Onsdag satte Norges Bank opp styringsrenten til 5,75%. Dette burde ikke overraske noen. Selv om pengemarkedsrenten ligger høyt i forhold til styringsrenten, så er renten lav i forhold til hva den ville ha vært med en styringsrente som vi hadde høsten 2002. Da lå styringsrenten på 7,00%.
Om Gjedrems hovedfokus hadde ligget på produksjonen, så skulle rentetoppen kommet for ett år siden. Ser en på hva sentralbanken har gjort både i det siste og ved rentebunnen høsten 2004, så ser det ut som om inflasjonen er viktigere for sentralbanken enn svingninger i produksjonen. Ut i fra det operative målet til Norges Bank, så er kanskje ikke dette rart.
“Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med første ledd rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent.”
Med et lønnsoppgjør bak oss med lønnsøkninger på over 6% og en voldsom økning i råvareprisene internasjonalt, så vil vi nok ha høy inflasjon en stund til. I denne sammenhengen er ikke renten spesielt høy.Gjedrem vet at grunnen til at sentralbanken har får i oppgave å sette styringsrenten og ikke politikerne, er at en enkelt skal kunne ta upopulære beslutninger. Gjedrem vet også at han ikke kan komme inn å redde markedet, med å sette en rente som er lavere en det den bør være. Det kunne medføre moralsk hasard senere. Det eneste Gjedrem kan gjøre er å bruke lengre tid på renteendringene, men dette vil øke den totale rentekostnaden.
Det bør likevel komme en diskusjon om hvorvidt, renten i fremtiden skal svinge så mye som det vi har sett de siste seks årene. Eller om vi kanskje skal tillate større svingninger i både produksjon og inflasjon og heller ha en mer stabil rente.
Ut i fra hvordan Gjedrem har valgt å føre rentepolitikken, så var det riktig å heve renten nå, og vi får nok en renteheving til også. Det er den sure svie som vi må tåle etter at vi lenge har opplevd den søte kløe.
9 kommentarer til “Etter den søte kløe….”
”Forskriften om pengepolitikken ble fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 29.mars 2001 med hjemmel i Lov om Norges Bank og pengevesenet § 2 tredje ledd og § 4 andre ledd:
І
§ 1.
Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Pengepolitikken skal samtidig understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting.
Norges Bank forestår den operative gjennomføringen av pengepolitikken.
Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med første ledd rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent.
Det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte midlertidige forstyrrelser.
§ 2.
Norges Bank skal jevnlig offentliggjøre de vurderingene som ligger til grunn for den operative gjennomføringen av pengepolitikken.
§ 3.
Den norske krones internasjonale verdi fastlegges på grunnlag av kursene i valutamarkedet.
§ 4.
Norges Bank gir på statens vegne de meddelelser om kursordningen som følger av deltakelse i Det internasjonale valutafond, jf. Lov om Norges Bank og pengevesenet § 25 første ledd.
ІІ
Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 6.mai 1994 nr. 0331 om den norske krones kursordning.”
Kilde: http://www.norges-bank.no , Forskrift om pengepolitikken av 29. mars 2001
Det kan jo bli en debatt om inflasjonsmålet slik situasjonen er nå.
Vi har hatt lav rente samtidig med at en sterk høykonjunktur har forløpt seg. Nå er det tegn som kan tyde på at konjunkturene har snudd, mens renten forventes å ligge på et høyere nivå enn det har gjort de siste årene. Noen kommentarer til at pengepolitikken da har vært mer ekspansiv på vei oppover i konjunkturen, og strammere når konjunkturene ser ut til å snu – særlig når man antar at pengepolitikken virker med opptil 1-3 års etterslep?
Er inflasjonsmålet egnet til å «understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting.»?
Litt uenig med deg her Are. Kostnaden med å ha en variabel rente er absolutt der, men dette kan husholdningene og investorer ta høyde for selv ved å ta opp lån med fast rente i høyere grad. Kan hende bør også en del banker for sin egen del vurdere å nekte å gi flytende rente til en del kunder men heller tilby dem en fastrente?
Inflasjonsstyring er ikke perfekt men er forutsigbart og «upopulistisk», så får vi heller tåle at man bommer litt på målet iblant.
Svar til Øystein
For det først, takk for kommentaren. For det andre, så skal vi ha en konstant debatt om hvordan pengepolitikken skal være. Den kommer nok til å være ganske så sterk en stund femover nå.
