I statsbudsjettet har regjeringen foreslått å endre en rekke forhold i formues- og arvebeskatningen. I hovedtrekk går endringene ut på at personer med lave formuer og lave arvebeløp får skatteletter, mens personer med store formuer i andre formuesobjekter enn rene penger vil merke økninger i skattene.
Bunnfradraget i formuesbeskatningen økes fra 350.000 til 470.000. Dette mens en øker ligningstaksten på boligeiendom med 10% og ligningstakstene på næringseiendom økes fra 25% til 40% av markedsverdien. Regjeringen fjerner også 80% regelen, som går ut på at ens persons samlede skatter ikke kan overstige 80% av en skatteyters inntekt. Formuer over en million kroner ble likevel beskattet med 0,8 prosent, men da istedenfor 1,1 prosent. I sum mener regjeringen at 110.000 færre vil betale formueskatt, mens 200.000 må betale mer i formueskatt.
På arvesiden øker innslagspunktet i arveavgiften fra 250.000 til 470.000, mens innslagspunktet for høy sats øker fra 550.000 til 800.000. Samtidig senkes satsene for lav sats fra 8 til 6 prosent for livsarvinger og 10 til 8 prosent for andre og for høy sats senkes de fra 20 til 10 prosent for livsarvinger og fra 30 til 15 prosent for andre. Det har i tillegg kommet en skjerpelse i arvereglene for ikke-børsnoterte selskaper ved at foreslår å senke rabbaten ved arv av disse.
Disse skatteendringene er smarte både økonomisk og politisk. Skatteendringene bringer oss i retning av større likebehandling av forskjellige formuestyper. Dette vil medføre færre vridninger. En har ikke kommet i mål, men et godt stykke på vei. Samtidig betyr endringene en klar lettelse av vridning mot en mer rettferdig beskatting både av formue og arv. Samtidig så er det også politisk smart ettersom regjeringen gjennom dette synliggjør at en fjerning av disse skattene i praksis vil være skattelettelser for de rike. Dette gjør det vanskeligere for opposisjonen å foreslå å fjerne disse skattetypene.
Les tidligere kommentar om formueskatten her.
Link til regjeringens side om statsbudsjettet her.
4 kommentarer til “Smarte skatteendringer”
NHO-sjefen Finn Bergersen han si hva han vil om at disse skatteendringene ikke bør komme når en er på vei inn i en lavkonjunktur. Politikerne kan ikke la være å innføre fornuftige skatteendringer selv om vi er på vei inn i en lavkonjunktur. Smarte skatteendringer vil alltid være positivt for et land og dermed for dets næringsliv. Kanskje ikke for det bestående næringslivet og dets eiere, men det er da heller ikke det som er målet. Om Bergensen er redd for kapitaltilgangen til bedriftene, så bør han heller foreslå en enda mer radikal likebehandling av de forskjellige kapitaltypene. Og om han ønsket seg konjunkturtiltak rettet mot det private næringsliv, burde han heller ha foreslått endringer i avskrivningssatsene.
Heller ikke redaktør i Finansavisen Trygve Hegnars argument holder mål. Han påsto at ettersom Norge har et estimert overskudd på 446 milliarder neste år så var endringen helt unødvendig symbolpolitikk. Norge trenger ikke pengene. Til Hegnar kan en da si at det er andre skatter en Norge heller burde redusere om en skulle bruke mer penger. Arve- og formuesbeskatningen har potensiale i seg til å bli meget fornuftige og rettferdige skatter. Vi er ikke nødvendigvis helt der enda, men regjeringens forslag er et steg i riktig retning.
Professor Terje Hansen kommenterer NHO-sjef Finn Bergesens utsagn om arveavgiften på e24.no:
http://e24.no/makro-og-politikk/article2713327.ece
NHO-sjef Finn Bergesen fortsetter å klage over økningen i formues og arveavgiften:
http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article1528252.ece?jgo=c1_re_left_5
Han påstår at økningen i disse skattene kan skape problemer for norsk næringslig i forbindelse med finanskrisen.
Om det er dette NHO-sjefen velger å fokusere på så er det meget positivt, da den faktiske betydningen for bedriftene av disse skattene er meget begrenset.
12 år og et par kriser senere gir et annet perspektiv.
Hele 80-tallet ble en omstilling fra planøkonomi til et moderne samfunn basert på markedsøkonomi.
Finanskrisen ble RødGrønn næringsfiendtlig ideologi i møtet med privat kapital. Foreslått medisin i krisetid inkluderte økt skattetrykk små- og mellomstore bedrifter på toppen av eksisterende selskapsbeskatning 20% over sammenlignbare land. Resultatet er kjent: 7.500 småbedriftseiere ble påført formuesskatt større enn hele årsoverskuddet i virksomheten.
Belastningen på næringslivet illustreres ved at andelen industribedrifter med overskudd falt fra 54 til 42%. Opprettholdt investeringsnivå med 2008 som referanse, ville ha gitt 100 flere milliarder investert innenlands.
Oljekrisen 2014 ble møtt med positive rammevilkår for næringsliv og jobbskapere. Med 100 tapte investeringsmidler i perioden før regjeringsskiftet, medførte 2013 et regimeskifte og 400 ekstra milliarder investert innenlands.
Forskjellen i politikk for investeringer i årene etter to kriser er 500 milliarder kroner. En krone investert i privat sektor har i perioden fra 2013 gitt fra en krone og 52 øre til en krone og 78 øre i form av skatt til fellesskapet.