Pengepolitikk og Ricardiansk ekvivalens?


Dn.no skriver: ”Selv om sentralbanksjef Svein Gjedrem inviterer til kjøpefest, holder nordmenn hardt på lommeboken.” Grunnen til dette utsagnet er tall fra SSB som viser at forbruket falt også i februar.

Norges Bank har et problem, de ønsker å stimulere økonomien ved hjelp av renten samtidig som de ønsker å holde renteforventningene oppe slik at lånebelastningen ikke blir for stor. Derfor holder Norges Bank renten lav, samtidig som visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad uttaler at renten kan komme opp i 9%

Om Norges Bank lykkes i å holde oppe de langsiktige renteforventingene så vil låntakerne oppfatte de lave rentene kun som en tidsforskyvning i forhold til når disse rentene skal betales. For personer som ikke er kredittrasjonert, bør ikke lave renter ha noe spesielt å si for forbruket så lenge renteforventningene holdes oppe.

Når kunnskapsnivået om pengepolitikk under et inflasjonsmål øker i befolkningen, må altså sentralbanken senke renteforventningene for å klare å stimulere økonomien. Det er kanskje noe av dette vi ser ved at både rentetoppene og rentebunnene har kommet lavere over konjunktursyklene, men denne gangen kom vi så nære nullrente at det blir vanskelig å senke renteforventningene ytterligere ved neste korsvei.

Nå er det langt fra sikkert at folk er så rasjonelle, like sannsynlig er det at befolkningen velger forbruk ut i fra hvor rike de føler seg. For øyeblikket opplever vi stor økonomisk usikkerhet knyttet til fremtiden, noe myndighetene burde vært med på å redusere, dermed er sparevalget naturlig. Fremover vil usikkerheten reduseres og konsumet vil gå opp, så får vi se om renten fremover vil få mindre å si for konsum i fremtiden.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *