Av og til kommer en over eksempler på økonomisk politikk som i beste fall er dårlig gjennomtenkt. Jeg ble bedt om å sjekke hvor mye formue en måtte ha før en som student fikk reduksjon i stipendandelen. Det jeg fant var at stipendet ble redusert fra og med en formue på 253.932 kroner. Jeg er jo blant dem som har en del tall som svever rundt i hodet, blant tallene som er der oppe er innslagspunktet for formueskatten. For 2009 skal en betale 0,4% i formueskatt for formue som overstiger 470.000 kroner.

Her må noen ha snublet i sin iver etter å sikre lik rett til utdanning. Om en har 430.000 kroner i formue, slipper en å betale ei krone formueskatt, men en mister hele studiestipendet på ca. 35.000 kroner. Jeg synes sjelden synd på personer som har formue, mer her har jeg store problemer med å forstå logikken.

Hvert år er det rundt 40.000 studenter i Norge, eller ca. hver fjerde, som får avkortet stipendet sitt, enten grunnet for høy inntekt for høy formue eller for høy formue hos ektefelle. Dette er ikke en gruppe med superrike som vi treffer bra gjennom denne ordningen, det er en gruppe som har en såpass lav inntekt at vi ikke velger å skattlegge dem så lenge de ikke er studenter. Den eneste grunnen jeg kan se til at dette blir opprettholdt er symbolpolitikk som rammer bare en liten velgergruppe. Et minstekrav bør være at begge innslagspunktene settes likt.