Motstykket til inflasjon er deflasjon. Deflasjon er en vedvarende nedgang i prisnivået, en kjøper vil få stadig mer for en gitt sum penger. Artikkelen er skrevet i sammenheng med to andre stykker, Hvorfor er inflasjon et problem? og Fordeler ved inflasjon.

1. Redusert forbruk og investeringer

Om en stadig vil få mer varer for pengene sine så kan en lett se at mange vil velge å utsette sine kjøp og investeringer. Hvorfor kjøpe i dag, når en kan få det billigere i morgen? Når færre kjøper varer og gjennomfører investeringer så vil færre bedrifter få omsatt varene sine, bedrifter vil måtte si opp personer for klare seg. Det vil bli færre penger i omløp, og vi får en negativ sirkel. Vi får negative utslag i BNP. Mye av problemet stammer fra at det er vanskelig å gi penger negativ rente, da en alltids kan velge å ha pengene som kontantbeholdning. Likevel så har vi flere eksempler hvor varer utsettes for deflasjon uten at det får avgjørende utslag i hvor mye vi kjøper av varen. Eksempler her er teknologi, mat og klær, innenfor disse tre gruppene har vi sett klare prisfall. Når kundene likevel velger å kjøpe varene kan det skyldes ren nødvendighet eller at teknologiutviklingen er så stor at det blir nødvendig.

2. Utilsiktede fordelingsvirkninger

Personer med kontanter vil være de store vinnerne, mens personer med mye gjeld vil fort komme opp i store problemer. Gjeldsbelastningen vil hele tiden bli større og større. Gjeld gir ikke den samme tvangssparingen som vi tidligere har vært vant med, og det er vanskelig for kundene og økonomien som helhet å takle denne omstillingen. Om vi har en situasjon uten rente så må lånetakeren betale et avdrag som er større enn det deflasjonsraten er på. I en vanlig lånesituasjon så vil vi si at inflasjonsdelen av renten egentlig er et avdrag, her blir det motsatt. Låntakeren må betale deflasjonsraten som blir en slags rente, det en betaler utover dette vil være som et avdrag å regne. Selv om økonomien og lånekundene klarer å tilbasse seg den nye situasjonen så må vi anta at pantet og inntektene fra pantet vil synke. Det blir rett og slett vanskelig å se at en klarer å unngå gjeldsfeller, spesielt for gjeld som ble tatt opp før situasjonen med deflasjon oppsto. I en situasjon med deflasjon er det vanskelig å se for seg at mange vil være villige til å ta på seg lån, størrelsen på renten vil rett og slett være for usikker. Uansett ser vi for oss en situasjon hvor store formuer kan bytte hender.

3. Pengepolitikken funger ikke normalt

Folk vil velge å ha pengene sine i kontanter for å hindre myndighetene i å sette negativ rente. Renten i markedet vil bli satt av deflasjonsraten og ikke av sentralbanken. Økonomien havner i en likviditetsfelle, hvor sentralbanken blir ute av stand til å stimulere økonomien. Renten ville jo i utgangspunktet være blant de viktigste virkemidlene myndighetene hadde til å stimulere privat kjøp og investeringer. Pengetrykking vil fortsatt være en mulighet, myndighetene kan bruke pengepressen og kjøpe varer og tjenester og samtidig senke skattene. I tillegg kan de kjøpe tilbake statsobligasjoner, eller tilføre økonomien penger ved å kjøpe aksjer eller obligasjoner ute i markedet. Denne pengetilførselen vil treffe kunne treffe meget ujevnt, skade valutakursen og hemme internasjonal handel. Likevel vil myndighetene klare å tilføre tilstrekkelig med penger til at prisene vil begynne å stige igjen. Det er likevel en uhyrlig vanskelig porsjoneringsjobb, vi havner lett i den andre grøfta med høy inflasjon.

4. Dårlig økonomisk dynamikk i samfunnet

Priser, lønninger og skattesatser må justeres nedover, dette er dyrt og skaper mye støy. Vi får en slags motsatt situasjon av fordeler med pengeillusjonen.

Ganske sikkert vil en situasjon med deflasjon medføre at økonomien vil krympe, vi vil være i en helt ny situasjon som ingen har planlagt for og ingen vet helt hvordan virker og hvordan en skal håndtere det. Handel og økonomisk samkvem vil minke drastisk, både innenlandsk og mellom land. Ved en situasjon hvor deflasjonen begynte å spre seg, altså ikke slik vi ser i dag hvor den begrenser seg til kun enkelte varegrupper, ville vi ganske sikkert oppleve depresjon. Likevel, systemet ville neppe bryte fullstendig sammen, økonomien ville jobbet seg ut av det. Deflasjonen ville rett og slett ikke virke raskt nok, på siden av deflasjonen går det mange mekanismer som øker produktiviteten i samfunnet. Produktivitet øker ikke kun gjennom fysiske investeringer.