Oekonomi.no

Endret boligbeskatning

Denne morgenen kom det ut lekkasjer om at formuesbeskatningen av bolig ville endres. Partiene på høyresiden av norsk politikk fyrte seg opp, lengst gikk kanskje Høyres byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland, som fikk seg til å si at unge i etableringsfasen ville bli de store taperne med den nye boligskatten.

Det var vel få som trodde han på det, og han trodde det neppe selv heller. Når vi nå ser det endelige resultatet ser vi at han tok voldsomt feil.

Riktignok har regjeringen som mål at ligningsverdien på bolig skal komme nærmere virkelig verdi, men det er lagt inn en sikkerhetsventil slik at ligningsverdien ikke skal overstige 30% av antatt markedsverdi. I tillegg økes bunnfradraget i formuesskatten fra 470 tusen til 700 tusen. Om en er samboere eller ektepar som eier boligen sammen så kan altså dette tallet dobles.

Hvor mange i etableringsfasen har under 30% belåning på boligen sin? Heller ikke pensjonister blir rammet hardt: Boligen til et pensjonert ektepar som har en gjeldsfri bolig, men ingen annen formue, må ha en markedsverdi på 4.666.667 kroner før de må betale noe som helt i formuesskatt. Den viktigste endringen blir faktisk at byggeåret for boligen ikke lenger får betydning for ligningsverdien.

Samlet formueskatt går ned (beregnede lettelser er på 760 millioner), men den treffer bedre de som har store formuer.

Lenker

Finansdepartementets boligkalkulator.

Lenke til Finansdepartementets side om Statsbudsjettet.

Statsbudsjettet

Nasjonalbudsjettet

Atrikler som forklarer hvordan bolig er beskattet:

Beskatning av bolig, en kort gjennomgang

Leie eller eie bolig?

Skamløs urettferdighet

Are Oust

, ,
, , ,

11 kommentarer til “Endret boligbeskatning”

  3. Ligningsverdien skal fastsettes til et beløp beregnet ut fra boligens areal multiplisert med en kvadratmeterpris som er bestemt ut fra boligtype, areal, byggeår og geografisk beliggenhet. Nye boligformuesberegninger fra Statistisk Sentralbyrå skal være grunnlaget for kvadratmeterprisen. Det skal skilles mellom primærbolig og andre boliger. For primærboliger skal kvadratmeterprisen settes til 25 % av beregnet kvadratmeterpris, mens det for andre boliger (pendlerboliger og utleiebolig utenfor næring) skal gjelde en kvadratmeterpris på 40 % av beregnet kvadratmeterpris. Den såkalte sikkerhetsventilen skal beholdes slik at ligningsverdien ikke skal overstige 30 % av omsetningsverdien for primærbolig. I tillegg innføres at ligningsverdien ikke skal overstige 60 % av omsetningsverdien for andre boliger.

    De nye ligningsverdiene har bare betydning for formuesskatt. Bunnfradraget i formuesskatten skal økes til kr 700 000 (1 400 000 for ektefeller).

  5. Fortsatt skatterabatt for luksusboliger:

    http://www.dn.no/forsiden/statsbudsjettet/article1760101.ece

    Her kommer de også en kort forklaring over prossesen.

    Skjema i posten
    I løpet av neste år vil alle boligeiere motta et skjema der de må fylle ut boligens areal og alder. Resten av opplysningene som trengs for å sjablong-beregne ligningsverdien, har myndighetene allerede.

    Finansdepartementet erkjenner at ligningsverdiene ikke bare kan bli satt for lavt, men for høyt der boligens spesielle særegenheter trekker markedsprisen ned under gjennomsnittet.

    Derfor understrekes det at alle har anledning til å klage på ligningstaksten, dersom man mener den utgjør mer enn maksimalgrensen på 30 prosent av markedsverdien.

  6. BI-professor Ole Gjems-Onstad tror boligskatten skal kraftig opp fremover:

    http://e24.no/makro-og-politikk/article3319707.ece

    Han forklarer også hvorfor.

    – En investering

    Professoren peker på at det koster enorme beløp å opprette et rammeverk for den nye beskatningen. Bare i løpet av 2009 og 2010 vil skatteetaten bruke 100 millioner kroner bare for å få systemet på plass.

    – Når regjeringen likevel velger å gjøre det, er det fordi de ser på det som en investering i en ny, effektiv pengemaskin, mener Gjems-Onstad.

    Systemet vil koste Skatteetaten rundt 65 millioner kroner i 2010, før utviklingskostnadene synker til 17 millioner kroner i 2011. Deretter går den årlige kostnaden ned til 3 millioner kroner i året.

    – Denne kostnaden forblir uendret og er ikke avhengig av skattegraden. Dermed har regjeringen store, lett tilgjengelige skatteinntekter som skaper lave vridninger sammenlignet med de fleste andre skatteobjekter. Derfor er det rimelig å tro at satsen på 25 prosent vil stige.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *