I en kort kommentar i DN 20.april skriver talskvinne for Miljøpartiet De grønne, Hanna E. Marcussen:

”Den økonomiske veksttvangen står i veien for å utvikle et samfunn som også er bærekraftig – økonomisk, økologisk og sosialt.”

Jeg mener at denne typen uttalelser om at ønsker å fjerne den økonomiske veksten på grunn av miljøet bunner i mangel på kunnskap. En kan hevde at en må endre dagens resursbruk fordi den ikke er bærekraftig og at kostnaden ved denne feilaktige ressursbruken overgår den kortsiktige nytten, men en kan ikke si at en ikke ønsker økonomisk vekst som sådan.

Personer som kommer med den typen uttalelser kan umulig ha forstått hva fattigdom er, og de kan heller ikke ha forstått hva økonomisk vekst er.

En kan ikke be andre ofre noe en ikke er villig til å oppgi selv, og ingen kan få meg til å tro at de har forstått hva virkelig fattigdom i verdensmålestokk er og er villige til å akseptere et slikt liv for seg og sine. Vi klarer ikke å utrydde fattigdommen uten økonomisk vekst, selv med en kraftig befolkningsnedgang.

Heldigvis, for miljøet er det intet likhetstegn mellom økonomisk vekst og utarming av materielle ressurser. Storparten av verdens ressurser er enten menneskelige ressurser eller fornybare ressurser, en bedre forvaltning av disse vil ikke skade miljøet og det vil føre til økonomisk vekst. En vekst det vil være dumskap (ondskap) å prøve å forhindre. Økonomisk vekst handler først og fremst om bedre bruk av ressurser, teknologifremgang og økt kunnskap.

Reduksjon eller stopp i bruken av ikke-fornybare ressurser vil gi en reduksjon i den opplevde produksjonen. Derfor er det et spørsmål hvor fort bruken av disse ressursene skal avvikles. Avveiingen blir da i forhold til hvor mye vi er villige til å gi i absolutte kroner til de som er virkelige fattige i verden.

Om en ønsker å bidra til miljøet blir det viktigste å yte stor arbeidsinnsats innen aktiviteter som gir høy avkastning. Gjennom slik høy arbeidsinnsats vil en ikke bare øke sin egen mulighet til å gi, men en øker også andres produktivitet og bidrar således til den samlede økonomiske veksten. En økonomisk vekst vi er helt avhengig av for miljøet skyld.

PS.
Det viktige her er selvfølgelig økonomisk vekst per innbygger, om menneskeheten skulle dø ut ville miljøet klare seg uten økonomisk vekst. Økonomisk vekst per innbygger vil som regel gi større sikkerhet for den enkelte, noe som i neste omgang vil redusere befolkningsveksten. Det er ikke like sikkert at en befolkningsnedgang i vesten er like fornuftig, da vi da vil miste en mulig avkastning på en del humankapital og således få lavere vekst. Jeg er likevel ikke enig i at vi nødvendigvis skal ønske oss befolkningsøkning. Foreløpig ikke helt ening med Peter Wessel Zapffe her altså.

PPS.
En kan selvfølgelig fortsatt bidra til miljøet gjennom lavere forbruk, men først og fremst fordi dette vil gi større muligheter til å gi mer til fattige. En kan også kjempe for et bedre avgiftssystem med høyere miljøavgifter, samt kjempe for mindre offentlig sløsing (et godt eksempel på offentlig sløsing kan her være bygging av høyhastighetsbane).