Journalistens favorittbilde på markedet har de siste dagene vært blodjagende ulver. Markedet blir fremstilt som jaktende udyr som går til angrep på det svakeste byttet i flokken, et bytte som denne gangen tilfeldigvis var Hellas.

Markedet er ikke blodjagende ulver, de er ei gammel bestemor som har satt alle sparepengene sine i banken, for så å finne ut at de kanskje hadde vært like trygge i madrassen. Litt for lettskremt kanskje, men det er slik gamle damer noen ganger kan være når det kommer til sparepengene sine.

Hellas har i en årrekke gått til markedet for å låne penger til sitt  eget overdrevne forbruk, og som sikkerhet har de satt at deres barn og barnebarn kommer til å betale. I flere av de kommentarene jeg har lest og hørt den siste tiden, så kan det virke som om det er rett at politikerne skal få bestemme hvor mye dagens generasjon skal få lov til å låne på fremtidige generasjoners regning.

Det markedet derimot begynte å se, var at belastiningen for fremtidige generasjoner holdt på å bli så stor at de umulig kunne klare/være villige til å betale regningen. Derfor fortalte markedet grekerne at de i alle fall måtte redusere forbruket sitt  noe om de skulle fortsette å få låne.

De greske kuttene har vært harde, men ikke hardere enn at gjelden fortsatt vil være større neste år enn det den er i dag, men gjeldsveksten har blitt tvunget under kontroll. At gjelden nå kanskje blir håndterbar kan fremtidige generasjoner takke markedet for.