Krisen vi nå er inne i har blitt omtalt som den verste siden den store depresjonen. Vi begynte å se de første tegnene til en gryende krise mot slutten av 2007, og ble overrasket over styrken på krisen utover høsten 2008.
I kommentaren Veien til krisen, skrev vi om de bakenforliggende forklaringene for hvorfor krisen ble så sterk som den ble.
Problemet politikere står ovenfor når en krise først er der, er at det ikke er så mye som kan gjøres for å bringe oss ut av krisen. Politikk handler i stor grad om det å gjøre ting, selv om det beste gjerne er å gjøre minst mulig. Det politikerne derimot kan gjøre er å være med å dempe ettervirkningene av krisen etter at den er over. Men på grunn av presset om at en må gjøre noe med krisen nå, ender de ofte opp med å forlenge krisen, gjøre den dypere og dermed øker de også de skadelige ettervirkningene.
Om denne krisen har lært oss noe som helst, så er det at en må være forsiktige med å drive stimulering av økonomien. Selv om det var en periode hvor det i offentlige rom virket som om alle var Keynsianere.
Så om Keynes gamle triks ikke kan redde oss, hva skal bringe oss ut av krisen?
Vi kunne sikkert ha svart Kina og India, men svaret er vel rett og slett at økonomien vil ordne opp i problemet av seg selv. Når vi er ferdige med å betale for gammel moro og økonomien har tilpasset seg så står vi igjen med en verden som ikke har sluttet å gå fremover. Det er menneskelige fremskritt som bringer verden fremover og gjør at vi får det bedre per innbygger. Disse fremskrittene vil føre til at økonomien igjen vil vokse.
Feilslått økonomisk politikk har gjort ubotelig skade, ved at det har støtt mange ut av arbeidslivet. Men for økonomien som helhet utgjør menneskelig fremgang mye mer og vi vil sakte, men sikkert, jobbe oss ut av krisen. Verden har stadig fremgang, vi kommer oss ut av den store depresjonen. Denne gangen investerer vi mye mer i humankapital og forskning.
Det finnes ingen magiske triks, for å bringe flest mulig tilbake i jobb må vi gjøre økonomien mer fleksibel og forutsigbar og tilby utdanning, arbeidsmarkedsmarkedstiltak og sikkerhetsnett for de som har mistet jobbene sine. Dette vil gjøre det enklest mulig for flest mulig å komme tilbake i jobb og gjøre livet enklere for dem og deres familier.