myndighetene ved at en klarer å holde BNP oppe gjøre at skatteinntektene holder seg og ikke synker. Eller at de synker mindre enn det de ellers vile ha gjort. Men så enkelt er det gjerne ikke, lettingen i skatter eller økningen i offentlig forbruk er gjerne høyere enn det en får igjen i økte skatteinntekter på grunn av at BNP er bedret. Vi tror typisk ikke på dynamiske skatteeffekter.
Myndighetene kan velge å benytte sitt økte konsum innenlands, men de kan ikke bestemme hvordan landets innbyggere benytter sine penger. Landets innbyggere benytter penger både fra skatteletter og noe av det offentlig forbruket vil tilfalle dem som inntekt. Landet innbyggere vil benytte noe av sitt økte konsum på varer fra utlandet. Dette vil svekke handelsbalansen.
Det skulle vel ha dekket både de direkte og de indirkte effektene.
Sp. 2 Kontraktiv finanspolitikk
Myndighetene hever skattene for å senke privat konsum. . Det kan også hjelpe å senke offentlig forbruk, men da ved at inntektene senkes. Om husholdningene konsumerer mindre så vil de ikke bare konsumere mindre av norske varer, de vil også konsumere mindre av internasjon varer. Dette vil bedre handelsbalansen. Men det vil samtidig føre til at BNP svekkes.
Sveriges regjering fører nå en mer ekspansiv finanspolitikk, hvilken påvirkning (positiv/negativ) kan dette ha for Norske bedrifter som eksporterer f.eks meieriprodukter til Sverige?
På forhånd takk for hjelpen.
Mvh
Marthe K. Salamonsen
Hei,
La oss her se bort fra at det som regel er en grunn til at et land velger å føre en ekspansiv finanspolitikk.
Når et land velger å føre en mer ekspansiv finanspolitikk så vil det øke både konsumet og investeringene i landet. Hovedpoenget med å føre den ekspansive finanspolitikken er å øke etterspørselen etter varer og tjenester produsert i hjemlandet slik at sysselsetningen bedres, men biproduktet er at noe av den økte kjøpekraften går til import. Dette svekke landets handelsbalanse.
For utlandet, Norge er utlandet i forhold til Sverige, så vil dette føre til økt eksport f.eks. av meieriprodukter.
God morgen, Are
Tusen takk for rask og informativ tilbakemelding.
Ha en fin dag!
Marthe
Hva er konsekvensene av bruken av ekspansiv finanspolitikk ut i fra dagens økonomiske situsasjon? takk for svar
I Norge i dag føres det en ekspansinv pengepolitikk gjennom pengepolitikken samtidig som arbeidsledigheten er lav, normalt høyt press press i økonomien. På samme tid så er arbeidledigheten hos våre handelspartnere høy, med svakt press.
Forskjellen mellom presset hjemme og hos handelspartnerne fører til at en rekke brdrifter i konkurranseutsatt sektor kan få problemer og ser seg nødt til å si opp ansatte. Om disse ikke finner seg annet arbeide raskt og helst i konkurranseutsatt sektor så vil dette kunne føre til svekkelse av den økonomiske veksten altså være i strid med vekstargumentet.
Problemet er at pengepolitikken er meget avhengiv av pengepolitikken ute, for det første så vil en høyere rente hjemme enn ute føre til sterkere krone noe som ikke vil hjelpe konkurranseutsatt sektor. For det andre om renten i Norge overgår transaksjonsbåndet så finnes det andre måter å låne penger på og sentralbankens renteseting vil da miste kraft.
En innstramming må derfor skje gjennom finanspolitikken.
Hei!
Rundt bankkrisen fra 1987-1992 førte Norge en kontraktiv pengepolitikk, og en stram finanspolitikk.
Ut ifra et IS/LM-perspektiv, der kontraktiv pengepolitikk skifter LM til venstre, og stram(regner med det er kontraktiv) finanspolitikk skifter IS til venstre – vil ikke resultatet være litt høyere rente, men betydelig mindre BNP?
Hvordan kan jeg gjøre greier for de gjeldende retningslinjene i den økonomiske politikken i dag?