Ett kommentar til “Proletariatet”

1. Monika Dillschneider sier:Da jeg flyttet til Norge for snart 17 e5r siden, var jeg se5 heildg e5 komme fra et Ed8S land. Jeg var ikke utsatt for forff8lgelse, vi hadde bare bestemt oss for at sf8nnen ve5r skulle vokse opp i hjemlandet til faren sin. Jeg har ikke angret siden, men begynner e5 skamme meg over det nye hjemlandet mitt. Asylpolitikken har mistet alle menneskelige trekk folk tvinges til e5 frivillig reise til land de ikke har noen tilknytning til; barn som er ff8dt og oppvokst her, skal sendes til hjemlandet (et paradoks i seg selv siden hjemlandet for en som er ff8dt e5 oppvokst her, er vel Norge?); enslige mindree5rige flyktninger oppbevares i asylmottak til de har (eller erkle6res for e5 ha) fylt 18 e5r, for se5 e5 sendes ut i en uviss framtid og menneskelige hensyn og barnas beste me5 vike for innvandringspolitiske hensyn. Jeg kan ikke tenke meg at det plutselig kommer strf8mmer av lykkejegere fra alle verdens kanter, dersom man behandler folk pe5 en anstendig me5te her i landet det er bare fe5 mennesker pe5 flukt for krig og forff8lgelse som har re5d til e5 komme seg hit, uansett, de fleste oppholder seg under enna verre forhold i naboland eller gjemmer seg et sted i hjemlandet.Jeg me5 si at jeg var stolt da jeg for noen e5r siden fikk mitt norske statsborgerskap i tide til ff8rste stortingsvalget som hjalp denne regjeringen til makten (med min stemme). Ne5r jeg ne5 ser hf8yredreiningen i flyktningepolitikken, har jeg mest lyst til e5 gre5te. Jeg lurer pe5 om de som bestemmer mangler all empati? Hadde de selv flyttet til landene de sender disse menneskene tilbake til og hadde de sendt barna og ungdommene sine ditt (under samme betingelser, dvs. med minimalt med penger, uten noe mottaksapparat og uten et sted e5 bo i verste fall i et land i krig? Jeg hadde i hvert fall ikke sendt min sf8nn til noen av disse stedene, selv om han ne5 er over 18 e5r gammel og voksen , men det er et skjebne som flere av kameratene hans i verste fall kan se imf8te Tenk pe5 det!