Konjunkturtoppen i konkurranseutsatt sektor, har ganske sikkert enten allerede vært eller er nært forestående, mens konjunkturtoppen i skjermet sektor heller ikke er langt unna. Som jeg skrev i innlegget så skulle vi ha begynt å senke renten for et år siden om stabilitet i produksjonen var det sentralbankstyrets mål.
Mitt poeng i innlegget, var at jeg tror at Gjedrem og resten av sentralbankstyret legger mer vekt på inflasjonen enn på produksjonsdelen i målet. Det er ikke sikkert at dette er rett i forhold til hva forskriften faktisk sier, men dette er slik de handler. Ut i fra en tankegang om å glatte konjunkturene så var renten helt klart for lav gjennom hele 2005. Og det eneste som kan forsvare den renten de valgte, er inflasjonsmålet inkludert importert deflasjon. Tre år etter har vi nådd inflasjonsmålet.
Vi hadde nådd inflasjonsmålet fortere om vi hadde hatt en enda hardere rentemedesin, men da hadde vi fått en enda større overoppheting av økonomien. Nå handler sentralbanken motsatt. De ser at inflasjonen fremover tilsier at vi trenger en høyere rente enn det vi har i dag, men en slik rente ville også føre til et brått konjunkturskift. Dermed så tar sentralbanken seg lengre tid denne gangen også. Og det er slik jeg tror sentralbanken tolker produksjonsdelen av målet.
Dette kan underbygges av en utsnitt av brev som Norges Bank sendte til Finansdepartementet angående sin tolkning av målet 27. mars 2001:
«Norges Bank legger til grunn at pengepolitikken virker med et betydelig tidsetterslep. Banken må derfor være fremoverskuende i sin rentesetting. Virkningene av renteendringer er usikre og vil variere over tid. Endringer i renten vil bli foretatt gradvis, slik at banken får anledning til å vurdere virkningene av renteendringer og annen ny informasjon om den økonomiske utviklingen. Dersom prisstigningen i en periode avviker vesentlig fra målet, vil Norges Bank sette renten med sikte på at konsumprisveksten gradvis bringes tilbake til målet. Norges Bank vil søke å unngå unødige svingninger i produksjon og etterspørsel.»
Om vi synes at dette er en riktig tålkning av målet og am målet er rett, er selvfølgelig et annent spørsmål. Og det er her debatten kommer inn. Men å endre måten renten settes på bare fordi renten begynner å bli ubehagelig høy, det er jeg helt i mot. Det ville ha ødelagt renteforventningene i lang tid fremover.
Svar til Erlend
Jeg vet ikke hvor uenig vi er. Men jeg ser gjerne en diskusjon om hvorvidt vi ser på fordelene av å ha en stabil rente opp mot fordelene av å styre etter at inflasjonen skal være veldig nært opp til 2,5 %.
Svaret på dette spørsmålet er selvfølgelig veldig avhengig av hvor dyktig vi tror at Norges Bank er til å treffe på målet. Om vi tror at Norges Bank evne til å forutse endringer i inflasjonen og sette i gang tiltak som fører oss nær målet er begrenset eller at Norges Banks tolkning av målet har begrenset nytte, så blir verdien også mer begrenset.
Jeg mener at hovedverdien av målet slik det er i dag er at det er lett kommunisere og at det norske folk ser ut til både å ha forstått og akseptert målet. Men jeg ser ikke at vi nødvendigvis taper denne forståelsen om vi lar renten svinge mindre enn det den gjør i dag.
Vanskelige mål, artikkel på dn.no
http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article1437577.ece?jgo=c1_re_right_23
Artikkelen handler om hvor vanskelig sentralbankenes jobb er i forhold til å nå inflasjonsmålet.
ENERGI- OG MATPRISER GIR INFLASJON:
Kan ikke stoppe prisvekst
http://e24.no/makro-og-politikk/article2528647.ece
Artikkel på e24.no, hvor seniorøkonom Bjørn-Erik Orskaug i DnB Nor Markets blir intervjuet. Sier noe om hvorfor sentralbanken frykter inflasjonen som kommer fra utlandet.
Masteroppgave av Jan Magne Lauritzen som omhandler hvilke parametre som bør inngå i pengepolitikken:
http://bora.nhh.no/bitstream/2330/1834/1/Lauritzen%202008.pdf
[…] 1900-tallet var 2,5 prosent. Hovedbegrunnelsen til Norges bank ligger, slik som den skal i følge forskriften, i at de forventer at inflasjonen er på vei under målet. Likevel er de vanskelig og ikke høre […]