I sin leder i Finansavisen, 31.mars, sammenligner Hegnar lønningene til fotballspillere og personer som jobber i finansbransjen. Han bruker her forballspillernes høye lønninger til å forsvare de høye lønningene i finansbransjen og delvis for toppledere ellers.

Problemet med denne sammenligningen er at begge disse arbeidsplassene skiller seg vesentlig ut i forhold til resten av Norge når det kommer til lønnsdannelsen, og vilkårene for lønnsdannelsen. Dette gjelder for så vidt ikke bare i Norge.

Verken finansbransjen eller fotballen har fri konkurranse, men har store etableringshindringer. Finansbransjen lever i en oligopolistisk tilstand, både på grunn av statlige godkjenninger/konsesjonsvilkår og på grunn av stordriftsfordeler. Det virker som om staten ser seg tjent med dette slik at det er lite som tyder på at disse strukturene vil bli brutt opp. Dette medfører at finansbransjen får bedre betalingsevne enn andre bransjer. Samtidig så er lønnsdannelsen fri og konkurransen om de beste talentene hard. Når en kombinerer disse to forholdene så får en et grunnlag for høye lønninger, alternativt bonuser/resultatdeling.

Det samme er tilfelle også i fotballen. Fotballforbundet har få rene konkurrenter, mange tilnærmede substitutter, men ingen andre som kan tilby fotball på den samme måten.

I arbeidsmarkedet ellers har vi ofte en situasjon hvor vi kan ha regulerte lønninger og/eller at vi har en monopolistisk kjøper, staten. (Monopsoni) Om det du er god til er å være sykepleier, lærer, byråkrat eller professor så er det begrenset hvem du kan tilby talentet ditt til. Staten er den eneste etterspørreren, og den betaler ikke mer enn den må. Ettersom vi her snakker om store grupper så kan det godt være at denne lønnsdannelsen er den samfunnsøkonomisk beste, men vi må ikke tro at lønningene disse talentene får står i samme forhold til verdiskapningen som det vi ser i andre sektorer. Det gjelder å ha talent innenfor de rette næringene.

Det er lite en kan gjøre med de høye lønningene innen fotball eller finansnæringen. Gruppene er så små at kostnaden ved at disse har en spesiell lønnsdannelsesprosess foreløpig er begrenset, men de som jobber i disse jobbene bør forstå at de høye lønningene delvis skyldes at de har hatt flaks. Vi som er for frie markeder bør innrømme at de ikke alltid er perfekte, ellers så skader vi bare oss selv.